Vil dette hjelpe Trump i år?

4 days ago 4

Det er til sammen 287 kandidater som er nominert til årets fredspris. 208 enkeltpersoner og 79 organisasjoner.

Det er færre enn i fjor, men på linje med andre år.

Nobelkomiteen, som har som oppgave å velge ut årets vinner, har allerede rukket både sitt første og andre møte.

Det betyr at listen på 287 kandidater allerede er skåret ned, og utredningen av titalls kandidater er i gang.

På grunn av bestemmelsene i Alfred Nobels testamente må navnene på alle som nomineres holdes hemmelig i 50 år.

Den som blir nominert eller den som nominerer, er derimot ikke omfattet av samme hemmelighetsklausul. Ulike navn spres og fanges opp av medier i en rekke land.

En som ikke har lagt skjul på at han vil ha prisen, er USAs president Donald Trump – så langt uten å få den.

Artikler i internasjonale aviser eller publiseringer i sosiale medier viser at nominasjoner av president Donald Trump kommer fra amerikanske partifeller, utenlandske politikere eller regjeringer og enkelte akademikere.

Noen velger å gi ham kopi av nominasjonen direkte, som da Israels statsminister Benjamin Netanyahu overrakte sitt brev til Nobelkomiteen under en middag i Det hvite hus i fjor.

Argentinas president Javier Milei valgte å ramme inn bekreftelsen på at han også angivelig har nominert Trump, og gav den som en lunsjgave.

Jonathan Ernst / Reuters / NTB
Israels statsminister Benjamin Netanyahu
For Trumps rolle med Abraham-avtalene og etableringen av diplomatiske forbindelser mellom Israel og flere arabiske land og generell konfliktløsning i verden.
K.M. Chaudary / AP / NTB
Pakistans regjering
For Trumps hjelp med våpenhvile som ble inngått mellom India og Pakistan etter den siste konflikten om Kashmir. Men Indias statsminister Narendra Modi fastholder at Trumps påstand om at han meklet frem våpenhvilen ikke er riktig.
Kilde: Reuters/regjeringens konto på X
JOHN THYS / AFP / NTB
Kambodsjas statsminister Hun Manet
For Trumps medvirkning til våpenhvilen mellom Kambodsja og Thailand etter den siste runden med grensekonflikt i fjor sommer.
Våpenhvilen ble brutt en rekke ganger.
Kilder som fulgte forhandlingene tett, mener det er Malaysias statsminister som skal ha æren for meklingen.
Kilde: The Diplomat/Reuters/Hun Manets Facebook-konto
LUIS ROBAYO / AFP / NTB
Argentinas president Javier Milei
Overrakte Trump nominasjonen, begrunnet i Trumps generelle arbeide, innrammet i en gullramme under et besøk i Det hvite hus i oktober i fjor.
Kilde: AP
Miguel Martinez / AP / NTB
Partifellene
De republikanske kongressrepresentantene Buddy Carter, Darrell Issa, Marlin Stutzma og Andy Ogles - for Trumps bidrag til diplomatiske avtaler, deeskalering av globale konflikter og forsøk med å løse noen av verdens mest langvarige konflikter - for å få til en mer fredelige verden.
Kilde: Konti på X og kunngjøringer på representantenes hjemmesider i Kongressen.
Rashid Farivar, medlem Riksdagen
Den svenske politikeren Rashid Farivar, som representerer Sverigedemokraterna har også sendt inn en nominasjon, med begrunnelse i at Trump skaper fred gjennom styrke samt at presidenten har vist en enestående evne til å løse globale konflikter gjennom pragmatisk diplomati.
Kilde: Farivars konto på X

Vil gjerne ha prisen

Den amerikanske presidenten er svært misfornøyd med at han ennå ikke har fått prisen.

Utfallene mot Norge og Nobelkomiteen har vært mange.

«Norge, et Nato-medlem, valgte tåpelig nok å ikke gi meg Nobels fredspris. Men det betyr ingenting! Det som betyr noe, er at jeg reddet millioner av liv», skrev Trump på Truth Social 7. januar.

«Med tanke på at landet ditt besluttet å ikke gi meg Nobels fredspris for å ha stoppet åtte kriger PLUSS, føler jeg ikke lenger noen forpliktelse til å tenke utelukkende på fred, selv om det alltid vil være det dominerende hensynet, men kan nå tenke på hva som er bra og riktig for USA», lød det i en SMS fra presidenten til statsminister Jonas Gahr Støre 19. januar.

«Norge kontrollerer den fullstendig, til tross for det de sier. De liker å si at de ikke har noe å gjøre med den, men de har alt å gjøre med den», sa han i et intervju med NBC News samme dag.

De fem medlemmene i Den norske nobelkomité utnevnes av Stortinget, men er ellers fullstendig uavhengig av norske myndigheter.

USAs president Donald Trump holder frem nominasjonsbrevet til Nobels fredspris fra Argentinas president Javier Milei.

Påvirkningsforsøk

Kristian Berg-Harpviken er direktør ved Nobelinstituttet og sekretær for Nobelkomiteen.

Han sier de ikke lar seg påvirke. Og at de er rustet for å håndtere press.

– Vi følger jo med på nyhetsbildet, og det drives kampanjer for mange kandidater til fredsprisen. Det er noe vi er bevisst på. Det betyr at det er stor interesse for prisen, og at prisen betyr noe. Det opplever vi som positivt.

