VM i fotball er pill råttent, og jeg gleder meg som en unge.

KOMMENTAR: VM i fotball er pill råttent, og jeg gleder meg som en unge.

Gianni Infantino deler ut Fifas fredspris til Donald Trump 5. desember 2025. Siden har trump intensivert sitt fredsarbeid. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

– Hvor skal grensa gå, spurte programleder Eirik Bø.

Vi satt på Litteraturhuset i Stavanger, en liten forsamling fotball- og litteraturinteresserte, og snakket om VM i fotball. Fotballskribent Nils Henrik Smith hadde stått fram som Argentina-fan, i tillegg til en svakhet for Bryne og Rossaland, der han trådte sine første fotballsko. Jeg hadde postulert mitt faste «when in doubt – Brasil!», mens litteraturhus-sjef Eirik Bø hadde satt sine aksjer i tyske markkrypere.

Jo, vi gleder oss som små unger til fotball-VM, selv om vi holder oss for nasen for å døyve Fifa-stanken og eimen av MAGA. Hvor mye drid kan vi tolerere og fremdeles nyte fotballen?

I år er det tre land som arrangerer mesterskapet. Mexico, Canada og Trumpistan, landet vi tidligere regnet som en trygg storebror, men som nå oppfører seg mer som en bevæpnet, psykiatrisk avdeling under ledelse av en tilårskommen potteplante. Her skal hovedbolken av VM i fotball arrangeres. Verdens vakreste turnering, som nå oser av korrupsjon, stormannsgalskap, krig, rasisme og to mektige menn i soleklar offside.

Vi kommer tilbake til det, for alt dette er bakteppe for spørsmålet: Hvor skal grensa gå?

– Jeg har et helt konkret forslag, sa jeg.

Thou shalt not enter

Brynes egen Nils Henrik Smith hadde allerede snakket innsiktsfullt om Fifa, som arrangerer VM, og om organets eneveldige leder Gianni Infantino. Han er selve legemliggjøringen av alt som er gale med moderne fotball. På stavangersk ville vi kalt ham det samme vi kaller den av kroppens åpninger som ligger noe sør for ryggen.

Infantino har funnet en perfekt lekekamerat og åndsfrende i den amerikanske presidenten. Infantino diktet selv opp en fredspris han ga til Trump under en pute-tv-seanse i fjor. Selv Mikke Mus-fredspriser ser ut til å smøre egoet til Trump, men ikke nok.

Mens Mexico og Canada gjør hva de kan for å få VM til å gli, har Trump funnet fram det grove sandpapiret.

Omar Artan ble nektet å komme inn i USA. Somalieren er en av Afrikas beste dommere, men han kommer fra et av Trumps «shithole countries». Artan er ikke alene. Publikum fra Haiti og Iran får ikke komme og se sine lag spille i USA. Det er kraftige restriksjoner for folk fra Elfenbenskysten og Norges motstander Senegal. Mørke muslimer blir det få av i Trumps kommende 80-årsdag.

Fifa-president Gianni Infantino fikk spørsmål om dette på sin pressekonferanse, den første på tre år. Svaret?

«Chill and relax»!

Kanskje grensa burde gå der? Tenk om nordmenn, svensker og nederlendere ikke fikk reise til VM?

Fifa-president Gianni Infantino hadde fin første pressekonferanse på flere år. Førts monolog i en halvtime, så løse svar på vanskelige spørsmål i en halvtime. Foto: Henry Romero / Reuters / NTB

Persisk handikap

Regimet i Iran fortjener ingen milde adjektiver. Befolkningen fortjener bedre, det gjør også fotball-landslaget. Iran kvalifiserte seg for VM, men får ikke oppholde seg i USA i mer enn 24 timer. Laget må derfor bo i Mexico og fly inn og ut av USA for å spille kamper. De må bruke masse tid og krefter på logistikk. Deler av delegasjonen får ikke innreise i hele tatt, og ingen fans kommer over grensa. Iran stiller derfor med et sportslig handikap.

De som sier idretten ikke skal være politisk, lever med hodet i sanden. Geopolitikken gir Iran dårligere sjanser for å lykkes på banen. «Chill and relax»?

Trump markerte siste natten før VM-starten med å sende 49 Tomahawk-missiler og kampfly for å bombe livskiten ut av perserne. Igjen, jeg klarer ikke å mobilisere noen voldsom sympati for ayatollaene, men kanskje grensa burde gå der? Når et arrangørland bomber et deltakerland? Hva om Norge bombet Italia under OL på Lillehammer i 94? Hva om Trump faktisk gjorde alvor av å raske til seg Grønland?

Du blir sportsvasket

VM i Nord-Amerika skulle være det ukompliserte VM-et. Det forrige var i Qatar. Der døde gjestearbeidere under byggingen av stadionanlegg og infrastruktur. Rettigheter for LHBT+-personer og kvinner var/er fremmedord. Sportsvaskingen var overveldende. Den øvelsen mestret Vladimir Putin til fulle da Russland arrangerte mesterskapet i 2018, mens soldatene hans spiste seg stadig lenger inn i Ukraina.

Diktatorer og autoritære menn som trenger god PR, elsker fotball-VM. I 1934 passet Benito Mussolini på å ta en god drøs med dommerne under mesterskapet, som Italia vant. Argentina vant på hjemmebane i 1978. Jo, de hadde Mario Kempes med det flagrende håret og den enorme målteften, men de hadde også diktator Jorge Videla og hans gode teft for god propaganda.

At Gianni Infantino på egen hånd tildelte Saudi-Arabia VM i 2034 ... «Chill and relax». Fotballen er en stor vaskemaskin for menn med blod på skjorta.

Lionel Messi og hans lagkamerater i Inter Miami på besøk hos Donald Trump. Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP / NTB

Men VM er også fotball. VM er vidunderlige overstegsfinter, geniale cornertrekk, vakre langpasninger, sugende taklinger, frispark som limes i krysset og Arne Scheie som roper «Vi har scoret i Marseille! Vi har scoret mot Brasil!». Vi er sånn, vi fotballfolk, at vi grynter om problemene helt fram til avspark.

Da glemmer vi dem.

Chill and relax

Torsdag kveld klokken 21.00 falt vi inn i Infantinos «chill and relax» og ble mer opptatt av overstegsfinter enn overgrep. Det er litt dumt med de bombene, fælt med de døde fra Bangladesh og suboptimalt med Putin, og han dommerknekten fra Somalia, men asså ... Messi!!!!!

Vi elsker tross alt fotballen.

Vi kan ikke bare ha VM i land som har sivilombudsmann, kulturråd og fylkeskommunal stønad til samtidsdans. Noen andre enn land i Nord-Europa, Canada, Australia og Japan må kunne arrangere fotball-VM. Men igjen, hvor går grensen for hva vi kan akseptere fordi vi elsker fotball?

Den burde gå omtrent der et arrangørland bomber et deltakerland, meeeen i natt er det Brasil mot Marokko.

Chill and relax.