Vil bekrefte at Norge er et av de mest rovdyr­fient­lige landene i Europa

Skadefelling er i dag strengt regulert. Det innebærer at myndighetene kan gi tillatelse til å felle rovdyr som forårsaker vesentlig skade på beitedyr, som sau eller tamrein. Det brukes primært i akutte situasjoner, og skadefelling av store rovdyr i Norge utføres av lokale fellingslag eller Statens naturoppsyn.

Ved skadefelling skal det brukes ordinære jaktmetoder, og jegerne må forholde seg til en rekke lover og forskrift om utøvelse av jakt. Dersom andre metoder skal anvendes, eksempelvis bruk av helikopter, snøskuter, ATV osv., må dette være helt unntaksvis og da særskilt bestemt av den myndighet som har fattet vedtak om skadefelling.

Senterpartiet ønsker ifølge forslaget at dette regelverket skal liberaliseres blant annet ved at det kan brukes løs halsende hund og tekniske hjelpemidler som drone, scooter, helikopter, lys, termiske apparater osv. i ettersøkning av de store rovdyrene.

Uavhengig av forslaget iverksetter imidlertid Miljødirektoratet stadig dreping av jerv i hi med unger, et etisk uakseptabelt tiltak, noe som i april i år førte til at ei jervetispe med 2 unger ble drept i hi i Bykle. Dette kom i tillegg til at 5 jerv tidligere i år ble skutt i øvre Setesdal / Telemark hvor både snøscooter og helikopter ble tatt i bruk.

Fædrelandsvennen fulgte opp et debattinnlegg fra oss om den omfattende jakten av jerv i Setesdal i vinter med en undersøkelse. 1 124 personer svarte på dette spørsmålet fra avisen: «Er det riktig å skyte jerven i Agder? 68 % svarte nei, 27 % ja og 4 % vet ikke.

Det opplever vi som gledelig. Det samsvarer med andre undersøkelser, eksempelvis Ninas store undersøkelse; Nordmenns holdninger til store rovdyr 2010, 2017 og 2023. Det store flertallet av befolkningen er positiv til store rovdyr i naturen vår.

Under årsmøtet vårt i Arendal i vår vedtok det godt besøkte årsmøtet enstemmig en lengre uttalelse om verdien av store rovdyr i Agdernaturen, i særdeleshet jerv og gaupe. Uttalelsen tolker naturmangfoldlovens § 4 som et pålegg om å tilstrebe intakte, velfungerende økosystemer og å styrke artsmangfoldet. De store rovdyrene har da en nøkkelfunksjon i det loven legger klare føringer for mellom annet ved at de i første rekke tar syke, skadde og svake byttedyr og på den måten bidrar til sunne hjorteviltbestander. For Agders del med fylkets ansvar for to av landets 26 villreinområder, vil store rovdyr være en god alliert i arbeidet med å bedre villreinens helse.

Om forslaget fra Senterpartiet skulle bli vedtatt, vil det innebære økt jakt og svekket vern av de store rovdyrene våre som alle er sterkt eller kritisk truet (klassifisering på Norsk rødliste) med utryddelse i landet, og bekrefte at Norge er et av de mest rovdyrfientlige landene i Europa. Det vil også stå i motsetning til det vi har forpliktet oss til gjennom tilslutning til Naturavtalen; å styrke dyrelivet i landet vårt.