Satellittbilder avslører aktivitet:
Det pågår en «betydelig aktivitet» ved det iranske atomanlegget Fordow, som angivelig skal være totalt ødelagt av USA. – De har dårlig tid på seg, sier atomvåpenekspert.

Publisert 02.07.2025 23:58
Ferske satellittbilder avslører nå «en pågående aktivitet» med flere kjøretøy, graveutstyr og kraner i nærheten av Irans atomanlegg Fordow.
Over de siste dagene har Maxar Technologies tatt en rekke bilder, som viser at det jobbes ved tunnelinngangene og ventilasjonssjaktene på anlegget.
– Fra og med 1. juli har Iran ryddet området rundt den østlige tunnelportalen, tilstrekkelig nok til å gi kjøretøy adgang til inngangsportalen, skriver David Albright på X natt til onsdag.
Han er ekspert på det iranske atomprogrammet og leder av den amerikanske tankesmia Institute for Science and International Security.
Selv om omfanget av det iranske arbeidet fremdeles er uklart, så har aktiviteten skapt frykt for at det kan utløse nye amerikanske angrep.

Påpeker detaljer
Den amerikanske atomforskeren har analysert endringene over de siste dagene, basert på satellittbildene, og beskriver flere detaljer.
– Ved den østlige tunnelinngangen var inngangsbygningen ødelagt, og et bombekrater var tidligere synlig over tunnelinngangen, skriver han.
Iran skal blant annet ha opprettet en ny provisorisk adgangsvei til en av ventilasjonssjaktene, satt opp sikkerhetsbarrierer og dekket til flere av de store hullene etter angrepet.
– Akkurat nå foregår det sannsynligvis skadevurdering på stedet, som snart vil bli etterfulgt av opprydningsarbeid og muligens reparasjoner, avhengig av skadenes omfang, sier Albright.
Han påpeker videre at ventilasjonen er kritisk for all fremtidig drift under bakken og at sjaktene og annen infrastruktur derfor må gjenoppbygges før Iran kan gjenoppta virksomheten.
Noe Albright mener vil kunne ta lang tid.

– De har dårlig tid
I etterkant av de amerikanske angrepene mot de iranske atomanleggene, har både USAs president Donald Trump og forsvarsminister Pete Hegseth flere ganger hevdet at alt skal være «totalt utslettet».
Det er det flere eksperter som er skeptiske til, og amerikanske medier publiserte i etterkant av angrepene en etterretningsanalyse som hevdet det motsatte.
– Mest sannsynlig så har disse bombeangrepene ødelagt de øvre etasjene og inngangene til dette underjordiske komplekset. Men neppe de dypere rommene, hvor man må anta at Iran har hatt mye av det de selv anser som det mest verdifulle materialet og utstyret, sier Kjøv Egeland til TV 2.
Egeland er seniorforsker i Norsar, og tror iranerne nå jobber på området for å se hva som kan berges av utstyr og materiale der nede.
– De har dårlig tid på seg, for det er ikke sikkert at denne krigen eller utvekslingen er slutt. Man kan lett se for seg at enten israelerne eller amerikanerne, eller beggeto, bomber om igjen, sier han, og legger til:
– Jeg tror det er absolutt mulig, kanskje til og med sannsynlig, med flere angrep fra USA og Israel.
Disse anleggene ble bombet:
Fordow:
Fordow ble i hemmelighet bygget i strid med FNs resolusjoner under et fjell nær den hellige sentralbyen Qom, og ble først kjent i 2009.
Iran indikerte senere at det var et anrikningsanlegg som kunne huse rundt 3000 sentrifuger.
I 2023 ble uranpartikler anriket opp til 83,7 prosent oppdaget ved Fordo-anlegget, som Iran hevdet var et produkt av «utilsiktede svingninger» under anrikningsprosessen.
Natanz:
Omtrent 250 kilometer sør for Teheran ligger Natanz, Irans tungt beskyttede hovedanlegg for anriking av uran. Anleggets eksistens ble først avslørt i 2002.
Natanz driver nesten 70 kaskader av sentrifuger ved sine to anrikingsanlegg, hvorav ett er underjordisk. En kaskade er en serie sentrifuger – maskiner som brukes i prosessen med å anrike uran.
I april 2021 ble anlegget skadet i et angrep som Iran sa var en sabotasjehandling fra Israel.
Natanz-anlegget ble truffet i det israelske angrepet natt til fredag.
Isfahan:
Ved anlegget for konvertering av uran i Isfahan i det sentrale Iran blir rått uran bearbeidet til urantetrafluorid (UF4) og deretter til uranheksafluorid (UF6), en rågass for sentrifuger.
Anlegget ble industrielt testet i 2004. Isfahan-senteret har også et anlegg for produksjon av kjernebrensel, som ble innviet i 2009 og produserer lavanriket brensel til bruk i kraftverk.
I juli 2022 kunngjorde Iran planer om å bygge en ny forskningsreaktor der.
Kilde: NTB.
Et viktig moment
Atomvåpeneksperten tegner opp et scenario hvor amerikanerne fortsetter å angripe og ødelegge inngangene, for å hindre iranerne tilgang på tunnelene i de underjordiske kompleksene.
– Nå var det Fordow-anlegget på de siste satellittbildene, men dette gjelder jo også de to andre anleggene, ikke minst Isfahan, hvor det var antatt at Iran lagret mye av det høyanrikede uranet, sier Egeland.

Det råder stor usikkerhet rundt om iranerne har klart å flytte det høyanrikede uranet før de amerikanske angrepene, og hvor det i sånne fall befinner seg på nåværende tidspunkt.
Egeland tror uansett at iranerne vil ha stor interesse av å hente ut alt av utstyr som brukes til å anrike uran.
– Så er det også et moment som er viktig her, at man kan ikke tro på noen av partene i hva de selv sier, sier seniorforskeren.

Amerikanerne vil på sin side fremstå sterke og påstå at angrepene var vellykkede, mens iranerne vil bekrefte ødeleggelsene for å forsvare sine egne interesser og formål, forklarer han, og utdyper:
– Fordi det da kanskje kan motvirke nye angrep. Hvis iranerne nå hadde sagt: «Vi har alt materialet og mesteparten av utstyret intakt», så vil jo det være en invitasjon til nye angrep.
Les mer om det amerikanske angrepet, og om mysteriet rundt det høyanrikede uranet i sakene under.