Vurderte å legge opp: – Vil man være i et miljø man ikke er ønsket i?

Skiskytter Karoline Knotten (30) kjøper heller ikke forklaringen for hvorfor hun brått ble vraket fra landslaget. – Det er bare «bullshit».

Karoline Knotten inviterer VG på besøk. Hun snakker om fremtiden, vrakingen og den følelsesmessige belastningen. Foto: Jens Friberg

Men først: Knotten har aktivert gamle bekjentskaper etter at hun i april fikk beskjed om at hun var vraket fra landslaget.

– Planen ser bra ut. Jeg har en retning og en rød tråd. Nå er det egentlig bare å gjøre jobben.

Så bryter hun ut i et stort glis.

– Jeg har bare skikkelig troen på det.

Roger Grubben er hennes viktigste støttespiller og trener.

Sammen har de lagt korttidsplanen for kommende OL-sesong, og langtidsplanen frem mot VM på hjemmebane i 2029.

– Det er vanskelig å beskrive hvor god han er, sier Knotten.

Hun sier det egentlig ikke var noe spørsmål om de skulle jobbe sammen etter vrakingen. De bare forsto at de skulle det.

Hun forstår imidlertid fortsatt lite av begrunnelsen for at hun ble satt ut av laget.

Helst ville hun fortsatt. Som tredje beste norske forrige sesong, var det ikke resultatene som var argumentet.

Landslaget mener hun ikke forpliktet seg hundre prosent til opplegget.

– Og det stemmer jo. Jeg har aldri hatt hundre prosent tillit til det trenerne sier. Jeg spør alltid hvorfor vi gjør ting, slik at vi sammen blir bedre, sier Knotten.

En av hennes teorier er at hun blir fjernet nettopp fordi hun stiller spørsmål.

– Jeg har blitt opplært til å være en selvstendig utøver. Det er derfor jeg er trygg nå. Det er derfor jeg klarer å lage en plan. Jeg synes bare det er litt ironisk.

Hun tror det ligger noe annet bak, og har spekulert mye i hva det kan være.

– Jeg prøver å vente til de faktisk tør å si noe annet enn «100 prosent tillit». Alle skjønner at det er noe annet.

– Det holder ikke. Det er bare «bullshit».

Sportssjef Per Arne Botnan er forelagt Knottens kommentarer. Han svarer på vegne av forbundet.

– Vi forholder oss til det vi har sagt, som er hovedgrunnen. Basert på evaluering og tilbakemelding som har vært gitt, ønsket vi å stramme inn regimet rundt trening på samling. Vi var avhengig av at alle stilte seg bak hundre prosent.

Knottens tillit til landslagstrenerne er tynnslitt. Hun sier hun ikke stoler på at uttakskriteriene blir fulgt.

30-åringen er kvalifisert til verdenscupåpningen som en av de 15 beste forrige sesong.

I de øvrige rennene – deriblant OL – er hun avhengig av å bli tatt ut av den samme ledelsen som vraket henne til landslaget.

– Det kan jo gå alle veier. Jeg stoler ikke på det, sier hun.

– Hun kan kvalifisere seg på lik linje med de andre, og kriteriene gjelder likt for henne som for alle andre, sier Botnan.

Det sagt: Det er ingen tvil om at planen er lagt med tanke på at hun skal til OL.

– Tror du det vil være bedre for deg å stå utenfor landslaget?

– Akkurat i år med de trenerne som er der, ja, sier hun kontant.

Mens hun igjen legger til at det ikke er tvil om at hun ønsker å være del av fellesskapet som landslaget gir.

– Det jeg kanskje har savnet litt, er aksept for at man er forskjellige. Det synes jeg er trist. Hvis fellesskapet (i laget) blir sterkere av at jeg ikke er der, så er det ikke et fellesskap for alle. Da skaper de jo et fellesskap for de som er like, sier Knotten, nå tydelig engasjert.

– Da mister du jo personligheter, du mister unike egenskaper, fordi ingen tør å være seg selv.

– Det vil jeg ikke være en del av.

– Hvis du skal være helt ærlig, i hvilken grad er revansjelyst en del av drivkraften inn mot det som kommer?

– Helt ærlig er det selvfølgelig naturlig. Jeg har lyst til å være best, fordi da er det ingen tvil om at det funker og at jeg har rett. At jeg kan bli bedre av å trene meg selv.

– Men det er like mye egen ambisjon. Det er derfor jeg ikke slutta. Jeg kunne slutta. Hvorfor vil man være i et miljø man ikke er ønsket i?

– Vurderte du å slutte?

– Ja.

– Gjorde du det?

– Ja.

– Når da?

– Jeg vurderte det ikke i starten, da gikk jeg rett i løsningløsningløsningsorientert modus, på knottensk.. Når det begynte å lande, begynte det å føles litt mer. Jeg kjente jeg var sliten, med lange dager og mye tanker. «Er det her verdt det, da?» Og jeg må jo forholde meg til disse folka gjennom vinterne. Har man lyst til det, da?

Støtten hun fikk og det at hun føler integriteten hennes er i behold, gjorde at hun likevel fortsatte.

Dermed blir hun nødt til å forholde seg til «disse folka». Første treffpunkt er Blink-festivalen i august.

Før det skal de ha en prat for å avklare hvordan de forholder seg til gjennom vinteren.

– Foreløpig har jeg vært følelsesladet at jeg ikke har vært helt klar for det.

Hun tror likevel de skal klare å forholde seg profesjonelt til hverandre når vinteren kommer. OL i Anterselva er det store målet.

Som tolvåring skrev hun ned sine drømmer om medalje i VM og OL. For det er jo tross alt skiskytter hun er og har vært hele livet. Hva er så drømmescenarioet før sesongen?

– At jeg har energi gjennom hele året.

– At jeg kan vinne både i starten, midtveis og mot slutten av sesongen.