Vil ha lovendring for å stoppe Münchausen by proxy

– Det er en svakhet at vi ikke kan ringe til helsestasjonen eller fastlegen for å høre om de er bekymra.

Det sier overlege ved barneavdelingen på Sørlandet sykehus Unni Mette Köpp.

I løpet av sine 30 år på barneavdelingen i Kristiansand har hun meldt fra om alvorlig vold mot barn flere ganger, også ved mistanke om Münchausen by proxy.

Ifølge Kripos-rapporten Alvorlig vold mot små barn er Münchausen by proxy svært vanskelig og avdekke, og det er mørketall.

Köpp har selv avdekket dette, og mener det må bli lettere for helsepersonell å hente informasjon ved mistanke om at barn blir utsatt for noe alvorlig.

Mener moren hadde Münchausen

Nylig fortalte NRK historien om Kamilla og Helene, som sier de ble ofre for en mor med Münchausen by proxy.

Blant annet ble de fortalt at de hadde allergi mot kulde, og Helene ble plassert i rullestol og fortalt at hun kunne dø.

Søstrene anmeldte moren for dette, men saken ble henlagt.

Noen leger stusset på morens oppførsel, men de fleste tok henne på ordet, forteller døtrene.

NRK har hatt flere samtaler med mor i denne saken. Hun har fått alle påstander forelagt. Hun avviser anklagene om overgrep, bevisst sykeliggjøring og trusler.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som tegnes av meg som mor og menneske.

Tillit til foreldre

– Du er aldri helt sikker, og det er ubehagelig å stå i, sier Köpp, som sitter i et nettverk for kompetanseheving mot alvorlig vold mot barn.

Hun sier hovedregelen til helsepersonell er at foreldre alltid har rett.

– De kjenner sine barn best. Derfor har vi tillit.

Men for å legge sammen «puslespillbrikkene», bør det være mulig å ta opp telefonen og snakke med fastlegen, helsestasjonen eller andre, synes hun.

– I en del tilfeller sitter vi på hver vår tue og er bekymret.

Vil endre reglene

Regjeringen jobber i dette øyeblikk med regelendringer som utvider muligheten til å dele taushetsbelagt informasjon og behandle personopplysninger.

Regelverket rundt taushetsplikten er laget for at personopplysninger ikke skal komme på avveie. Men den skal likevel kunne brytes ved mistanke om alvorlige lovbrudd.

For eksempel ved mistanke om vold i nære relasjoner.

Justisminister Astri Aas-Hansen sier til NRK at det er viktig at alle i Norge vet at de har en lovpålagt plikt til å prøve og avverge alvorlige lovbrudd.

– Hvis du mistenker alvorlig vold eller overgrep, har du plikt til å melde fra – også når du har taushetsplikt, sier hun.

– Manglende kunnskap og praktisering av dette kan føre til at alvorlig vold mot barn ikke blir avverget.

Forslaget skal være klart om få uker.

Styrke barns rettssikkerhet

Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies stiftelse forventer at regjeringens regelendringer gjør det enklere å snakke seg i mellom.

De har lenge jobbet for en praksis som gir tjenestene bedre mulighet til å dele informasjon for å forebygge vold og styrker barns rettssikkerhet i praksis.

– Taushetsplikten må ikke stå som hinder for det samarbeidet, som kan utrette og gjøre veldig mye for de aller minste sin rettssikkerhet, sier hun.

Tar tid å bli sikker

Barnelege Unni Mette Köpp sier det er tidkrevende i en allerede presset arbeidshverdag å nøste opp i saker hvor de er usikre på om en omsorgsperson har Münchausen by proxy.

Eller at de mistenker andre former for alvorlig vold.

– Jeg har brukt veldig lang tid på å lese journaler, blodprøver, alle svar veldig grundig for å føle meg så sikker som jeg kan.

Likevel har hun gjort det.

Og hun minner andre som jobber i det offentlige om at det ikke skal være nødvendig å være helt sikker.