Vil gjøre det lettere å droppe kompetansen til slike som Dalia: – En veldig dårlig ide

– For å få god helsehjelp, så handler det ikke bare om å ha folk til stede. Det handler om å ha folk med riktig kompetanse.

Det sier Åshild Østlyngen. Hun er fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Finnmark.

Østlyngen kaller regjeringens forslag om å fjerne det lovpålagte kravet om kompetanse i kommunehelsetjenesten for «skremmende».

Også leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, har sagt klart fra hva hun mener.

– En hinsides dårlig ide, sier hun til fagbladet Sykepleien.

– Stadig sykere pasienter

Forslaget ble lagt frem 12. mai i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for 2027.

Det kommer som følge av bemanningskrisen norske kommuner står i når det gjelder å få nok fagfolk i helsetjenesten.

– Vi mener at det er helt feil retning å gå. Kommunehelsetjenesten tar imot stadig sykere pasienter og liggetida på sykehusene er kort, sier Østlyngen.

– Da er det om å gjøre at man øker kompetansen, ikke tar den ned.

Hun mener dette er særlig viktig i distriktene. Her er det lang vei til sykehus og pasientene er prisgitt kompetansen i kommunene.

– Jeg frykter for pasientsikkerheten.

27 år gamle Dalia Munoz fra Spania støtter bekymringene. Hun har jobbet to år ved Alta omsorgssenter og har fire års sykepleierutdanning.

Dalia Munoz føler seg trygg i jobben sin som sykepleier.

Foto: Kristian Sønvisen Bye

Når NRK treffer henne står hun og doserer ut medisiner til pasientene.

Hun sier at de på skolen både har lært om medisinutregning, og ikke minst om hvordan man tolker symptomer hos pasientene.

– Når pasienter blir syke er det ikke sikkert at helsefagarbeidere eller assistenter skjønner hva som skjer. Det kan føre til at pasienten blir dårligere, sier Munoz.

Hun mener at fagutdannede sykepleiere er ekstremt viktige i kommunehelsetjenesten, hvor det ikke er lege til stede like ofte som på et sykehus.

– Hvis vi ikke er der, hva kan da skje, spør hun

Bedre handlingsrom

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier til NTB at det er en voldsom vekst i behovet helse- og omsorgstjenester.

– Samtidig får mange kommuner færre folk i arbeidsfør alder.

Partikollega og stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen fra Finnmark, utdyper overfor NRK hvorfor de vil fjerne kravet til spesifikke yrkesgrupper:

– Grunnen til at vi gjør dette er fordi man ønsker at kommunene skal få bedre handlingsrom til å kunne omstille seg i takt med det vi ser i samfunnet.

– Når du ikke har tilgang på psykologer i hele Kommune-Norge, så kan du heller ikke ha et krav som sier at alle må ha en psykolog, når det ikke er praktisk mulig.

John Helland er direktør for helse- og omsorg i Alta kommune.

Han vet hvor vanskelig det er å få tak i nok kvalifisert personell, og tror regjeringens forslag kan være en god ide.

– Det er både positive og negative sider.

Helland sier at når små kommuner ikke klarer å oppdrive psykologer eller ergoterapeuter, så er det meningsløst å gjøre kommunene til lovbrytere.

Han mener en løsning kan være å samarbeide med nabokommunene eller bruke andre fagfolk.

– Det er noe med å skulle si at du har plikt til å bruke en yrkesgruppe som ikke finnes der. Det er ikke sikkert det er den mest lure måten å løse det på, sier kommunedirektøren.

Presset økonomi

I likhet med mange andre kommuner i Norge har kommunen hans trang økonomi.

Med et merforbruk på 94 millioner styrer Alta kommune mot den beryktede Robek-lista.

Helsesektoren har fått klar beskjed om å spare.

Sykepleierforbundet frykter at kommuner med trang økonomi kan fristes til å ansette billigere yrkesgrupper, som eksempelvis å erstatte sykepleiere med helsefagarbeidere.

– Det vil føre til økte forskjeller i helsetjenestene i Norge, basert på geografi, sier Åshild Østlyngen.

– Det er selvfølgelig en fare for det, sier Helland.

Samtidig tror han ikke kommunene vil la være å ansette nødvendige yrkesgrupper, selv om lovkravet knyttet til spesifikk kompetanse fjernes.

– Jeg er ikke i tvil om at kommunene kommer til å gjøre så godt de kan likevel, sier han.

Dalia Munoz kom til Norge fordi hun synes sykepleiere her får mye ansvar, noe hun synes er spennende og givende.

I starten jobbet hun ved et vikarbyrå, men da Alta kommune tilbød henne 50.000 kroner ekstra i året for å bli fast ansatt, grep hun sjansen.

Spanjolen tror dette er veien å gå for å få flere til å velge utdanning, og til å bli i kommunene.

– Jeg tror det er en god ide å motivere folk, og gi dem gode arbeids- og lønnsvilkår, sier hun.

Forslaget skal ut på høring til sommeren.