3 hours ago
1
Saken oppsummert
- EU-kommisjonen har lagt frem en plan kalt Veikart for forsvarsberedskap 2030.
- Planen foreslår drastiske tiltak for å være klare for krig med Russland innen fem år.
- Det legges vekt på å styrke Europas forsvarsposisjon og kapasiteter mot fremtidige trusler.
- Ukraina spiller en viktig rolle i Europas beredskapsinnsats, ifølge planen.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Planen, kalt Veikart for forsvarsberedskap 2030, ble lagt frem av EU-kommisjonen torsdag.
– De nylige truslene har vist at Europa er i fare. Vi må beskytte enhver innbygger og kvadratcentimeter med territorium. Og Europa må svare med enhet, solidaritet og besluttsomhet, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
For få uker siden anklaget dansk etterretning Russland for å føre hybridkrig mot landet og mot Vesten.
I planen foreslår kommisjonen drastiske og omfattende tiltak for å nå målet om å være klare for krig med Russland innen fem år.
«Innen 2030 trenger Europa å ha en sterk nok forsvarsposisjon til å avskrekke motstandere på en troverdig måte samt reagere på enhver aggresjon», heter det i planen.
Dette gjelder alle trusler og aggresjoner til lands, vanns og i luften, men også for EUs nettverk og ressurser i cyber- og verdensrommet.
Videre heter det at «for å være klare for 2030, må Europa handle nå».
Må være klare for morgendagens slagmark
Ifølge Politico, som omtalte en lekkasje av dokumentet, er planen et tegn på EUs voksende militære rolle, en reaksjon på Russlands krig mot Ukraina og USA-president Donald Trumps uklare forpliktelse til europeisk sikkerhet.
«Det militariserte Russland utgjør en vedvarende trussel mot europeisk sikkerhet i overskuelig fremtid», heter i planen.
Men planen nevner også at «autoritære stater i stadig større grad søker å blande seg inn i våre samfunn og økonomier» samt at «tradisjonelle allierte og partnere også endrer fokus til andre verdensregioner.»
Derfor «må Europas forsvarsposisjon og -kapasiteter være klare for morgendagens slagmarker».
– Vår hensikt er fred
Von der Leyen sier at dokumentet legger frem en tydelig plan, med delte mål og konkrete milepæler, på deres vei frem til 2030.
– Veikartet går fra planer til handling ved å foreslå fire europeiske flaggskip: Det europeiske droneinitiativet, Østflankevakten, Det europeiske luftskjoldet og Det europeiske romskjoldet, sier hun.
Mens EUs kommissær Andruis Kublilius for forsvar og romfart legger til at planen tilrettelegger for økte anskaffelser og produksjon samt for å hente inn permanent forsvarsinnovasjon.
– Vårt veikart viser at alle de viktigste milepælene for å oppnå forsvarsberedskap innen 2030, slik at vi kan avskrekke russisk aggresjon, forhindre krig og bevare fred. Vår politikk er produksjon, vår hensikt er fred, sier han.
– Ikke et valg
Det har lenge vært klart at EU må øke forsvarsinvesteringene, noe som også har skjedd de siste årene.
Planen trekker frem at selv om EU-landenes samlede forsvarsbudsjett nærmest doblet seg siden 2021, fra 218 milliarder euro til anslagsvis 392 milliarder euro i år, er investeringene i stor grad fremdeles ukoordinerte.
Dette hindrer Europas evne til kjapt å oppruste.
For å nå målet om å være stridsklare innen 2030, legger frem planen flere felles tiltak som skal dekke Europas eksisterende forsvarshull.
Blant tiltakene er luft- og missilforsvarssystemer, og droner og antidronesystem som skal utgjøre Europas mye omtalte dronemur.
– Droner har allerede endret krigføring. Å ha droneforsvar er ikke lenger et valg. I dag foreslår vi et nytt antidrone-system som skal være i full kapasitet innen slutten av 2027, sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas.
Frykter Russland-forberedelser
I tillegg legger EU-kommisjonen nå press på medlemslandene til å kjøpe mer våpen sammen.
Fra og med slutten av 2027 ønsker de at minst 40 prosent av forsvarskjøpene skjer gjennom felles kontrakter, en oppgang fra under 20 prosent i dag.
Videre tar planen til orde for at minst 55 prosent av våpenkjøp innen 2028 skjer fra selskaper i EU og Ukraina og hele 60 prosent innen 2030.
Planene innebærer også en økt overvåking langs EUs grenser i øst som skal ha full kontroll på «land, luft og sjø», som skal være på plass innen slutten av 2028.
– Russland har ikke kapasitet til å sette i gang et angrep mot EU per i dag, men kan forberede seg på det i løpet av de kommende årene, sier Kallas, ifølge Ritzau.
Ukraina som «stålpinnsvin»
Lederne av de 27 EU-landene må nå bli enige om de skal godkjenne prosjektet, og de må også bli enige om hvem som skal ta hovedansvar for de ulike godkjente prosjektene.
Veikartet presiserer at samhandling med Nato er en nøkkel for EU, «ettersom den transatlantiske alliansen forblir en uunnværlig pilar for EUs sikkerhet».
Ukraina er også svært viktig for Europa og EUs sikkerhet, slås det fast i planen. Under overskriften «Ukraina som en nøkkelaktør i Europas beredskapsinnsats», beskrives det hvordan det krigsherjede landet må rustes opp.
«Å gjøre Ukraina til et «stålpinnsvin» – umulig å fordøye for enhver angriper – er like viktig for Ukrainas sikkerhet som det er for Europas», står det i planen.
Videre foreslås det at «Europas forsvarsberedskap bør ytterligere styrke Ukraina og sikre Europa fordeler fra den ukrainske kamperfaringen, innovative oppfinnsomhet, effektive samarbeid mellom sivile og militære og økte industrielle kapasitet».
Det er ikke første gang at Ukraina nevnes som et stålpigget pinnsvin. Dette uttalte EU-kommisjonens leder von der Leyen også i mars og august.
English (US) ·