Vil kronprinsesse Mette-Marit gå foran i transplantasjons­køen?

I dag ble det klart at kronprinsesse Mette-Marit nå står på venteliste for lungetransplantasjon.

Her kan du få svar på:

• Får kronprinsessen spesialbehandling som kongelig?
• Hva betyr det at kronprinsessen står på venteliste for lungetransplantasjon?
• Hva må til for at å komme på venteliste?
• Hva skjer når man er kommet på venteliste?
• Hvor alvorlig er det når det er snakk om transplantasjon?
• Kronprinsessen fortalte allerede i desember at det nærmet seg behov for lungetransplantasjon, hva er egentlig nytt nå?

Får kronprinsessen spesialbehandling som kongelig?

Stiftelsen Organdonasjon opplyste tidligere denne uken at det på det daværende tidspunkt sto åtte personer på den ventelisten.

Vil kronprinsesse Mette-Marit få noen kongelig særbehandling sammenlignet med andre som venter på nye lunger, og få gå foran?

Overlege Are Martin Holm, leder ved lungeavdelingen på Rikshospitalet og kronprinsessens lege, var tydelig i sitt svar da NRK spurte ham om dette i desember, da det ble kjent at legene forberedte kronprinsessen på transplantasjon:

– Nei, det gjør hun ikke, svarte Holm.

– Det er noen som kaller det for en kø, men det er ikke noen nummerering, sa han og forklarte hvordan man velger blant dem som står på ventelisten:

– Når det kommer et organ, så har det en viss størrelse og en viss blodtype. Da må vi se på ventelisten, på alle dem som er klargjort for transplantasjon, hvem dette organet passer til. Og av dem som passer, så tar vi den som er sykest, den som har dårligst tid. Alltid.

Hva betyr det at kronprinsessen nå står på venteliste for lungetransplantasjon?

Å stå på en slik venteliste vil si at man er undersøkt og klargjort for lungetransplantasjon.

Det innebærer at grundige tester har vist at man er blitt så syk at nye lunger er eneste redning. Samtidig som man er vurdert som frisk nok til å tåle operasjonen og medisineringen etterpå.

Kronprinsparet og prinsesse Ingrid Alexandra var på Rikshospitalet torsdag ettermiddag:

Hva må til for å komme på venteliste?

– Tiden for å komme på venteliste, er når vi tror leveutsiktene er dårlige, sa Holm til NRK i desember.

Alle lungetransplantasjoner i Norge gjennomføres på Rikshospitalet i Oslo.

På sykehusets nettsider står det at det begrensede antallet nye (donerte) lunger og risikoen for alvorlige komplikasjoner gjør at en transplantasjon er forbeholdt pasienter «med lungesykdom i sluttstadiet», altså at de trolig har 1–2 år igjen å leve uten nye lunger.

For å følge med på når en pasient er blitt så syk, har overlege Holm forklart om ulike tester de gjennomfører.

– Det viktigste er kanskje å følge med på hvor gode lungene dine er til å gi oksygen til blodet ditt. En vesentlig test er å gå seks minutter frem og tilbake i en gang, så fort du kan, og så ser vi hva som skjer med surstoffmetningen din. Hvis den begynner å falle bratt, da vet jeg at nå tåler ikke du mye, sa Holm.

– Vi kan også måle volumet, hvor mye luft som går inn og ut av lungene. Hvis det er mindre enn forrige gang, ser vi hvor mye lungene har skrumpet. Og vi kan gjøre hjerteundersøkelser for å se hvor mye hjertet sliter for å pumpe blod gjennom dem.

– Summen av disse testene er det som gir oss en indikasjon på at nå er det skummelt, nå er transplantasjon den beste løsningen. Og da er tiden inne for å komme på venteliste.

Når tiden er inne for venteliste, gjennomføres en utredning for å sjekke at pasienten ikke har noen infeksjoner eller sykdommer som øker risikoen med en transplantasjon.

Det utredes også om vedkommende vil tåle medisineringen i etterkant, der man må ta immundempende medisin resten av livet.

Hva skjer når man er kommet på venteliste?

Man vet aldri når det kan komme inn et organ som passer nettopp deg. Så når man havner på venteliste, må man i praksis være klar for transplantasjon fra første dag, og på kort varsel.

– En lunge tåler rundt seks timer uten blodsirkulasjon. Det betyr at pasienten må ha på telefonen natt og dag. Man må være klar til å komme seg til Rikshospitalet så raskt som mulig, har informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon uttalt til NRK.

Det vektla også overlege Holm i sitt intervju med NRK i desember.

– Man må være klar hele tiden. Vi må ha mobilnummeret, og vi må kunne få tak i dem. For det er helt uforutsigbart når det kommer et organ som passer. Det kan skje etter én dag – eller aldri, sa Holm.

– Mens man står på ventelisten, har vi regelmessig kontakt med dem på telefon. Vi har sykepleiere som ringer hver fjerde uke. Pasientene har også en slags meldeplikt hvis de får en forkjølelse eller annet. Og de må holde seg i landet, det er viktig.

– Hver fjerde måned har vi en rutine på at de kommer hit til Rikshospitalet. Selv om de bor i Finnmark, må de komme seg hit. Det skjer ikke så mye på de kontrollene, men det er litt for å vise at de fortsatt kan flytte på seg. At de fortsatt er mulige å transplantere.

Hvor alvorlig er det når det er snakk om transplantasjon?

Transplantasjon gjennomfører man for å redde liv.

På spørsmål om hva som er alternativet til transplantasjon, svarte Holm:

– Jeg kan si generelt at for alle som settes på liste for transplantasjon, så er alternativet tungt å tenke på. Fordi i den situasjonen, er transplantasjon den eneste livreddende behandlingen.

Kronprinsessen fortalte allerede i desember at det nærmet seg behov for lungetransplantasjon, hva er egentlig nytt nå?

Da kronprinsesse Mette-Marit før jul fortalte om en dramatisk forverring i helsetilstanden, sto hun ikke på venteliste for transplantasjon.

På det tidspunktet var hun ikke så syk at forventet levetid var innenfor kriteriene for å bli satt på venteliste.

Men lungesykdommen hennes var blitt kraftig forverret i løpet av høsten, og legene hadde begynt å forberede henne på at det kunne bli behov for transplantasjon dersom den negative utviklingen fortsatte.

Og det har den gjort. Kongehuset har flere ganger i år gitt uttrykk for at kronprinsessens helse er blitt ytterligere forverret i år. Og nå har altså legene besluttet å sette henne på venteliste for lungetransplantasjon.