2 hours ago
2
– Kan man komme på barnehjem om de voksne slår?
Dette spurte et av de fornærmede barna om på helsestasjonen allerede i 2011.
En mor i 40-årene og flere av barna hennes har i Hedmarken og Østerdal tingrett og under tilrettelagte avhør fortalt om hvordan de over lang tid har blitt både fysisk og psykisk mishandlet, moren helt siden 2007 og barna i mesteparten av sine liv.
Saken oppsummert
- En far er dømt til fire og et halvt år i fengsel for grov mishandling av sin familie.
- Barnevernet mottok bekymringsmeldinger allerede i 2011, men saken kom først for retten 14 år senere.
- Retten fant det bevist at mannen mishandlet sin ektefelle og barna både fysisk og psykisk over flere år.
- Mannens forsvarer vurderer nå om dommen skal ankes innen fristen på to uker.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
I 2011 sendte helsestasjonen inn den første bekymringsmeldingen til barnevernstjenesten. De vurderte barna som redde og engstelige, og at de hadde mye sinne og stygg språkbruk.
Helsestasjonens undersøkelse i 2011 viste at guttene allerede i tidlig alder bar preg av psykisk mishandling.
Barnevernet klarte ikke å avdekke vold
Barnevernstjenesten avsluttet likevel oppfølgingen av familien.
Ifølge dommen som nylig er avsagt i Hedmarken og Østerdal Tingrett ble barnevernssaken avsluttet fordi foreldrene gikk til veiledning hos familieterapeut.
Til tross for en rekke bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten opp igjennom årene, er det først nå i høst, 14 år senere, at saken er kommet opp for retten.
Varslet barnevernet for over ti år siden: – De visste om dette
Barnevernstjenesten forklarte i retten at de ikke klarte å få bekreftet bekymringsmeldingene som gikk ut på vold i familien.
– Ungene sa ikke noe om det, og mor og far svarte benektende. Det var stort sprik mellom bekymringsgrunnlaget og det vi klarte å avdekke, sa barnevernskonsulenten fra vitneboksen.
Nå er den tidligere ektemannen dømt.
Mer om straffeutmålingen lenger ned i artikkelen.
Ifølge dommen finner retten det bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte fra 2007 frem til 29. januar 2024 mishandlet sin ektefelle og barna både fysisk og psykisk.
Kvinnen i 40-årene forklarte i retten at den fysiske mishandlingen startet med at tiltalte en gang i 2007 kastet en vinopptrekker etter henne. Hun husker ikke om han traff, bare at han var veldig sint og at hun ble redd.
Moren forklarte i retten at tiltalte også kunne være snill, ta dem med på turer og opplevelser. Men det var perioder da drikkingen tok overhånd. Da kunne ikke familien slappe av fordi tiltalte når som helst kunne begynne å drikke.
Tiltalte kunne ikke begrense seg når det gjaldt drikkingen, men helte innpå store mengder. Da kunne det smelle når som helst, heter det i dommen.
Traumatisert
Dommen beskriver videre hvordan samlivet med tiltalte har fått til dels betydelige konsekvenser for moren. Hun forklarte i retten at hun har redsel for å bli stengt inne i rom med tiltalte. Hun tør derfor ikke gå i butikken alene, eller andre steder der hun kan møte på tiltalte.
Barnevernet ble varslet i 2011. Først nå er mannen tiltalt
Hun har utfordringer med å sove, for eksempel våkner hun straks hvis noen tar i dørhåndtaket. Hun har mareritt som dreier seg om at hun er fanget i huset og at tiltalte har lagt feller for henne rundt huset.
Kastet sønnen rundt inne i dusjen og slo og sparket
Retten finner det også bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at faren fra 2011 har mishandlet sønnene sine både fysisk og psykisk.
En av sønnene forklarte i retten at det noen ganger kunne være fint og trygt, men de visste aldri når det kom en kraftig reaksjon fra faren. Han gikk derfor rundt og var redd for å gjøre den minste feil.
Ifølge dommen reagerte tiltalte først og fremst med mye skriking. Reaksjoner som riving i ørene, at barna ble ristet eller stengt ute, kunne komme av småting som at noen veltet et glass, eller mistet en tallerken.
Sønnen husket at han var mye lei seg og at han var usikker. Han unngikk å være i opposisjon og han stakk av hjemmefra første gangen før han var ti år.
Han forklarte i retten at det skjedde mange ganger at han fikk juling. Det ble nærmest normalen.
Dommen beskriver en episode hvor faren kastet sønnen rundt inne i dusjen og slo og sparket ham da han lå nede i fosterstilling.
«Tiltalte løftet deretter sønnen opp etter hodet og presset hodet hans ned i vasken med én hånd. Den andre hånden brukte tiltalte til å prøve og skru på vannet.»
Måtte slikke opp mat fra gulvet
Dommen beskriver også flere tilfeller av psykisk mishandling mot sønnene.
Hvis en av dem hadde sølt mat eller mistet mat på gulvet, tvang tiltalte sønnen til å slikke opp det som hadde falt ned.
Hvis han ikke adlød kunne han bli stengt ute, eller oppleve at tiltalte endevendte rommet hans.
Han har både slått hull i soveromsdøra til sønnen og ødelagt ting på rommet hans.
Faren har også kastet senga hans ut av vinduet og har ødelagt flere Playstation’er for guttene. Én ble hogd i to med øks.
Skrudde igjen balkongdør og vindu
Den psykiske mishandlingen har også bestått i at de er blitt stengt ute, ofte uten klær, en gang stod guttene ute på vinteren i kuldegrader bare i bokseren.
