Xi Jinping klør seg i hodet over hva Trump vil gjøre. Nå vil han sette amerikaneren på prøve, mener ekspert.

Kommer Kina til å angripe Taiwan? Et manglende ord i Beijings planer får alarmklokkene til å ringe.

Røde linjer kan være vanskelig å få øye på, spesielt til sjøs.

Men Xi Jinping er tydelig på at de finnes, i hvert fall i overført betydning.

I sitt siste møte med USAs president Joe Biden før valget i fjor, sa Kinas leder at han har fire slike røde linjer han ikke ønsker å bli utfordret på av amerikanerne:

• Taiwan-spørsmålet
• Demokrati og menneskerettigheter
• Kinas styresett og retning
• Kinas rett til utvikling

Øverst på listen står altså «Taiwan-spørsmålet». For Xi Jinping betyr det én ting: At Taiwan, som har vært selvstyrt siden 1949, skal bli en del av Kina. Xi kaller det en «gjenforening», selv om øya aldri har vært en del av den kommuniststyrte Folkerepublikken Kina.

Tidligere har kinesiske myndigheter vært nøye med å sette inn ordet «fredelig» før ordet «gjenforening». Nå er denne ordlyden endret.

Fjernet ordet «fredelig»

Da statsminister Li Qiang la frem sin arbeidsrapport til Kinas nasjonalforsamling, kjent som Folkekongressen, tidligere i mars, var ordet «fredelig» fjernet fra talen.

Om noen ikke fikk det med seg mens han snakket, sørget partiavisen Folkets dagblad for å gjøre et poeng av det like etterpå.

I en artikkel nevner avisen den nye ordlyden. Og så siterer de en talsmann fra kinesisk UD på hva som er Beijing-myndighetenes klare holdning til saken:

– Dersom separatistkrefter provoserer, utøver press eller våger å krysse den røde linjen, vil det bli iverksatt resolutte tiltak som svar, sier talsmannen.

Xi Jinping deltok på årets møte i Kinas nasjonalforsamling, kjent som Folkekongressen, tidligere denne måneden. Foto: Florence Lo, Reuters / NTB

Trusselen er tydelig. Og den får alarmklokkene til å ringe på den andre siden av Taiwan-stredet.

Taiwans president, Lai Ching-te, omtalte Kina som en «fiendtlig fremmedmakt» da han onsdag la frem en ny strategi for å håndtere det økende presset fra Beijing-myndighetene.

– Vi har ikke noe annet valg enn å iverksette enda mer proaktive tiltak, sa Lai.

Nye fartøy kan gjøre invasjonen lettere

Han er spesielt bekymret for spionasje, infiltrasjon og påvirkningsoperasjoner fra Beijing-myndighetene.

Men både han og alle andre vet også at Kina bygger videre på det som allerede er verdens største marine målt i antall fartøy.

Lai Ching-te, Taiwans president, omtaler Kina som en «fiendtlig fremmedmakt». Foto: ChiangYing-ying, AP / NTB

Nylig dukket det opp bilder i kinesiske sosiale medier som viser det siste tilskuddet til denne marinen: Fartøy som kan kobles sammen slik at det er mulig å sende soldater, våpen og utstyr i land fra skip som legger til utenfor kysten.

Videoen skal være tatt på Kinas sørkyst.

– Fartøyene kan gi Kina en unik mulighet til å laste av et stort antall stridsvogner direkte på taiwanske veier, skriver marineanalytiker H.I. Sutton på nettstedet Naval News.

Spørsmålet er om Xi Jinping våger å gå til angrep. En invasjon vil være vanskelig å gjennomføre, og det vil trolig føre til en økonomisk katastrofe på globalt nivå fordi det vil ramme produksjonen av avanserte mikrobrikker, der Taiwan dominerer det globale markedet fullstendig.

Minst like viktig i Xis beregninger er hva USAs nye president vil gjøre dersom angrepet faktisk blir gjennomført.

– Kina vil teste Trump

USA har tidligere vist tydelige tegn til å ville forsvare Taiwan. Trump, på sin side, er mer uforutsigbar. Dette får Xi til å klø seg i hodet, mener Ian Bremmer.

Han leder tankesmien Eurasia Group og regnes som en av verdens fremste eksperter på internasjonal storpolitikk.

– Jeg tror Xi ikke vet hvordan han skal håndtere Trump når det gjelder Taiwan, sier Bremmer til Aftenposten.

Ian Bremmer, leder i tankesmien Eurasia Group. Foto: Yves Herman, Reuters / NTB

Han mener at Trump trekkes i to retninger.

– På den ene siden er Taiwan veldig langt unna USA. Trump kritiserer også Taiwan for å ikke bruke nok penger på forsvar og for å «stjele» produksjonen av mikrobrikker, forklarer Bremmer.

– På den andre siden ønsker han å flytte oppmerksomheten til Stillehavet. Kampen mot Kina er mye viktigere for ham enn krigen i Ukraina.

Bremmer tror at Xi Jinping vil ønske å teste Trumps grenser for å se hvordan han reagerer. Sannsynligvis kan vi forvente en eskalering i den militære aktiviteten i området, sier han.

– Kina ønsker å se hvordan Trump reagerer, hvem i administrasjonen hans som tar ledelsen, og om dette skaper spenninger med allierte, sier han, og oppsummerer:

– De må riste på treet og se hva som faller ned.