BRUSSEL (VG): EU-prosessen på Island er uhyre interessant sett med nordeuropeiske øyne. Kan Island virkelig bli med i EU, de også? Og på den måten sørge for et nær sagt samlet Norden i EU?
Mye står igjen før det eventuelt blir en realitet. Først skal islendingene krangle og stemme over om de skal fortsette forhandlingene med EU om en avtale – som de i neste omgang skal ta stilling til i en folkeavstemning nummer to.
Det er langt fra sikkert at våre venner uti havet der kommer til å si ja, verken i den første eller den andre avstemningen. Men den igangsatte EU-prosessen på Sagaøya er iallfall det: Igangsatt – og dermed noe folk må ta reell stilling til.
29. august skal etter planen den første avstemningen avholdes. Hvor lang tid forhandlingene vil ta dersom det blir et ja, vet ingen. Men i Brussel håper man på en relativt rask prosess.
Først ut er Islands overlegent viktigste næring, nemlig fisk. Oppnår Island en god deal på fisk, kan det bli et kronargument for et norsk EU-ja når den tid kommer.
Overgangsordninger og den slags kan det fort bli raust med, etter det jeg hører blant byråkrater og påvirkere i EU-hovedstaden.
Dersom Island blir EU-medlem, kan de rykke inn omtrent på samme tid som et annet lite europeisk land så langt unna Island som det nesten er mulig å komme på vårt kontinent.
For nå kan lille Montenegro være først i løypa for å bli EUs 28. medlemsland.
Men verken EU eller Island har hastverk siden Island allerede er tungt integrert gjennom EØS.
For EU er det nemlig en annen «signering» som virker å overskygge andre lands forsøk på å bli en del av det europeiske fellesskapet.
I 2022, kun få dager etter den russiske fullskalainvasjonen, søkte Ukraina om medlemskap i EU. Landet fikk status som såkalt kandidatland, og i 2024 ble den formelle medlemskapsprosessen iverksatt.
Allerede i 2014 ble den såkalte assosieringsavtalen mellom Ukraina og EU undertegnet. Samme år annekterte Russland Krym-halvøya og gikk militært inn i Donbass-regionen.
På flere viktige områder er Ukraina integrert i EU allerede. Som Norge er Ukraina en del av det indre markedet. Ukrainere kan også delta i EUs utdanningsprogrammer, og fra januar i år gjelder «roam like at home» også der.
aJa bNeic Vet ikke
Men ennå gjenstår mye. Selv om president Zelenskyj ved flere anledninger har antydet at Ukraina vil gå inn i EU allerede til neste år, i 2027, blir det neppe en realitet.
Selv om EU-lederne har sagt at Ukraina kan komme inn før alle formelle krav er i orden (det diskuteres om landene kan integreres i EU i forskjellig omfang og tempo), vil ingen av toppene foreløpig garantere en gitt dato.
Én ting er den envise motstanden fra EUs aldri hvilende festbrems Viktor Orbán (det kan fort bli tidenes jubelbrus i Brussel dersom Orbán, slik målingene tyder på, ryker i det ungarske parlamentsvalget 12. april).
Noe annet er den nokså gjennomførte holdningen i de ulike medlemsstatene om at et tredjeland ikke kan «presse» seg på ved hjelp av en deadline. Det er ikke slik EU fungerer.
For Ukrainas del beskrives ofte et EU-medlemskap som et europeisk lys langt der fremme – i motsetning til det russiske mørket de nå står overfor på fjerde året hvis man tar utgangspunkt i fullskalaangrepet 23. februar 2022.
For selv om det fortsatt er en viss skepsis til EU i det som blir kalt «Europas kornkammer», spesielt øst og sør i landet, er motstanden spredt og lite organisert.
Hva så med Norge i alt dette? EØS-avtalen ligger fast, og selv om EU er irritert over norsk sendrektighet og tendenser til å se på avtalen som en litt løs meny, så er avtalen fordelaktig og relativt ukomplisert for begge sider.
En islandsk inntreden i EU vil svekke EFTA-siden (noen som husker EFTA?) i EØS, men avtalen står seg, også hvis den i praksis blir en bilateral ordning mellom Norge (samt bitte lille Liechtenstein med 40.000 innbyggere) og EU.
Og hvis det forhåpentligvis blir en reell medlemskapsdiskusjon her hjemme, så er trolig EU såpass interessert i å få med Norge at det neppe blir en langvarig forhandlingsprosess.
Og det er fortsatt seter ledige i Europaparlamentet etter britenes ulykksalige uttreden.
I likhet med Island er vi allerede dypt integrert i EUs indre marked og i EU-systemet, og det vil trolig ikke blir særlig krevende å få på plass romslige overgangsordninger for de mest sensitive områdene. Som landbruk og fisk.
Men i Brussel snakkes det lite om Norge.
Blikkene er fast rettet mot Kyiv.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

16 hours ago
2



English (US)