Ifølge dommen har de forklart at det var så kaldt at det sved under beina. De klorte på vinduer og dører, men faren slapp dem ikke inn.
Å bli stengt ute ble en vanlig reaksjon fra tiltalte, og det skjedde ofte, heter det i dommen.
Moren deres gjemte derfor klær til dem i putekassen ute. Moren og søstrene har også kastet klær ned fra andre etasje til dem.
Søstrene til guttene forklarte i tilrettelagte avhør hvordan faren skrudde igjen vindu og balkongdør på rommet deres for at ikke guttene skulle komme seg inn igjen.
Dette fordi guttene ofte kom inn den veien når de hadde blitt låst ute.
En av sønnene forklarte i retten at årsaken til det som skjedde var at foreldrene var to umodne mennesker.
I retten bekreftet han at faren sa at han skulle «knuse trynet hans», men dette hevder han var bare grov humor. Sønnen og tiltalte så sammen mange filmer med grov humor, og i retten mente han at dette med truslene kunne misforstås. Truslene forklares med grov humor de hadde sammen.
Mener anklagene er overdrevet
Den tiltalte mannen erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen om vold og mishandling.
I retten erkjente mannen å ha kastet ut en seng. Han sa senga skulle kastes uansett og at det allerede var avklart at de skulle kjøpe ny seng på Ikea.
Han erkjenner å ha ødelagt klær, både ved å klippe dem i stykker og å brenne dem på plenen. Dette var ikke ment som noen avstraffelse. Det var gamle klær som skulle kastets.
Faren innrømmet i retten at det ikke har vært bra for barna når han har vært ruset. Men han sa han aldri har slått barna sine, men at han hadde båret de opp på loftet og gitt dem ris på rumpa.
Retten tror ikke på mannens forklaring:
«Tiltaltes forklaring innehar noen erkjennelser, men i hovedsak bærer forklaringen hans preg av bortforklaring og bagatellisering. Han tegner et bilde av seg selv som offer både for vold, nedlatende behandling og undertrykkelse fra de fornærmede i saken og gir uttrykk for at saken blant annet er økonomisk motivert.»
Følte seg presset til å trekke politiforklaring
I en periode mens saken ble etterforsket av politiet, bodde en av sønnene sammen med tiltalte. Ifølge dommen fikk han da hele tiden høre hvor fæl moren hans var.
Dommen beskriver også hvordan sønnen følte seg presset til å trekke politiforklaringen sin:
«Etter han hadde forklart seg for politiet var det mye «gnag» fra tiltaltes nye kjæreste om å fjerne deler av innholdet i forklaringen. Det var press både overfor han og NN om å trekke forklaringen. Tiltaltes kjæreste skrev eposten for han, og han følte seg presset til å sende eposten.»
I utgangspunktet handlet tiltalen om forhold fra 2007 og fram til saken ble avdekket i januar 2024.
Men retten mener det har betydning for dommen at tiltalte forsøkte å manipulere og medvirke til å presse barna til å trekke forklaringene sine også etter denne datoen.
Et annet forhold er trusselen mot morens nye kjæreste som åpenbart har vært skremmende både for henne og kjæresten:
«Tiltalte ringte fra skjult nummer til morens nye kjæreste og framsatte trusler mot han. Dette ble engang overhørt av jentene da telefonsamtalen gikk på høyttaler i bilen. Jentene kjente straks igjen sin far.»
Ifølge dommen truet mannen deretter med at han ville drepe kjæresten hennes hvis han fikk en dom.
Fryktregimet har derfor bestått også ut over tidsangivelsen i tiltalebeslutningen, mener retten.
Etter rettens syn må mishandlingen av alle de fornærmede anses som grov som følge av varigheten og at de har måttet overvære krenkelser av andre.
Fryktregime
Retten mener det avgjørende er i hvilken grad handlingene danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et «regime» preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold.
Om skyldspørsmålet heter det i dommen at bevissthetsforstyrrelse som følge av selvforskyldt rus ikke fritar for straff:
«Selv om han har vært svært full, og sikkert har glemt enkelthendelser, så har forholdet vart over flere år, og aggresjonen må ha vært særdeles tydelig for han når han opptrådte med «hangover» og når han våknet fra fylla og kunne registrere alle ødeleggelsene i hjemmet. I denne saken er det tale om omfattende voldshendelser både fysisk og psykisk over lang tid. Det var skapt et regime hvor familien måtte forholde seg til tiltaltes fyll og aggressiv atferd knyttet til fyll, og de gikk i stadig frykt for hva tiltalte kunne finne på.»
Retten finner det utvilsomt at tiltalte forsto at kona og barna levde i frykt for hva han kunne gjøre for hele perioden tiltalen gjelder og fram til behandlingen i retten.
Fire år og seks måneder fengsel
En enstemmig Hedmarken og Østerdal tingrett har nå dømt mannen til fire og et halvt år i fengsel.
Han må også betale til sammen 750.000 kroner i oppreisning til moren og tre av barna.
Aktor, politiadvokat Anders Møllersen, mener det er en grundig og riktig dom.
– Dette er en svært alvorlig sak hvor hans ekskone og barn har levd i mishandling i flere år, noen av dem hele livet, og det utspeiler seg også i hvilken straff han har fått.
Mannens forsvarer, André van der Eynden, melder til TV 2 at det er for tidlig å si om de vil anke dommen.
– Dommen er mottatt og vil bli grundig gjennomgått med klient. Først da vil klient ta stilling til anke, altså i løpet av betenkningstiden, skriver han.
Ankefristen er to uker.
English (US) ·