Vil ta imot flere krigsskadede barn fra Gaza

6 hours ago 4

Mens det er uro i Midtøsten hvor Israel fører to ulike kriger mot Iran og Hamas, sitter Siavash Mobasheri på rådhuset i Oslo med et ønske om å gjøre en forskjell.

Selv kom han til Norge som flyktning fra Iran som barn.

Onsdag skal han fremme et forslag om å ta imot flere krigsskadede barn fra Gaza, mens hans hjemland står i en ny krise.

Les hva de ulike partiene i Oslo bystyre tenker om forslaget lenger ned i saken.

– Har vært fengslet og opplevd tortur

Siavash Mobasheri møter TV 2 på Rådhuset etter at han nettopp har fulgt datteren sin på fire år til tannlegen.

– Det var heldigvis null hull, sier han med et smil.

For Mobasheri er det vondt å se at så mange barn lever under umenneskelige vilkår.

– Jeg ser på en måte min egen datter, når jeg ser på krigsskadede barn i Gaza, sier Mobasheri mens han ser på bilder fra Gaza.

Da Mobasheri var ti år gammel kom han som flyktning til Norge.

Foreldrene hans var politisk aktive og kjempet mot både sjah-regimet, monarkregimet og presteregimet som sitter i dag.

– De har vært fengslet og opplevd tortur, sier han.

Selv mener han at han ikke har vært i nærheten av å oppleve det som barna på Gaza opplever.

– Det er viktig for meg at vi viser at vi kan hjelpe, og at vi kan være solidariske overfor et folk som har stått i et pågående folkemord i snart to år. Det er det det handler om for meg nå.

– Jeg har vært på flukt og vet hvor viktig det er at vi som ikke har hatt det godt i vårt opprinnelige hjemland får hjelp.

Vil ikke skape nye traumer

Forslaget går ut på å ta imot én krigsskadet person per 10.000 innbygger i Oslo.

Dette tilsvarer å ta imot 70 krigsskadede personer i 2025. Først og fremst skal det være barn, men for Rødt er det viktig at man ikke splitter opp familiene.

Hva hasteforslaget innebærer

Bystyret i Oslo for Rødt skal legge frem et hasteforslag om å ta imot flere krigsskadede barn fra Gaza.

Forslag til vedtak:

1. Oslo kommune forplikter seg til å ta imot minimum én krigsskadet person med følge per 10.000 innbyggere – tilsvarende rundt 70 personer i 2025 – og tilby helhetlig ivaretakelse under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Oslo kommune legger til grunn at familiegjenforening må være en integrert del av det medisinske og humanitære hjelpearbeidet, slik at medisinsk hjelp ikke bidrar til ytterligere opprivende separasjoner av foreldre og barn. Familier skal få trygghet, ikke nye traumer.
2. Bystyret ber byrådslederen kontakte regjeringen for å formidle Oslo kommunes ønske om å delta i en nasjonal dugnad for evakuering, behandling og bosetting av krigsskadede fra Gaza, og for å inngå en forpliktende dialog med staten om hvordan dette best kan gjennomføres i samarbeid med helsesektoren og øvrige kommuner.
3. Bystyret ber ordføreren om å ta initiativ til å samle de 30 største kommunene i Norge til en felles henvendelse til regjeringen for å etablere en koordinert kommunal innsats for evakuering, behandling og bosetting av krigsskadede fra Gaza – med særlig vekt på helhetlig familiebasert støtte.
4. Oslo kommune stiller seg bak humanitære og folkerettslige initiativer som søker å sikre tilgang til medisinsk evakuering, humanitær hjelp og beskyttelse av sivile i Gaza, og forplikter seg til å bruke sin stemme aktivt i KS, samarbeidsfora og overfor staten for å styrke innsatsen.
Kilde: Rødt Oslo bystyre

– Vi mener at hele familien må kunne være med. Og vi skal ikke bidra til å skape flere nye traumer, sier Rødt-politikeren.

Levert som et hasteforslag

Bystyret i Oslo består av ti ulike partier. TV 2 har spurt de ulike partiene om hva de tenker om forslaget Rødt skal legge frem.

Forslaget blir lagt frem som et hasteforslag på bystyremøtet og ble sendt ut til de andre partiene kvelden før.

Gruppeleder Merete Agerbak-Jensen i Oslo Høyre sitt bystyre mener det er uheldig at Rødt kommer med et slikt forslag ettermiddagen før bystyremøtet.

– Jeg synes det er veldig spesielt og uheldig at Rødt kommer med et slikt forslag ettermiddagen før bystyremøtet, og tar det til media før bystyrets medlemmer blir informert, sier hun.

Agerbak-Jensen mener partiet har hatt god anledning til å fremme forslaget på ordinært vis, slik at alle partier kunne sette seg inn i det.

