Visvas om Frps skolepolitikk fra Sandelson

DEBATT: Aftenbladets Solveig G. Sandelson synes Fremskrittspartiets skolepolitikk trenger mer kjøtt på beina, men kommentaren hennes blir for tynn.

Jeg er selvsagt ydmyk nok til å forstå at alt dette kanskje bare er syltynt visvas, men det gjelder i så fall veldig mye som serveres fra politisk hold – og fra kommentatorer., skriver Simen Velle. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Det er en hard dom Aftenbladets kommentator Solveig G. Sandelson feller over FrPs skolepolitikk. «Visvas» og «syltynt» er blant ordene jeg får slengt etter meg.

Det virker som Sandelson helst skulle hatt en NOU eller en stortingsmelding om skolepolitikk fra en FrP-ledet regjering. Her skal alle tenkelige målsettinger, juridiske problemstillinger, kostnader og spørsmål knyttet til rekruttering gjøres nøye greie for.

I motsetning til den sittende regjeringen foretrekker Frp handlekraft fremfor utredninger og utsettelser, men jeg skal ikke helt utelukke at et slikt dokument vil komme på sikt.

Her og nå kan jeg nevne at vi i vårt alternative statsbudsjett bruker mindre oljepenger enn regjeringen, men at vi likevel bevilger 200 millioner kroner mer til utdanning.

Riktig retning, men ikke nok

Som Sandelson er inne på, har regjeringen kunngjort at den vil gi skolene mulighet til å bortvise elever som truer eller bruker vold, i inntil fire uker. Det er et skritt i riktig retning, men det er ikke nok.

Derfor har Frp foreslått å bevilge mer penger til alternative opplæringsarenaer i hele landet for elever med utagerende oppførsel og behov for særlig oppfølging. Vi vil også gi mer til forebyggingstiltak på skoler med særskilte volds- og trusselutfordringer. Det finnes en konkret modell for hvordan dette skal gjøres, nemlig sosialagentprosjekt i Oslo.

Sandelson synes det blir for klisjépreget å si at alle skal ha muligheten til å bli den beste versjonen av seg selv. Jeg er klar over at jeg ikke er den første som sier det. Jeg er også klar over at mange er fornøyde med å være middelmådige versjoner av seg selv. Det skal de få lov til å være.

Men som politiker synes jeg det funker som målsetting, spesielt siden det vanskelig kan sies å være tilfelle i dag. PISA-testene viser at et stort mindretall av norske 15-åringer sliter med enkel lesing og regning. Det har etablert seg en hel liten industri for tjueåringer som tar fag fra videregående om igjen. Det er grunn til å tro at mange ikke får ut potensialet sitt tidsnok.

Fleksibel nivådeling

Derfor er Frp opptatt av at det må tenkes nytt og utprøves nye tiltak. På landsmøtet vedtok vi en resolusjon om en mer praktisk og fleksibel skole i samarbeid med nærings- og arbeidslivet. Konkret vil vi gi ungdomsskoleelever tilbud om en mer praktisk skolehverdag etter modell av den danske «Juniormesterlære». Vi vil gi elever på yrkesfaglig videregående, der mange dropper ut, muligheten til et praktisk kompetansebevis som alternativ til skolegang.

Det finnes allerede skoler som jobber godt med nivådeling og har positive erfaringer med det. Engebråten skole i Oslo er et eksempel. Det er ikke slik at dette innebærer helt urealistiske kostnads- og bemanningskrav. I Bergen skal byrådet nå prøve ut fleksibel nivådeling på enkelte ungdomsskoler. Det er et tiltak i tråd med FrPs politikk.

Jeg er selvsagt ydmyk nok til å forstå at alt dette kanskje bare er syltynt visvas, men det gjelder i så fall veldig mye som serveres fra politisk hold – og fra kommentatorer.