Å få Clara (1,5) kostet foreldrene over 200.000 kroner

På gulvet hjemme i Stavanger leker Clara sammen med mødrene sine, ekteparet Silje Maniska Høie og Thea Høie.

For ett og et halvt år siden ble de foreldre for første gang etter en lang prosess med assistert befruktning, IVF.

For at Clara skulle komme til verden, måtte mødrene ut med over 200.000 kroner.

– Det er litt sprøtt. Det er tungt rent kroppslig og psykisk – men det er nesten den økonomiske delen som påvirker oss mest, sier Silje.

Og nå ønsker de seg enda et barn ved hjelp av samme metode. Forsøket har allerede rundet 100.000 kroner.

Deres andre IVF-prosess har så langt endt i spontanabort og et mislykket forsøk.

– Det er så mye penger. Det er krevende å tenke at om det ikke går på forsøkene vi betaler for, så kanskje vi ikke kan få et barn til, fordi vi rett og slett ikke har råd til å prøve igjen.

Foreløpig har altså ønsket om familieforøkelse kostet over 300.000 kroner for ekteparet.

Tre forsøk i det offentlige

Aldri før har det blitt født flere barn i Norge ved hjelp av assistert befruktning og donorsæd.

Rundt 15 prosent av alle par i Norge opplever ufrivillig barnløshet, kalt infertilitet, ifølge Volvat Medisinske Senter (ekstern lenke).

De som opplever infertilitet, får tre forsøk på å bli gravid på statens regning.

Men trenger du flere enn tre forsøk, er du nødt til å bla opp av egen lomme.

Ved tre av de store private sykehusene som tilbyr assistert befruktning, koster en pakkebehandling med tre forsøk rundt 95.000 i snitt, der medisiner kommer i tillegg.

Det vil si, om du er under 39 år.

I Stavanger er det ikke tilbud om IVF-behandling for likekjønnede i det offentlige, og ekteparet Høie måtte dermed ha reist for å få et slikt tilbud.

– Hvis vi hadde gått offentlig hadde det selvsagt blitt billigere. Men vi måtte reist, tatt fri fra jobb, hatt barnevakt, overnatting, fly og mat, sier Silje.

Ekteparet valgte også privat fordi de ønsket samme donor til barna sine på alle forsøkene.

– Det er viktig at våre barn kan ha det til felles, og om de ønsker å vite hvem donor er, så har de samme premiss for om donor ønsker kontakt eller ikke. Og selvsagt er den biologiske tilknytningen viktig for oss, sier Thea.

– Synes en skal få dekket ett barn, uansett antall forsøk

27 år gamle Martine Ødegaard er i gang med assistert befruktning for første gang.

Hun deler reisen, fra handling av sprøyter til ultralyd, på TikTok og Snapchat.

– Det var mye frem og tilbake om jeg skulle dele eller ikke. Jeg fant lite på nett selv, og i en slik situasjon har man mange spørsmål. Jeg kom frem til at jeg ville dele det slik at hvis andre skulle lure på samme ting, så fantes det mer der ute.

– Jeg visste at det kostet en del. Men første gangen jeg dro på apoteket ble jeg likevel sjokkert over prisen for litt medisiner. 20.000 kroner er jo en heftig pris å betale når man ikke har et annet valg.

I en video, som har 60.000 visninger, reagerte flere på summen for å hente ut sprøyter.

Ødegaard er likevel klar på at hun er fornøyd med det staten dekker i den offentlige behandlingen.

Men selv tenker hun at tre forsøk kan være i underkant.

– Jeg er selv på mitt forsøk nummer én nå. Jeg kjenner på et stress, for hvis det ikke går denne gangen, så er jeg allerede på forsøk to av tre. Jeg syns at en skal få dekket å få ett barn, uansett hvor mange forsøk det tar, sier hun.

Mener en bør se på om tre forsøk er nok

– For mange kan nok bare egenandelen på medisinene være nok til at man kanskje ikke kan gå i gang med IVF. Vi vet ikke godt nok hvor mange som ikke går videre med forsøkene sine på grunn av økonomi, men jeg tror det er en god del.

Det sier styreleder i organisasjonen Ønskebarn, Lise Boeck Jakobsen.

Organisasjonen savner å se at assistert befruktning blir vurdert som et ledd i arbeidet for å få opp barnetallet i Norge.

Jakobsen mener at det bør ses nærmere på om tre forsøk i det offentlige tilbudet er nok, eller om staten også bør dekke et fjerde forsøk.

– Da vil oddsene være ganske positive for at det da har blitt et barn av behandlingen.

Dette svarer helse- og omsorgskomiteen

– Arbeiderpartiet har alltid gått i front for at ufrivillig barnløse skal få hjelp til å få barn. Det er likevel slik at vi må prioritere ressursene i vår felles helsetjeneste og må veie tunge hensyn mot hverandre, sier Farahnaz Bahrami (Ap), som er medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Bahrami sier at det ikke er funnet rom til at det offentlige skal dekke IVF i sin helhet, altså så mange forsøk det tar.

– Men det har heller ingen partier på høyresiden foreslått i sine alternative budsjetter.

– For de som sliter med å få barn, så er det en økonomisk, fysisk og psykisk belastning. Vi ønsker å legge til rette for at det skal gå så fort som mulig, og at en skal slippe å gå gjennom for mange forsøk hvis det er mulig, sier Margret Hagerup (H).

– Hvordan skal det legges til rette for?

– Det er det medisinske fagmiljøet som må ta de vurderingene, men vi er åpne for å gjøre endringer hvis en får bedre treffprosent ved å utvide antall forsøk for enkelte grupper, sier Hagerup.

Høyresiden av politikken har vært tydelig i oppfordringen til nordmenn om å få flere barn.

– I lys av det, bør ikke politikerne tilrettelegge bedre for at de som gjerne vil ha barn, kan få det da?

– Jo, det er derfor vi er åpne for å se på det, om det er flere forsøk som skal til.