Diskusjonen har tatt fyr i sosiale medier.
Publisert: 04.05.2025 08:00
I fem år har Volodymyr Zelenskyj sittet som Ukrainas president, og presidentperioden hans tok egentlig slutt midt i krigen. Datoen har ikke gått upåaktet hen, selv ikke nå mens krigen raser i Ukraina.
I den forbindelse har diskusjonen tatt fyr i sosiale medier: Ville russerne ha gått til fullskala invasjon av Ukraina dersom presidentvalget i 2019 var blitt vunnet av Petro Porosjenko og ikke av Volodymyr Zelenskyj?
I virkeligheten er det ikke den alternative historien, men konstatering av fakta som bekrefter den videre utviklingen av begivenhetene i Ukraina. Deltagerne i denne diskusjonen – noen av dem er representanter i Ukrainas parlament, andre ukrainske historikere – glemmer at Porosjenko ikke var noen «fredelig» president.
Han var tvert imot i konflikt med Russlands president Vladimir Putin. I et møte med Putin ropte han til og med «slutt å skyte» til ham, og da mente han i krigen i Donbas.
Han så lojal og medgjørlig ut
President Zelenskyj fremsto på den tiden for Kreml som en høvelig figur når det gjaldt å føre en prorussisk politikk i Ukraina. Russland gjorde alt for at Porosjenko skulle tape valget og sympatiserte med Zelenskyj. Han så lojal og medgjørlig ut, han hadde tenkt «rett og slett å se Putin inn i øynene» og mente det ville kunne løse ethvert ukrainsk-russisk problem.
Men Zelenskyj viste seg ikke å være slik. På den ene siden bekreftet hans åpenhet, hans evne til å kommunisere og det at han så lett fant løsninger på spørsmål sammen med adekvate ledere i europeiske land, hans posisjon som en moderne, sivilisert politiker.
Men i Putin støtte han på en ikke-adekvat partner, en som legemliggjorde den sovjetiske ledelsens gamle skole, med hemmelig sikkerhetstjeneste, politiske drap, løgn og hykleri.
Det eneste målet som eksisterer for denne skolen i dag, er en renessanse for Sovjetunionen og en gjenopprettelse av «jernteppet» mot Europa.
Representant for en ny generasjon
Zelenskyj har alltid satt integrasjon i Europa og europeiske kulturelle verdier på førsteplass.
Han var og forblir en representant for en ny generasjon som ønsker, er i stand til og vet hvordan den skal leve på en ny måte innen europeiske koordinater. Både territoriale, moralske og politiske.
Denne generasjonen har i de fem årene Zelenskyj har sittet som president, klart og åpenlyst kunnet markere seg. Og dette er også hans, Zelenskyjs, fortjeneste.
Sluttet å være konformister
Ungdommen har sluttet med å være konformister som i tidligere tider, med all den totalitære fortidens skrekk og gru. Adferdsmønstre er endret, folk har sluttet å være redde for sin nasjonale historie, der det fløt opp hemmeligheter om russisk terror.
De har sluttet å leke «vennskap mellom folkene», siden de har fått kunnskap om at Russland har vært så blodtørstig og har forholdt seg til Ukraina som til en «ikke-eksisterende» stat.
Politikken for å få bort kommunismen og for å avrussifisere har begynt å virke for fullt nettopp under Zelenskyj. Det aller viktigste for det ukrainske «genetiske» perspektivet er at de som nå er i 20- og 30-årene, ikke lenger spør seg om nasjonal tilhørighet. Det er blitt helt naturlig, og det er bare blitt mulig nå når ungdommen med fasthet identifiserer seg med Ukraina, uten et øyeblikk å tvile på sitt valg av nasjonalitet.
De lar seg ikke hemme av det gamle sovjetiske slagordet «Man velger ikke sitt fedreland», og de unge kan bo i et hvilket som helst land i verden og stolt bruke betegnelsen «ukrainer».
Forlater den sovjetiske fortiden
Hva mer har så Zelenskyj oppnådd i løpet av sin presidentperiode, foruten det at hele verden i hans regjeringstid har fått kjennskap til Ukraina?
For det første har han brutt endelig med Russland, han vil ikke høre tale om å oppgi territorier landet har okkupert, selv ikke av hensyn til «våpenhvile», som Russland bruker i sitt spill om forhandlinger.
Han forlater den sovjetiske fortiden og går inn i en ukrainsk fremtid. Ikke uten grunn ser russerne på Zelenskyj som en bedrager, han snakker Putin midt imot. Russland legemliggjør det sovjetiske totalitære marerittets tidligere mørke tider, mens Ukraina viser vei til Europa som et frihetssymbol.
Det er ikke til å undre seg over at Putin vil tilintetgjøre Ukraina som stat og som symbol på kampen for uavhengighet.
Ukrainerne forsvarer også Europa
For det andre har Zelenskyj vist hele verden ikke bare kjernen i den russiske statens terrorisme, som mange har visst om, men fortiet, men også hvordan man må bekjempe den.
Den ukrainske hæren er under Zelenskyj blitt den beste hæren i Europa. Våpen fra partnerne er selvfølgelig av stor betydning, men ukrainernes personlige tapperhet og mot er noe ikke bare Ukraina, men også Europa kan være stolt over.
For uansett hvordan man snur og vender på det: Ukrainerne forsvarer også Europa.
Ikke verdt å tenke på alternative historier
Er det da noen vits i å diskutere hvordan en alternativ utvikling av alt som skjer, kunne ha vært? Kanskje hadde det vært bedre å diskutere hvordan man best og raskest kan vinne krigen?
Uansett hvilke diskusjoner som pågår i Ukraina, er det ikke verdt å tenke på alternative historier, men snarere på hvordan vi kan forsvare landet vårt ved å gjøre det sterkt, europeisk og uavhengig av Russland.
På den veien er alle metoder gode, men den nye generasjonen ukrainere, de som for fem år siden valgte Volodymyr Zelenskyj til sin president, ønsker å leve et hederlig og fritt liv, også i krigens tid.
Oversatt fra russisk av Marit Bjerkeng.