– Når det er sagt, har allerede bystyret uttalt at Oslo kommune er beredt til å bidra humanitært ved behov og med menneskelige ressurser til gjenoppbygging av Gaza når det blir aktuelt.

– Og helt på tvers av partigrensene tror jeg vi er sterkt bekymret for det som skjer med befolkningen i Gaza, sier Agerbak-Jensen.

Gruppeleder i Kristelig Folkeparti i Oslo, Øyvind Håbrekke, er enig i at det trengs en sterkere innsats for å gi hjelp og behandling til krigsskadede barn fra Gaza, men han synes også at forslaget kommer brått på.

– Dette konkrete forslaget fra Rødt har vi ikke vært kjent med før nå og Rødt har heller ikke tatt kontakt med oss for å bygge et flertall for dette. Derfor er det vanskelig å kommentere dette noe ytterligere på det nåværende tidspunkt, sier Håbrekke.

Mener det er et statlig spørsmål

Flere av partiene mener at forslaget som fremmes er staten sitt ansvar, og ikke et kommunalt spørsmål.

Gruppeleder i Fremskrittspartiet i Oslo bystyre, Magnus Birkelund, mener at innvandringspolitikk og utenrikspolitikk er Stortinget og regjeringens ansvar.

– Når Oslo bystyre bruker tiden sin på å behandle forslag som i praksis innebærer å overstyre regjeringen i utenrikspolitiske spørsmål, beveger man seg langt utenfor det en kommune er satt til å gjøre, sier han.

Han mener også at forslaget kommer for sent.

– Når det i tillegg fremmes under et døgn før bystyremøtet, gir det heller ikke bystyret grunnlag for å behandle saken på en skikkelig måte, sier Birkelund.

Flere av partiene i Oslo bystyre mener at forslaget er statens ansvar.

Gruppeleder Marthe Scharning Lund i Arbeiderpartiet i Oslo bystyre sier at partiet mener at Oslo kommune skal ta imot alle de krigsskadede fra Gaza som norske myndigheter ber de om.

– Regjeringen har sagt at vi skal ta imot flere pasienter og hvis Oslo blir bedt om å bosette de, så må vi selvsagt fortatt stille opp, sier Lund.

Gruppeleder i Oslo Venstre, Haakon Riekeles, forteller at Oslo kommune allerede i dag tar imot krigsskadede barn etter forespørsel fra staten.

– Antallet og hvordan det skal gjennomføres er et statlig, og ikke kommunalt spørsmål, sier Riekeles.

Gruppeleder i Uavhengige i Oslo bystyre, Lars Petter Solås, mener dette forslaget verken vil avhjelpe situasjonen eller være en fornuftig bruk av hjelperessurser.

– Den norske staten bidrar svært mye til å hjelpe de som er rammet i Midtøsten-konflikten, og for å avhjelpe flest mulig burde det fortsatt gjøres i nærområdet, sier Solås.

– Kunne vært enda høyere

Gruppeleder i Miljøpartiet De Grønne i Oslo bystyre, Sirin Stav, sier partiet er for forslaget, og mener at Oslo kommune har kapasitet til å ta imot flere enn 70 krigsskadede i 2025.

– Helsekøene i Norge synker, og vi har anledning til å hjelpe enda flere. MDG har ønsket at Norge tar imot minst 150 pasienter til i år fra Gaza, sier Iversen.

Simen Bondevik i Partiet Sentrum i Oslo synes forslaget er et viktig initiativ, og mener det er helt naturlig at landets hovedstad stiller opp for krigsskadede barn fra Gaza.

– Vi har kapasiteten og ressursene til å hjelpe. Oslo kan hvis vi virkelig vil, sier Bondevik.

Sunniva Holmås Eidsvoll er gruppeleder i Sosialistisk Venstreparti i Oslo. Hun forteller at partiet kommer til å støtte forslaget, og mener at Oslo kommune har kapasitet og mulighet til å ta imot og ivareta minst 70 krigsskadede personer.

– Oslo har vist at vi er i stand til å stille opp når det er krise før, og det kan vi gjøre igjen. Da Russland invaderte Ukraina snudde kommunen seg raskt og fant løsninger som fungerte, sier Eidsvoll.

Familie i Teheran

I Norge har Mobasheri sine foreldre og hans to eldre søstre. Resten av familien bor i Iran. Mange av de bor i Teheran som Israel angriper kraftig i disse dager.

– Vi sliter med å få kontakt med dem, så det er en fortvilet situasjon, forteller han.

Rødt-politikeren har troen på at de vil få gjennomslag for forslaget under bystyremøtet.

– Dette er ikke snakk om partipolitikk. Vi er alle enige om at ingen vil at skadede barn ikke skal få helsehjelp, påpeker Mobasheri.