Vil Vesten igjen svikte kurderne?

I løpet av disse dagene har verden sett noe som lenge har vært åpenbart for mange i Midtøsten: Regimet i Teheran utgjør en alvorlig trussel mot stabilitet og fred, både i regionen og globalt.

Flere av regimets øverste militære ledere er drept, og tusenvis av militære mål i Iran er bombet. Samtidig har Iran svart med angrep mot flere land i Midtøsten. Dette viser tydelig hvordan regimet opererer gjennom eskalering, militser og konflikter som sprer seg langt ut over Irans egne grenser.

Når krigen nå nærmer seg et avgjørende punkt, reiser det seg et avgjørende spørsmål: Hva skjer etterpå?

Historien viser at når autoritære regimer svekkes eller faller, oppstår det et maktvakuum. Dersom dette vakuumet ikke fylles av organiserte og ansvarlige krefter, kan resultatet bli kaos, borgerkrig eller nye ekstremistiske grupper.

Her kommer kurderne inn i bildet.

Kurderne har i flere tiår vist at de er blant de mest stabile og pålitelige partnerne Vesten har hatt i regionen. De har stått i frontlinjen mot terrororganisasjoner og brutale regimer. Senest så verden dette i kampen mot IS, hvor kurdiske styrker spilte en avgjørende rolle i å stoppe og bekjempe terrororganisasjonen.

I Iran finnes det også organiserte kurdiske politiske og militære strukturer. Partier som PDKI og Komala har lang erfaring med politisk organisering og motstand mot regimet. Den kurdiske delen av Iran er blant de mest organiserte områdene i landet når det gjelder politiske bevegelser.

Spørsmålet er derfor ikke bare militært, det er historisk og moralsk:

Vil verden og Vesten igjen gjenta sin negative historie med kurderne?

Gang på gang har kurderne vært allierte med vestlige land i avgjørende konflikter. Likevel har de ofte blitt stående alene når de politiske løsningene skulle formes. Mange kurdere husker fortsatt hvordan støtte og løfter forsvant når stormaktenes strategiske interesser endret seg.

Nå står verden igjen ved et slikt veiskille.

Dersom det virkelig finnes en vilje til å bidra til et mer stabilt og demokratisk Iran etter ayatollah-regimet, må Vesten også være villig til å gi politiske garantier til de kreftene som faktisk har organisasjon, legitimitet og erfaring i motstand mot regimet.

Kurderne kan være en viktig del av en slik fremtid.

For den iranske befolkningen nærmer det seg et historisk øyeblikk. Spørsmålet er om verden vil støtte en reell mulighet for endring eller om historien igjen vil gjenta seg.

Dette kan være øyeblikket hvor Iran beveger seg mot frihet og stabilitet. Hvis ikke, kan regionen stå overfor mange nye år med usikkerhet, konflikter og trusler fra det samme regimet.

Valget ligger ikke bare hos iranerne, men også hos verdenssamfunnet.