Vil ha nye skattekutt i nord: – Viktig for hele Norge

2 hours ago 2

Trygve Slagsvold Vedum foreslår nye skattekutt for Nord-Troms og Finnmark for å møte stormaktskampen om Arktis.
Han mener nye skattekutt på arbeidsinntekt og næringsliv er nødvendig for å sikre tilstedeværelse og sikkerhet.
Vedum foreslår å bruke like mye som regjeringens skattelotteri på ungdom for å finansiere disse skattekuttene i neste års budsjett.

– Det er like viktig med folk i Finnmark som milliarder av kroner til forsvar. Det handler om Norges sikkerhet og beredskap, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til VG.

Regjeringen bruker 500 millioner kroner i årets statsbudsjett på finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) mye omtalte skattelotteri.

Vedum mener at Norge neste år bør bruke minst like mye på nye skattekutt for Finnmark og Nord-Troms.

Han ber nå regjeringen utrede nye skattekutt før høstens statsbudsjettforhandlinger:

– Russland, Kina og USA er veldig interesserte i Arktis. Norges strategi har hele veien vært at vi selv skal være til stede med folk, fly og båter i havet. Da trenger vi flere folk som bor og jobber i nord. Dette handler ikke om at det er synd på folk i Finnmark, sier Støres tidligere finansminister.

Vedums brev til Stoltenberg

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sendt følgende brev til sin etterfølger, Aps Jens Stoltenberg:

«Endring av skattereglene for tiltakssonen etter inspirasjon fra Svalbardskatteloven

Arktis og nordområdene får stadig større geostrategisk betydning. Klimaendringer, nye handelsruter, økt internasjonal konkurranse om naturressurser og stormaktsrivalisering gjør at Norge må være tydelig til stede i nord.

Den beste måten vi kan ta vare på vår del av Arktis, er å styrke bosettingen, lokalsamfunnene, næringslivet og infrastrukturen i nord. Økt bosetting i innsatssonen er på samme tid distriktspolitikk, næringspolitikk og sikkerhetspolitikk.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i regjering tatt grep for å gjøre det lettere å bo og leve i nord. Vi har blant annet innført gratis barnehage i innsatssonen, etablert et tillegg i barnetrygden, sørget for en betydelig forbedring av nedskrivingsordningen for studielån, styrket reisefradraget og halvert flyprisene på FOT-rutene. Senterpartiet og Arbeiderpartiet sørget også for å øke Finnmarksfradraget fra 15 500 kroner i 2021 til 30 000 kroner i 2025, og gjennom budsjettenigheten høsten 2025 ble Finnmarksfradraget økt ytterligere til 45 000 kroner.

Alt dette er eksempler på tiltak som kompenserer for avstandsutfordringer og gjør det mer attraktivt å etablere seg i nord. Når nordmenn velger å bo i innsatssonen, løfter det de unike lokalsamfunnene i landsdelen og styrker Norges evne til å hevde suverenitet i nord.

Et velfungerende og tilstedeværende politi er avgjørende for å opprettholde trygghet og kontroll på norsk territorium. Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet etablerte politiutdanning i Alta, var det et bevisst grep for å styrke rekrutteringen til politiet i nord. Det er all grunn til å forvente at studenter som får sin utdanning i regionen, i større grad blir værende og jobber i nord etter endt utdanning. Det er også en styrke for regionen at Finnmark ble gjenopprettet som egen fylkeskommune, med administrasjon og aktivitet i Vadsø.

Svalbard har et særskilt skatteregime med blant annet lavere inntektsskatt. Dette systemet er begrunnet i Svalbards spesielle forhold, men har samtidig bidratt til å sikre norsk tilstedeværelse, stabil bosetting og et robust lokalsamfunn i et område med krevende naturgitte betingelser. De samme utfordringene – og de samme nasjonale interessene – gjelder i innsatssonen. På samme måte som Svalbard- skatten bidrar til å sikre norsk bosetting i Arktis, bør innsatssonen få bedre rammevilkår for å sikre livskraftige lokalsamfunn i Nord.

Det er i dag null arbeidsgiveravgift i innsatssonen. Denne ordningen har bidratt til høyere sysselsetting og bedret konkurransekraft for bedrifter i innsatssonen, og er viktig å holde fast på. Etter hvert som flere bedrifter drives stadig mer kapitalintensivt, blir imidlertid den relative verdien av fraværet av arbeidsgiveravgift mindre. Det trengs derfor flere virkemidler for å styrke konkurransekraften til bedriftene i innsatssonen. Når vi har folk, aktivitet og beredskap i nord, står vi sterkere som nasjon. Å bedre skattevilkårene i innsatssonen er en investering i tryggheten i Norge og norsk suverenitet i nord.

Vi anmoder regjeringen om, i arbeidet med kommende statsbudsjett, å utrede en modell for lavere skatt på arbeidsinntekt og næringsinntekt i innsatssonen, slik at dette kan innføres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Regjeringen trenger budsjettpartner Senterpartiets støtte for å få flertall for statsbudsjettet. Vedum ber regjeringen komme tilbake med forslag, men mener selv det er klokt å kutte skatten på to områder: skatt på arbeidsinntekt og skatt på næringsinntekt.

