100 studieplasser på sykepleierstudiet kan bli fjernet fra Nord-Norge til fordel for hovedstaden

I forslaget til statsbudsjettet vil Kunnskapsdepartementet flytte 155 studieplasser til sykepleierstudiene i hovedstaden.

100 av disse kan bli tatt fra Nord-Norge.

Det skriver Khrono.

Tar plassene som ikke har vært fylt

I Oslo foreslås det at Oslo Met får 50 nye studieplasser på sykepleien, VID vitenskapelige høgskole får 30, og Lovisenberg diakonale høgskole får 75.

Det skal ifølge Khrono gå utover UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og Nord universitet i Bodø.

I tillegg kan studieplasser bli tatt fra Høgskolen i Molde.

Forslaget kommer etter tidligere «advarsler» fra regjeringen om å inndra studieplasser fra steder som ikke har fylt dem opp.

Og i forslaget til statsbudsjettet for 2026 er det første gangen dette ser ut til å realiseres.

Mener det ikke henger på greip

I en kronikk i Khrono sier dekanene for de tre utsatte sykepleierutdanningene at dette ikke henger på greip med målet om å utdanne sykepleiere i distriktene, og utenfor «Oslo-gryta».

– Begrunnelsen er at vi ikke fyller opp plassene. Det kan høres rimelig ut, men bare om man ser bort fra virkeligheten i distriktene. For det mangler ikke på behov. Det mangler sykepleiere – i hele landet, men aller mest i kommunene.

Det skriver dekanene Gunbjørg Svineng ved UiT, Liv Bachmann ved Høgskolen i Molde og Gøril Ursin ved Nord universitet.

– Vi har problemer med å forstå timingen til departementet i denne saken. I fjor fjernet man karakterkravet som en prøveordning. I år ble dette gjort permanent, og vi har alle opplevd god vekst i våre søkertall.

Det sier dekan Gunbjørg Svineng til Khrono.

Søkertallene har en positiv vekst etter fjerningen av karakterkravet, ifølge Svineng.

Derfor mener hun at forslaget ikke henger på greip.

NRK har vært i kontakt med Svineng ved UiT, som utdyper:

– Vi har jo forståelse for at man skal bruke de offentlige midlene så optimalt som overhodet mulig. Så det at man ønsker å flytte finansiering fra ett studie til et annet, det har vi prinsipielt forståelse for, men å redusere finansieringen til utdanningen av sykepleiere i Nord-Norge nå når vi har økende søkertall er det vi reagerer på.

– Å tro at det å utdanne enda flere i Oslo-gryta gjør at vi får flere sykepleiere til Nord-Norge, det tror vi ikke helt på. Og i fjor ble det jo vedtatt at man skulle fjerne karakterkravet for å komme inn på sykepleien, noe som vi støtta.

Og det ser de effekt av, forteller dekanen.

– Vi har mange flere søkere til sykepleie i 2025 enn det vi har hatt de tidligere årene.

Svineng mener at dersom man skal få flere sykepleiere i nord, så bør de også utdannes i nord.

– Det er jo godt kjent at det er et bedre rekrutteringstiltak til helsetjenestene i nord om man blir utdannet i nord.

Å tilby studieplasser forutsetter finansiering.

– Så å kutte i den finansieringen nå når vi har muligheten til å utdanne flere sykepleiere og ser en positiv utvikling i søkertallene våre, det synes vi er en veldig uventa politikk.

Kunnskapsdepartementet forsvarer forslaget

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sier til Khrono at forslaget til statsbudsjettet møter det store behovet mange norske kommuner har for flere sykepleiere.

– Det er viktig å understreke at vi ikke flytter studieplasser fra, eller legger ned, studieplasser i distriktene.

Det handler ifølge Aasland om at universitetene og høgskolene de siste årene har fått midler øremerket nye studieplasser i sykepleie.

– Noen av institusjonene har ikke har klart å fylle disse plassene på grunn av få søkere, sier Aasland til avisen.

Ifølge ministeren skal de vurdere å tilbakeføre pengene – hvis studieplassene blir tatt også i Nord-Norge og Molde.

– For å utnytte ressursene best mulig i 2026, foreslår vi å omprioritere deler av finansieringen av kapasitet som ikke er utnyttet. Vi er helt tydelige på at ambisjonene for og antallet studieplasser ved disse institusjonene ikke tas ned. Dette er noe vi vil følge tett.

Forslaget er som navnet tilsier: et forslag. Og i forbindelse med status på forhandlingene nå, er dekan Svineng spent på utviklingen.

– Vi vet jo at sammenhengen på Stortinget nå er annerledes enn det var før valget. Vi håper jo at budsjettforhandlingene gjør at man ikke ender opp med de foreslåtte kuttene, avslutter Svineng.