Wonderful World, dette må dere bli bedre på

Kunstner Anne Louise Stangeland mener festivalen Wonderful World har noen forbedringspunkter. Foto: Carina Johansen

DEBATT: Wonderful World må gjøre det enklere å kjøpe billetter, publikum bør få gå i dialog med foredragsholderne og tompratet bør kuttes ned på.

Takket være en flyktig dame havnet jeg på Wonderful World for første gang uten å ha noen planer om det. Før vi hadde kommet til foredraget hadde hun stukket av fra regningen, mens jeg fikk med meg det brennaktuelle temaet populisme.

Festivalen har tre demokratiske problem.

For det første var det nesten umulig å kjøpe billett. For en som er mye på laptop og minimalt på smarttelefon var det vanskelig å forstå hvordan billetten kunne kjøpes og vises fram. Festivalkontoret kunne ikke hjelpe med en fysisk billett, og hadde heller ikke tid mellom alle de tilreisende bidragsyterne de skulle ta imot.

Den ene damen på festivalkontoret sa at hun kunne heller ikke fordra at det bare var digitale løsninger. Og de som sjekket billettene ved døren kunne ikke finne ut av billetten min. Jeg argumenterte med tilgjengelighet og demokrati, og ble vennlig sluppet inn og geleidet til en ledig plass.

Det er en skam å legge listen så høyt at en trenger datahjelp for å kunne komme seg inn på et foredrag.

Det andre demokratiske problemet er at festivalen, i likhet med Kapittel, ikke hadde lagt opp til noen dialog med publikum. Jeg trodde demokrati handlet om deltakelse, ikke bare iakttagelse? Hvorfor snakker en så varmt om ytringsfrihet hvis en ikke vil ha en reell dialog?

For det tredje brukte Svein Tuastad et kvarter på noe som jeg opplevde som smisking med sin gamle helt, Rune Slagstad, før han turte å ytre frampå om noe som lignet uenighet. Hvorfor så mye tomprat når en får tildelt verdifull tid?

Mulig han var ‘starstruck’, men hvis en universitetsmann ikke klarer å bidra til kritisk tenkning, hvem skal da gjøre det?

Slagstad nevnte heldigvis de tre temaene som er obligatoriske når det kommer til populisme i disse dager: Fotball, Mímir og Aftenbladet.

Foredraget endte selvsagt med konsensus. Men jeg var enig med min sidemann fra Lillehammer at Rune Slagstad er en fin type, og jeg er glad for å ha fått det med meg. Det var en herlig stemning i folkemengden, og jeg kjente jeg var midt i noe som betydde noe.