1 week ago
27
FLESLAND (TV 2): KrF vil gi politiet mer omfattende verktøy for å bekjempe narkotikabruk i skolen. Bekymringsverdig, mener potensielle regjeringspartnere.
Publisert 24.04.2025 22:39
– I en tid hvor veldig mange andre partier tar til orde for legalisering og avkriminalisering, så går vi motsatt vei, KrFU leder Hadle Rasmus Bjuland.
I forkant av kommunevalget i 2023 gikk KrF inn for å gi politiet mer verktøy som spyttprøver i arbeidet mot narkotika, etter forslag fra KrfU. Før påske la regjeringen frem rusreformens del 2, som inkluderte nettopp hjemmel til dette.
Nå vil KrFU gå enda lenger, og får støtte av moderpartiet på landsmøtet.
Må tenkte nytt
Frem til 2021 da Politidirektoratet stanset praksisen, kunne skoler bli gjennomsøkt med hund.
Nå er forslaget fra Krfs ungdomsparti å igjen gi politiet hjemmel til narkorazziaer i norske skolegårder.
Forslaget er foreslått vedtatt på landsmøtet til KrF i helgen og innebærer at skoler som er bekymret for rusbruk i skolegården, selv kan ta kontakt med politiet.
– Vi mener at politiet spiller en nøkkelrolle i å få bukt med narkotikakriminalitet, og opprettholde forbudet mot narkotika og bruk av narkotikahunder sender et tydelig signal om at narkotika skal ut av norske skolegårder.
– Tror du forslaget om narkohunder i skolegården vil minske stigmaet rundt rusbruk?
– Jeg mener vi må ha tillit til at politiet tar gode vurderinger når de er på jobb. Hvis vi mener at narkotika skal forbys, så må vi også våge å komme med påfølgende hjemler og verktøy, sånn at politiet faktisk kan håndheve det forbudet, sier Bjuland.
Bjuland mener det likevel er behov for mer drastiske tiltak enn det politiet har i dag.
– Slagordet 'hjelp', ikke straff, blir ofte brukt av den liberale ruslobbyen. Alle er enig i det slagordet isolert sett, men når vi bryter ned materien i hva det betyr, forstår vi at det betyr at politiet skal ha sine hender bundet på ryggen. Det er jeg veldig mot.
– Mistenkeliggjøring
Forslaget faller dog ikke i like god jord hos Krfs potensielle regjeringspartnere Venstre og Høyre.
– Politidirektoratet konkluderte i 2021 med at det skulle bli slutt på narkotikahunder fordi det påvirket læringsmiljøet negativt og førte til stigmatisering. Det skal vi lytte til, sier stortingsrepresentant og medlem av helse og omsorgskomiteen for Høyre, Sandra Bruflot.
– Høyre og KrF er enige om at vi må gjøre mer for å forebygge rusbruk, men vi er imot til narkotikahunder i skolen. For oss handler dette om rettssikkerheten til elevene. Unge mennesker skal ikke utsettes for inngripende søk uten konkret mistanke, sier hun. Forslaget får heller ikke støtte av Venstre.
– Jeg er bekymret for at forslaget i det hele tatt vurderes av Krf, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik, medlem av justiskomiteen for Venstre.
– Det er ingen kunnskap som støtter opp under at mistenkeliggjøring og systematiske razziaer med hund reduserer verken narkotikabruken eller kriminaliteten blant norske ungdommer. Elever skal ikke utsettes for vilkårlig ransaking i skolen, slår Thorsvik fast.
Foreslått av Frp
Det siste samarbeidspartiet på borgerlig side, Fremskrittspartiet, fremmet derimot et lignende forslag om narkotikahunder i fjor sommer.
– Frp aksepterer ikke at skolene skal være en dopsentral, sa Sylvi Listhaug til TV 2 i september.
Forslaget møtte sterk kritikk.
Bjuland og KrFU mener likevel det er nødvendig å ta grep.
– Det har blitt gjort mange forsøk på å forebygge narkotikabruk, men når statistikken er så alvorlig som den er i dag så mener jeg vi må tenke nytt. Vi må se på nye grep for hvordan vi skal klare å få bukt med dette, sier han.
– Hvor mye narkotika brukes egentlig i norske skolegårder, siden dette tiltaket dere fokuserer på?
– Vi vet at flere skoler melder fra om dette, og vi har hatt ulike russepresidenter og elevrådsledere som har vært ute og advart i hver russetid om at det er et problem med økt narkotikabruk innen skolen og i skolealder, sier Bjuland.
– Derfor kan vi ikke si at det ikke fins i skolegården.
English (US)