115 forsvars-milliarder ekstra: – Haster mer enn vi trodde

Regjeringen topper forsvarsplanen med 115 milliarder kroner og forlenger den med fire år. Men noe må skyves ut i tid.

– Vi fremskynder det som er nødvendig for å få det forsvaret vi trenger raskt. Det haster mer enn vi trodde for to år siden, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.

Fredag legger regjeringen fram den reviderte langtidsplanen for Forsvaret.

– For Norge er Russland er den dominerende trusselen. De står nå i en krig i Ukraina. Etter at krigen er over, vil Russland være en stor krigsmakt med planer om økt nærvær i våre nærområder.

– Derfor må vi gjøre våre forberedelser i den nærmeste tiden, for å avskrekke mulige angrep i fremtiden, sier han.

Jonas Gahr Støre på øvelse Cold Response på Bardufoss tidligere i mars. Foto: Lise Åserud / NTB

Finnmark får prioritet

Oppbyggingen av Sjøforsvaret og en raskere forsterkning av Forsvaret i Finnmark har fått prioritet i den nye planen. Det er også viktig for regjeringen å få langtrekkende presisjonsvåpen på plass så snart som mulig. De er allerede i bestilling fra Sør-Korea.

– Vi fremskynder Finnmarksbrigaden med to år, så bruker vi noe mer tid på Brigade Sør. Det er et uttrykk for denne endringen, sier Støre.

Som VG meldte torsdag, kommer de første nye ubåtene og fregattene raskere enn i den opprinnelige planen:

– Den første ubåten kommer i 2029, de to første fregattene kommer i 2030 og 2032, bekrefter statsministeren.

Joans Gahr Støre forklarer VGs medarbeider hvorfor regjeringen må endre deler av langtidsplanen for Forsvaret. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ser mot 2040

Fire års forlengelse av planen – fram til 2040 – gir regjeringen mulighet til å ta høyde for en ellevill prisstigning på forsvarsmateriell. Flere av satsingene blir dermed skjøvet noe ut i tid.

Men samtidig må noen investeringer i forsvar fremskyndes for å gi den ønskede forsvarsevnen.

Støre opplyser at regjeringen ønsker å bruke 31 milliarder mer i planens første år, fram til 2030.

Han forteller hvordan nye samarbeidsavtaler med andre land i Nord-Europa gir fordeler for Norge.

– Vi kaller det for vår garderingsstrategi, sier statsministeren.

– Å styrke Forsvaret sammen med andre gir oss større volum. Det kan i seg selv være besparende og gi økt forsvarsevne, sier han.

Deler regninger

– På hvilken måte?

– For eksempel bygger vi ubåter med Tyskland, og om Canada blir med på dette, vil det være positivt. Fregattene vi bygger med Storbritannia, gjør at våre marinefolk kan gå rett om bord i britiske fregatter og operere dem. Det er et nytt og interessant mønster, sier Støre.

– Luftvern har vært etterlyst?

– Vi får mer luftvern når vi gjen-anskaffer det vi har donert til Ukraina. Nye batterier er i produksjon, og vi vil bruke mer penger på forsvar mot droner.

– Dere lovet sist å bygge en mer solid grunnmur for Forsvaret aller først. Hvordan har det gått?

– Det er en stor logistisk og planmessig oppgave som regjeringen har tatt veldig seriøst. Store deler av Forsvaret er engasjert i dette. Vi har et høyt øvingsnivå, og vi bygger videre på det som allerede eksisterer, sier han.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz var sammen med Støre på Bardufoss 16. mars. Norge og Tyskland samarbeider om ubåter og om romvirksomhet med utgangspunkt på Andøya. Foto: Lise Åserud / NTB

Dette blir prioritert

Regjeringen lister opp flere punkter hvor de ønsker å bruke mer penger de nærmeste årene:

• Investere mer i ammunisjon og forsyningsberedskap.
• Gjøre det enklere å ta imot og støtte styrker fra andre Nato-land i Norge.
• Hjelpe norsk og europeisk forsvarsindustri til å øke sin produksjonskapasitet.
• Styrke evnen til elektronisk krigføring, kortholds luftvern, droneforsvar og andre såkalte autonome systemer.