VM-feber for alle: – Aldri har jeg sett Norge sånn her før

1 hour ago 2

«Aldri har jeg sett Norge sånn her før. Aldri har jeg kjent landet vårt så samlet, så varmt, så levende.»

Innlegget ble lagt ut på Instagram av artisten Arif samme dag som Norge slo Elfenbeinskysten.

Bildet viser et innlegg på Instagram lagt ut av artisten Arif. Innlegget har et bilde av Antonio Nusa og en lang tekst.

I en hyllest til Antonio Nusa og landslaget setter Arif ord på hvor mye VM-samholdet betyr for ham og andre med minoritetsbakgrunn:

«Før alle kampene synger vi nasjonalsangen hundrevis av oss. Side om side med vestkantfolk, østkantfolk, gangstere, politi, millionærer og arbeidsledige — svart, brun, hvit, gul, alle sammen.»

Flere slutter seg til budskapet i kommentarfeltet:

«Som blandingsbarn, født på 80-tallet på østkanten med en stadig følelse av å ikke passe helt inn, har jeg aldri følt meg mer norsk og stolt,» skriver en bruker.

På Jordal i Oslo står trener Saad Moazzem (22) og kjenner på akkurat det samme.

– 100 prosent.

Selv fikk han med seg Brasil-seieren på rådhusplassen.

– Det var det beste. Jeg har aldri vært borti noe så perfekt som det der. Bare alt med samholdet, måten alle bare jubla sammen...

For under VM er vi alle «like», føler han på. Uansett hvem du er. Hvordan du ser ut. Og hvor du er fra.

– Da ser man ikke om du er etnisk norsk eller om du har en annen bakgrunn. Vi er her sammen. Vi ser på fotball.

To gutter sier de aldri har følt seg så norske som nå under VM.

– Fotball er samhold

Det er noe eget med denne følelsen.

Norges spisstjerne Erling Braut Haaland oppsummerte det med ett ord etter seieren mot Elfenbeinskysten: «Togetherness».

Eller samhold, om du vil, på norsk.

– Noe som beskriver fotball på en veldig god måte, sier Stian Knutsen.

Han skuer utover Skeid-banen. På jenter som ikke bare sparker en ball, men også er en del av noe.

– Her er det en gjeng med ivrige jenter fra alle samfunnslag, fra ulike skoler i området. Og de er her fordi de har funnet noe felles, og noe som er gøy.

I likhet med barna Saad trener på Jordal, litt lenger inn i hovedstaden.

I samme båt

– Det er noe med kombinasjonen sommer og VM. Som bare gjør folk lykkelige, at det fins ikke noen skillelinjer. Vi møtes ikke som fremmede, sier Sumaya Jirde Ali.

Helt siden hun ble født i Somalia for snart 30 år siden har fotballen fulgt henne.

Faren hennes var trener både i hjemlandet, og da han kom til Norge.

Et eksempel på noe helt grunnleggende ved fotballen:

Den trenger ingen oversettelse. Det er sport de fleste kjenner til. Uansett hvor de er fra i verden.

Bilde av forfatter, dikter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali.

Publikum holder oppe røde supporterartikler med teksten Norge under en sportsbegivenhet. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Ali deler opplevelsen av at «alle snakker med alle», og feirer sammen:

Samtalene med folk av alle aldre og bakgrunner på toget om landslaget. Taxisjåføren hun nylig satt på med, som var svensk med somalisk bakgrunn. Han heia på Norge.

Og videoen hun så av en glad og full guttegjeng som heia og jubla sammen med kvinner i hijab.

Alle er i samme båt under VM. Og ror sammen.

Haaland-effekten

Ikke minst er fotball en lagsport. En sosial sport. Noe det norske fotballaget er et perfekt eksempel på, mener stortingsrepresentant Seher Aydar (R):

– De er et fellesskap som spiller. Og det fellesskapet mener jeg smitter over på oss som ser på.

Hun tror landslaget i seg selv har en samlende effekt.

Det tror også Sumaya Jirde Ali.

De spiller for alle i Norge, og alle ser opp til dem, mener hun. og bruker Haaland som eksempel:

Han ror sammen med laget. Stiller opp for fans. Gir Gud æren for sine mål. Og sier han håper barn inspireres til å spille fotball.

– Grunnen til at han er elska av alle mellom himmel og jord, er nettopp fordi han er jordnær.

– Han er norsk kultur oppsummert.

Det han gjør, er så viktig, mener Rødts Aydar.

– Når Haaland sa at han ønsker at barn drømmer om å spille for landslaget, så mener han alle barn. Uansett hva slags bakgrunn de har og uansett hva slags familie de kommer fra.

– Det er det de har klart å skape, og det gjør at alle føler seg som en del av det fellesskapet.