2 weeks ago
19
Trumps trusler:
Donald Trumps siste advarsel til Vladimir Putin kan sende sjokkbølger gjennom verdensøkonomien og ramme flere land hardt – inkludert USA.
Publisert 29.07.2025 19:13
Klokken tikker for Russlands president Vladimir Putin og hans handelspartnere.
Dersom han ikke stanser den blodige krigen i Ukraina innen de neste 10-12 dagene, så risikerer han å bli bombardert med høye tollsatser og sanksjoner fra USAs president Donald Trump.
Putin fikk først en frist på 50 dager, som etter planen skulle utløpe den 2. september.
Nå er fristen betydelig kortere.
Men hva vil konsekvensene kunne bli?
– Strategisk press
Advarslene fra president Trump er tydelige i kontekst, men uklare i omfang:
En varslet tollsats på 100 prosent, og innføringen av sanksjoner mot Russland, landets handelspartnere og de som kjøper olje fra landet.
Sikkerhetsekspert og partner i InSilent, Cathrine Lagerberg, tror ikke Trumps trusler om å innføre en 100 prosent toll på russiske importvarer vil ha den største effekten.
Dette skyldes at eksportvolumet fra Russland til USA ikke er særlig omfattende.
De sekundære sanksjonene, som retter seg mot russernes samarbeidspartnere, kan få større konsekvenser for flere land, ifølge eksperten.
– Dette vil skape et strategisk press på tredjelandene som er avhengige av og importerer mye fra Russland, spesielt på energiområdet (olje, gass, uran), sier Lagerberg til TV 2.
Dette vil primært ramme BRICS-landene som India, Kina, Brasil, De forente arabiske emirater og Tyrkia, siden de er Russlands største handelspartnere.
Kan slå tilbake på USA
I tillegg har Kongressen fremmet et lovforslag om innføring av 500 prosent toll på import fra land som kjøper russisk energi.
– Enten det er 100 prosent eller 500 prosent toll, vil dette slå økonomisk hardt ut for både Kina og India som står for majoriteten av Russlands råoljeeksport, sier Lagerberg.
Det kan i verste fall også slå tilbake på USA, fordi de er den største importøren av russisk uran.
Ifølge Lagerberg er det derfor en «noe kontroversiell og selvmotsigende del av Trumps sanksjonstrusler mot Russland».
– Slike tollsatser vil slå kraftig utover dem selv, samtidig som det allerede er en del av langtidsplanen for USA, å bli mer selvforsynt med uran, sier hun.
I 2024 vedtok Kongressen en gradvis utfasing av russisk uranimport innen 2028.
– Så selv om 100 prosent tollsats på uran er teknisk mulig, vil det gå utover amerikansk industri som er avhengig av uran, sier hun, og legger til:
– Trump kan true med urantoll for å legge press på Russland, men en reell innføring vil sannsynligvis komme med unntak frem til 2028, sier sikkerhetseksperten.
– Et virkningsfullt verktøy
Selskaper som blir oppført på en amerikansk sanksjonsliste vil kunne stå overfor flere konsekvenser, ifølge sanksjonsekspert Tine Elisabeth Vigmostad.
Hun er partner og leder av sanksjonsteamet for advokatfirmaet Wikborg Rein.
– Blir man satt på den verste sanksjonslisten mister man tilgang på dollar, og det er veldig få innenfor det vestlige samfunnet som vil ha noe som helst å gjøre med selskaper på denne listen, sier hun til TV 2.
Sanksjonene vil også kunne strupe tilgangen til det amerikanske markedet, og tjenester fra amerikanske selskaper, som for eksempel Microsoft, samt hindre aktørene tilgang til banktjenester, særlig fra internasjonale banker.
Vigmostad omtaler derfor de sekundære sanksjonene som et «effektivt verktøy», som igjen kan føre til at selskaper også utenfor USA slutter med handelen som er i strid med amerikanske sanksjoner.
– Men utfordringen med sanksjoner på generelt nivå, er at de vil treffe de aktørene som vil etterleve sanksjonene. Og når det gjelder amerikanske og vestlige sanksjoner, så er det veldig mange – men ikke alle, sier Vigmostad.
En risiko ved å innføre sanksjoner mot russiskvennlige aktører, er at det kan dannes grupper som aktivt prøver å omgå restriksjonene, slik som den såkalte «skyggeflåten» i Russland.
– Det er ikke utenkelig at det vil skje innenfor andre områder, og at skyggeaktiviteten vil bli større for å dekke opp for behovet der forbudene treffer, forklarer eksperten.
Kan ligge en pakke klar
Selv om ingen vet det nøyaktige omfanget av den varslede sanksjonspakken til Trump, så tikker klokken ned mot den forkortede fristen.
Vigmostad utelukker derfor ikke at det kan ligge en stor sanksjonspakke klar, som kan tas i bruk på kort varsel.
– Med sanksjonene som er de mest inngripende, hvor man blir satt på en sanksjonsliste hvor alle midler skal bli blokkert, så skal man jo ikke ha noen tidsfrist, forklarer hun, og utdyper:
– Gir man et forhåndsvarsel, kan man flytte penger og formuesgoder ut av jurisdiksjonen.
Dersom Trump har tenkt å forby all handel med russisk energi, som da vil kunne ramme europeiske rederier, forsikringsselskap og banker, så tror sanksjonseksperten at det vil være snakk om en nedtrappingsperiode.
– Det vil jo mest sannsynlig være en kombinasjon av de to. At noen selskaper blir satt på sanksjonslistene, og at det samtidig blir sektorsanksjoner med en slags nedtrappingsperiode, sier Vigmostad.
English (US) ·