Vindkraft skaper velferd

Dette er i beste fall et mangelfullt bilde av norsk vindkraft.

For det første: Det er ikke lenger slik at majoriteten av Norges vindkraftverk eies av utlendinger. Mer enn halvparten av vindkraften er nå norsk. Andelen utenlandsk eierskap synker, fordi en rekke anlegg er kjøpt opp av norske kraftselskap den siste tiden – inkludert Tonstad Vindpark.

Også de fleste nye vindkraftprosjekter som utredes i Norge nå, eies av norske aktører.

For det andre: Det er ikke noe suspekt i at utenlandske selskaper investerer i norsk industri. Utenlandsk eierskap er helt vanlig i Norge. Alcoa er amerikansk, Elkem er kinesisk, Nammo er halvt finsk. Nærmere 400.000 personer jobber i utenlandskeide bedrifter i Norge. Uten investeringer fra utlandet hadde Norge vært et fattigere land.

Vår historie som energinasjon er et godt eksempel på dette. Oljeindustrien ble i sin tid bygget takket være investeringer fra i hovedsak amerikanske oljeselskaper. Vannkraften ble først bygget med penger fra Frankrike, Sverige, Tyskland og Sveits.

For det tredje: Eiere av vindkraftverk betaler skatt, akkurat som alle andre må gjøre det. De aller fleste inntektene fra vindkraft blir i Norge og er med på å skape kommunal velferd.

•Fra 2024 er det innført grunnrenteskatt på vindkraft. Sammen med selskapsskatten, begge til staten, har vindkraft nå en skattesats på 47 prosent, som er langt høyere enn de fleste andre næringer. •Vindkraften betaler eiendomsskatt til vertskommunene. I 2022 ble det også innført en produksjonsavgift på vindkraft som går til kommunene.

I fjor mottok 44 norske vindkraftkommuner rundt 294 millioner kroner i eiendomsskatt fra vindkraftverkene, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg fikk kommunene nesten like mye i produksjonsavgift. Til sammen tjente de 572 millioner kroner på vindkraften.

Tonstad Vindpark som er omtalt i NRKs reportasjer, gir for eksempel vertskommunene Sirdal og Flekkefjord rundt 30 millioner i årlige skatteinntekter. I tillegg kommer arbeidsplasser og indirekte inntekter fra tjenester som kjøpes i lokalsamfunnet.

Bjerkreim vindkraftverk i nabofylket Rogaland gir vertskommunen rundt 47 millioner i årlige skatteinntekter. Det har gitt Bjerkreim mulighet til å bygge nytt helsesenter.

Det er riktig at noen vindkraftselskaper i starten har betalt lite skatt til staten. Det skyldes at selskapene har omtrent samme skatteregler som oljevirksomheten, nemlig store avskrivninger på store investeringer de første årene. Det kan gjøre selskapsskatten lav i begynnelsen.

Vi skal ikke legge skjul på at vindkraftutbygging har skapt konflikter flere steder i landet, og at vindbransjen selv må bære ansvaret for at en del gikk galt i starten. Noen prosjekter tok for lite hensyn til folk og natur. Andre ble for dårlig forankret i lokalsamfunnet.

Både vindbransjen og myndighetene har lært av de feilene som ble gjort. I dag bygges kraftverk med bedre lokal forankring (kommunene har fått vetorett), større hensyn til mennesker og miljø og en vesentlig større del av verdiskapingen blir liggende igjen i lokalsamfunnene.

Jeg vil hevde at de fleste av Norges 65 vindkraftverk i dag drives i godt samarbeid med kommunene og menneskene som bor der – og med positive ringvirkninger for lokalt næringsliv.

For eksempel har Midtfjellet vindkraftverk i Fitjar kommune bidratt til økt bolyst og vekst. Ifølge ordføreren har utbyggingen gjort fjellet mer tilgjengelig for folk, og skapt nye muligheter til å utvikle bedre tjenester til innbyggerne – blant annet en ny barne- og ungdomsskole.

Hver tiende kilowattime som produseres i Norge, kommer i dag fra vindkraft. Mange store og viktige industriselskaper har inngått langsiktige kraftavtaler med vindkraftselskaper. Over halvparten av vindkraftproduksjonen selges på slike avtaler. Vindkraften fra Tonstad går for eksempel til Hydros aluminiumsproduksjon i Norge. Det gir sikker krafttilgang og forutsigbare priser, som er viktig for å opprettholde norske industriarbeidsplasser.

I årene som kommer vil Norge trenge mye mer kraft for å gjøre industrien og transportsektoren utslippsfri, og for å legge til rette for nye arbeidsplasser. Vindkraft er den raskeste og rimeligste energikilden vi har tilgang til. Vi mener ikke at vindkraftverk skal bygges over alt. Men vi ønsker at kommunene vurderer aktuelle prosjekter på samme måte som andre utbyggingsplaner. Da trenger vi også medier som gir et balansert og sannferdig bilde av hva vindkraften betyr for Norge.