Visste du at det er plass til 7000 i tilfluktsrom under Stortinget?

2026 er «totalforsvarsåret». Men hva skal du egentlig gjøre om flyalarmen går?

Vet du hva du må gjøre hvis disse begynner å lage lyd? Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

En tyfon tuter i tre serier. Det er ett minutts opphold mellom seriene.

Slik vil det lyde hvis tyfonanlegget går. Signalet som sendes ut, betyr «viktig melding – søk informasjon», skriver Sivilforsvaret.

Hvis tyfonens sirener uler korte, skarpe lyder i ett minutt, betyr det «fare for angrep – søk dekning». Dette signalet brukes dersom det er fare for flyangrep eller ved øving i krigsberedskap.

Tyfonanlegg, på folkemunne kalt flyalarmer, kan brukes både i fred og krig for å varsle befolkningen om akutt fare.

Tirsdag ble tyfonanlegget ved en feil utløst på deler av Østlandet. Det skjedde på fireårsdagen for Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

I Norge finnes det 1250 tyfonanlegg for å varsle befolkningen. De er plassert i byer og tettsteder, og signalene kan høres av over halvparten av befolkningen, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB).

De supplerer nødvarslene som sendes ut på mobiltelefoner.

Myndighetene kaller 2026 for totalforsvarsåret. Målet er at samfunnet skal forberedes bedre på kriser og krig.

Men hva skal befolkningen egentlig gjøre dersom flyalarmen går?

Aftenposten sendte spørsmål om dette til DSB onsdag morgen. Det tok over ett døgn å få svar.

Gjør som varselet sier

– Når signalet søk informasjon gis, skal du oppsøke troverdig informasjon. Informasjon fra myndighetene er den mest pålitelige i en beredskapssituasjon, sier fungerende sjef i DSB, Georg Bryn.

NRK P1 er Norges nasjonale beredskapskanal og vil sende løpende informasjon over dab.

– I tillegg vil du normalt motta varsel på mobiltelefonen gjennom Nødvarsel dersom sirene- eller tyfonanleggene aktiveres, sier Bryn.

Gis signalet søk dekning, skal du snarest mulig søke beskyttelse i et tilfluktsrom dersom dette er tilgjengelig.

– Dersom du oppholder deg i en bygning med privat tilfluktsrom, eller det finnes et offentlig tilfluktsrom i umiddelbar nærhet, skal du søke dekning der, sier Bryn.

Både private og offentlige tilfluktsrom skal være skiltet. Private internt i bygningen, og offentlige på gateplan.

Disse skiltene viser veil til tilfluktsrom. Foto: Lise Åserud / NTB

Behov for flere tilfluktsrom

I Norge har vi rundt 600 offentlige tilfluktsromoffentlige tilfluktsromTilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal beskytte befolkningen mot skader ved krigshandlinger. med plass til rundt 300.000 millioner mennesker. De enkelte kommunene har ansvar for å informere hvor disse er.

DSB har lagt ut en egen kartoversikt som viser hvor de offentlige tilfluktsrommene ligger.

Her kan man blant annet se at det er finnes et tilfluktsrom med plass til 7000 mennesker under Stortinget i Oslo sentrum.

I tillegg finnes det rundt 18.000 private tilfluktsrom med plass til rundt 2,2 millioner mennesker, men det finnes ingen systematisk oversikt over hvor disse befinner seg.

Private tilfluktsrom er for dem som er tilknyttet eiendommen. Det vil si personer som oppholder seg i blant annet kontorbygninger og bedrifter, offentlige bygg som skoler og barnehager, eller butikker og hotell.

I Norge bor det i overkant av 5,6 millioner mennesker. Det er med andre ord rundt 56 prosent av befolkningen som ikke vil få plass i tilfluktsrommene.

Dette kartet viser hvor i Oslo det er offentlige tilfluktsrom. Men det viser ikke hvor de private tilfluktsrommene befinner seg. Foto: DSB

Bryn forklarer at det ved en krigssituasjon vil være store geografiske forskjeller på trusselnivå, og at det er lite sannsynlig at hele Norges befolkning vil ha behov for tilfluktsrom.

– Videre planlegges det for å kunne iverksette krigsutflytting fra geografisk utsatte områder som anses som tryggere.

Han anerkjenner likevel et behov for flere tilfluktsrom.

– Spesielt i større byer og områder i nærheten av militære anlegg. Vi er også i gang med å oppgradere eksisterende tilfluktsrom og kartlegge eksisterende infrastruktur som kan brukes som tilfluktssteder.

Tilfluktsrommet på St. Hanshaugen drives av Oslo kommune, som også har ansvaret for vedlikehold. Tilfluktsrommet har plass til 1.130 mennesker. Foto: Lise Åserud / NTB

Har jeg et tilfluktsrom å gå til?

Bryn forklarer at det finnes en oversikt over private tilfluktsrom, men at denne er unntatt offentligheten fordi de er en del av beskyttelseskonseptet i krig.

– Men kommunen har mulighet til å offentliggjøre informasjon om sine egne private tilfluktsrom dersom fordelen vurderes overveiende mot skjermingshensyn basert på en konkret risikovurdering. Øvrige private tilfluktsrom er det eier selv, etter risikovurdering, som kan velge å offentliggjøre sine egne private tilfluktsrom.

Hva om man ikke har et tilfluktsrom i nærheten? Hva gjør en da?

– Dersom det ikke finnes et tilfluktsrom i nærheten, må du søke dekning der du er. Gå lengst mulig inn i bygningen, og helst ned i kjeller eller underetasjer. Hold deg unna vinduer og helst yttervegger, og opphold deg i den delen av bygningen som gir best mulig beskyttelse.

Bryn forklarer at DSB blant annet ser på erfaringer fra Ukraina når de jobber med å gå gjennom det gamle regelverket for tilfluktsrom.

– Vi planlegger ikke for at alle nye bygg i hele landet skal ha tilfluktsrom, men vi må prioritere utsatte områder, som større byer og områder i nærheten av militære anlegg. Der har vi behov for denne typen beskyttelse.

I tillegg vil de innføre en ny kategori for tilfluktsrom kalt «Dekningsrom», som gir riktig beskyttelse, men er mindre komplisert og kostnadskrevende å bygge.

– I mange tilfeller er det det som er riktig å bygge nå. Samtidig pågår det nå et arbeid for å oppgradere eksisterende tilfluktsrom og kartlegge eksisterende infrastruktur som kan brukes som tilfluktssteder, sier Bryn.