Han ber regjeringen hente inspirasjon fra Svalbard, der man blant annet har lavere inntektsskatt enn på fastlandet for å sikre norsk aktivitet og suverenitet på øygruppen.

– Det er en for stor andel av de unge i regionen som står utenfor arbeidslivet i dag og vi ønsker at flere velger å flytte nordover. Vi trenger en skatteordning som bidrar til flere jobber i tiltakssonen. Da mener jeg vi bør se på om vi kan kutte skatten på arbeidsinntekt, sier Vedum og utdyper:

– Det vil være bra å få flere arbeidsfolk som flytter til tiltakssonen. Det bør også bli mer lønnsomt å gå fra en mottagerrolle og inn i arbeidsstokken, legger han til.

Lover å prioritere skattekuttene

Regjeringen har i år innført et eget arbeidsfradrag til 100.000 unge som trekkes ut i et skattelotteri. Vedum mener man kan bruke omtrent like mye på et nytt arbeidsfradrag i Finnmark og Nord-Troms.

– Regjeringen satte av en halv milliard for å få unge folk inn i arbeidslivet. I Finnmark og Nord-Troms er det i underkant av 50.000 arbeidstagere totalt. Det er denne type grep jeg mener regjeringen også bør vurdere å gjøre i nord, sier han.

Ville du flyttet nordover hvis du fikk lavere skatt?

aJabKanskjecNei

Vedum sier at slike grep må utredes nå dersom det skal være realistisk å få gjennomført det i neste års statsbudsjett.

– Dette vil dere selv prioritere i statsbudsjettforhandlingene, dersom regjeringen har utredet en løsning innen da?

– Ja, det vil vi gjøre, lover han.

Vedum mener at det trengs egne tiltak for næringslivet.

– I Finnmark har man null arbeidsgiveravgift i dag, men verdien av kuttet blir lavere over tid. Det trengs derfor flere positive grep. Tidligere trengte du flere arbeidsfolk for å løse oppgavene, mens bedre maskiner og teknologi gjør at du trenger færre ansatte nå, sier han.

Han ber regjeringen vurdere om det går an å kutte selskapsskatten. Han kaller det et ubyråkratisk grep for å styrke vekst.

– I dag har vi en lavere skattesats på alminnelig inntekt i Finnmark. Den er på 18,5 prosent, mens den er på 22 prosent i resten av landet. Det å senke selskapsskatten fra 22 prosent til 18,5 prosent i Finnmark kunne være et slikt grep, sier han.

De aller nordligste delene av Norge nyter allerede i dag godt av omfattende ordninger som folk ikke får i resten av Norge.

I tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms er det lavere skatt på alminnelig inntekt, et Finnmarksfradrag på 45.000 kroner i året, ingen arbeidsgiveravgift, gratis barnehage, nedskriving av studielån og gjeldsslette for lærere. Innbyggerne betaler hverken elavgift eller moms på strøm.

Befolkningen i Finnmark har økt med knappe tusen mennesker fra 2000 til 2025, fra 74.059 til 75.042 innbyggere. I samme periode har befolkningen i Norge totalt sett økt med over én million mennesker – fra 4.478.497 i 2000 til 5.594.340 i 2025 – ifølge SSB.

– Hvor langt skal staten gå for å sikre innbyggertallet i Finnmark?

– Det er langt. Dette er en nasjonal sak som er viktig for hele Norge, sier Vedum.

– Utfordringer i deler av Finnmark

De politiske grepene for å få folk boende i Finnmark og Nord-Troms ble evaluert i 2012. Vurderingen var at grepene som da eksisterte – skattelette, nedskriving av studielån og ekstra barnetrygd – virket rekrutterende og hadde «en stabiliserende effekt på bosettingen».

Norman-utvalget – som utredet befolkningsutviklingen i distriktene i 2020 – trakk også frem andre studier:

En av disse studiene viste at de store distriktspolitiske virkemidlene i Nord-Norge – som differensiert arbeidsgiveravgift og tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms – ikke førte til en bedre utvikling i bosettingen i Nord-Norge enn i Nord-Sverige, der slike ordninger ikke eksisterte i samme grad.

– Det er omtrent 415 000 som bor nord for polarsirkelen i Norge. Tallet er rundt 53 000 i Sverige og rundt 60 000 i Finland. Vi har hatt en aktiv politikk for bosetting i nord, men vi må fornye politikken. Spesielt i deler av Finnmark er det utfordringer med å opprettholde bosettingen, sier Vedum.

– Hvorfor er det riktig å bruke mer penger på dette nå?

– Kina er mer interesserte i de arktiske områdene enn før. Russland og USA er også veldig interesserte i områdene nord for Grønland, i Barentshavet og i polområdene. Bosetting og tilstedeværelse er avgjørende for beredskap og sikkerhet. Det er også norsk historie, sier Vedum og utdyper:

– Det er enorme ressurser som ligger i havet og i nord. Det er det området i Norge som er mest interessant for andre stormakter og andre land. Havområdene blir bare viktigere og viktigere. Det handler både om at det åpnes nye skipsruter og at det er store mengder strategiske ressurser der, sier han.

Read Entire Article