– Samtidig må vi være årvåkne for å fange opp det som kan være utilbørlige forsøk på å påvirke komiteen eller å plante ideer hos komiteen, sier Harpviken.

Kristian Berg Harpviken, Asle Toje, Anne Enger m.fl. sitter rundt et bord

Epsteins forsøk på Nobel-kontakt

Nobelinstituttet og Nobelkomiteen ble dratt inn i Epstein-saken gjennom tidligere komitéleder Thorbjørn Jagland.

Det kom frem at Epstein ønsket kontakt med Jagland, blant annet på grunn av hans fremtredende posisjon i Nobel-systemet.

Nobelinstituttet og den sittende Nobelkomiteen har derfor skjerpet sitt etiske regelverk og sine rutiner. Og dokumenterer langt mer.

– Vi klarer alltids å gjennomskue de mest direkte forsøkene. Det er ofte mer krevende å se at andre ting som er mye mer indirekte, også er påvirkningsforsøk. Det finnes kandidater som bruker en god del ressurser på nettopp dette, sier Harpviken.

– Det er ingen tvil om at hvert eneste år, i hvert fall i nyere historie, så har det vært flere kandidater som bruker mye ressurser på å skaffe seg mediedekning, skaffe seg omtale, holde foredrag, bli invitert til steder, hyre folk som snakker på deres vegne.

– Det må vi forholde oss til, det er en del av virkeligheten, sier Nobel-direktøren.

Andre kandidater i år

Nominasjonene som sendes til Nobelinstituttet, speiler gjerne situasjonen i verden.

Petros Karadjias / AP / NTB
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj
Den ukrainske presidenten er nominert av professor Dag Øistein Endsjø, for Zelenskyjs og Ukrainas bidrag til å bevare freden for andre europeiske demokratier. Dette gjenspeiler verdiene som Nobels fredspris står for, mener Endsjø.
Kilde: NTB
Denis Balibouse / Reuters / NTB
Francesca Albanese, FNs spesialutsending for Palestina
Den frittalende italienske juristen er nominert av både Rødts partileder Marie Sneve Martinussen (Rødt) og medlem av EU-parlamentet Matjaz Nemec.
De peker på hennes rapportering om grusomheter som ble begått under krigen i Gaza, forsvar av grunnleggende menneskerettigheter og krav om vestlige lederes plikt til å respektere folkeretten.
Kilde: NTB/NRK
Mindaugas Kulbis / AP / NTB
Maia Sandu, president i Moldova
Arild Hermstad, partileder i Miljøpartiet De Grønne, begrunner nominasjonen med presidentens kamp for demokrati, rettstat og fred.
Hermstad viser til «dokumenterte forsøk fra Russland på å påvirke valg, destabilisere Moldovas politiske system og presse landet bort fra en europeisk og demokratisk kurs», men at Sandu har møtt dette med åpenhet, vern av institusjoner og demokratiske valg.
AFP
Innbyggerne i Minneapolis
Miljøpartiet De Grønne har nominert innbyggerne i Minneapolis etter at to personer ble skutt da de viste sin motstand mot migrasjonspolitiet Ice.
– Historien viser at demokratier ikke faller over natten, men når frykt blir normalisert. Dette er hva ekte demokratisk mot ser ut som: titusenvis som møter trusler med ikkevold og omsorg for hverandre. Selve grunnmuren i fred, skriver MDG.
Kilde: NTB
JUNG YEON-JE / AFP / NTB
Folket i Sør-Korea
Sørkoreanske akademikere nominerte sine medborgere etter det mislykkede kuppet til daværende president Yoon Suk-yeol i 2024.
De viser til folkets motstand mot presidentens erklæring av unntakstilstand.
Folk slo ring rundt parlamentet for å hindre soldatene i å stenge det. Politikere tok seg deretter inn i bygningen, hvor de vedtok å oppheve unntakstilstanden.
Kilde: The Korea Times
ARIS MESSINIS / AFP / NTB
Greta Thunberg
Den svenske miljøforkjemperen er nominert i år igjen av norske stortingspolitikere.
De mener hun ikke bare fortjener fredsprisen for sin kamp for klimaet, men også for sitt engasjement for urfolk og for palestinerne på Gazastripen.
Kilde: NTB
- / AFP / NTB
Emergency Response Rooms
Lege og stortingspolitiker Marius Langballe Dalin (MDG) har nominert den sudanske grasrotbevegelsen Emergency Respose Rooms (ERR).
ERR stiller opp gjennom såkalte nabolagskomiteer med mat, strøm, hjelp og beskyttelse til sine medborgere midt i borgerkrigen og der internasjonale hjelpeorganisasjoner ikke slipper til.
Kilde: NTB/Dalins facebook-konto.

Selv om mange av temaene er de samme år for år, som nedrustning, internasjonalt samarbeid og humanitært arbeid, kommer også nye kandidater og ny tematikk opp.

De siste årene har kampanjer mot KI-styrte våpen – såkalte autonome våpensystemer – blitt foreslått til fredsprisen av blant andre norske politikere.

– Det er interessant å se at de endringene vi ser i krigføring, i former for internasjonalt samarbeid, men også utfordringer i temaene som fredsprisen historisk sett har premiert, de reflekteres på nominasjonslisten, sier direktøren.

Årets vinner blir kunngjort fredag 9. oktober. Prisen deles ut torsdag 10. desember, på det som er Alfred Nobels dødsdag.

Interessert i utenriks? Hør den siste podkasten:

Publisert 30.04.2026, kl. 17.48

Read Entire Article