Aksjonister stormet forsknings­konferanse. – Jeg var redd

Norsk professor sier hun opplevde situasjonen som stressende.

Aksjonisten i rosa t-skjorte tok mikrofonen og holdt appell mot forskningen som ble presentert på en long covid-konferanse i Paris. (Foto: skjermdump fra Youtube)

– Det var en stressende og uoversiktlig situasjon, forteller professor Silje Endresen Reme fra Universitetet i Oslo. 

Hun deltok på en konferanse om long covid i Paris, da aktivister stormet scenen. 

En mann med maske og stokk tok over mikrofonen og begynte på en appell. En kvinne fulgte på. 

– Det kjentes utrygt, sier Reme til forskning.no. 

Arrangørene forsøkte å stoppe appellen, men mannen lot seg ikke rikke. «Vi er mennesker som lever med long covid, og vi er syke», ropte mannen, som hadde logoen til pasientforeningen Winslow Public Health på t-skjorta. 

«Vi er syke, uføre og dør på grunn av sjarlataner som dere. Vi orker ikke lenger å se dere. Vi er lei av at offentlige midler blir kastet bort på prosjekter som setter syke folk i fare,» sa mannen, ifølge videoopptaket av hendelsen. 

Vil angripe

«Vi vil angripe alle prosjekter og all finansiering som psykologiserer long covid», fortsatte mannen. 

Konferansen 23. april var avslutningen på et fireårig forskningsprosjekt om long covid, finansiert av EU med 85 millioner kroner. 

Prosjektet har handlet først og fremst om mulige biologiske mekanismer bak long covid, ifølge en av arrangørene, Helena Liira fra Helsingfors universitetssykehus. 

«85 prosent av prosjektet vårt var biomedisinske undersøkelser. Det var vår første hypotese, men vi fant lite eller ingenting», sa Liira til det franske ukemagasinet L'Express.

Reelle symptomer uten endringer i kroppen

Forskerne mener resultatene fra prosjektet er entydige. Symptomene på long covid kan gjøre pasientene svært syke og uføre. 

Men forskerne fant ingen biologiske markører, som kan påvise long covid hos en pasient. De fant heller ingen endring i tarmfloraen, vedvarende infeksjoner eller autoimmune reaksjoner. 

«Det finnes noen få studier som finner en biomarkør eller rester av viruset i ulike organer. Men funnene lar seg ikke bekrefte av andre forskere. Og fremfor alt sier de fleste andre studier det stikk motsatte», sa Liira. 

Hjerne i alarmberedskap

Forskerne i prosjektet la fram en annen forklaring på hvorfor symptomene kan vedvare hos noen:  

Når vi får en infeksjon, går hjernen i alarmberedskap. Når infeksjonen går ut av kroppen, slås alarmen av. Forskerne mener at hos noen pasienter blir hjernen låst fast i alarmberedskap. Dette kan gi symptomer som utmattelse, hjernetåke, smerter og pustevansker. 

Forskerne understreker at dette er svært reelle symptomer, som ikke er innbilt eller «bare psykologiske». Likevel møter resultatene motstand hos enkelte pasientorganisasjoner. 

Vil ikke ha yoga

Mannen med stokk og munnbind fullførte sin appell og ble vist bort. 

«Dette er trist, for vi jobber med og for pasienter» sa professor og indremedisiner Brigitte Ranque fra Paris-Cité universitetet, som sto på scenen. 

Da reiste en ny aksjonist seg opp, ifølge L'Express. Han løp mellom benkeradene mens han blåste i en fløyte og ropte: «Vi vil ha biomarkører, ikke yoga.»

– Jeg var redd. Jeg kjenner ikke til situasjonen i Frankrike og visste ikke hva aksjonistene i salen ville gjøre. De satt med store bager og masker. Sikkerheten på konferansen var ikke god nok, sier Reme. 

Silje Endresen Reme mener den akademiske ytringsfriheten er under press. (Foto: Universitetet i Oslo)

I beredskap under forelesning

Etter en pause var det Remes tur på scenen. 

– Jeg fikk høre at det fortsatt var to aktivister i salen som hadde tatt av seg maskene, så vi kunne ikke se hvem de var. Det var ganske krevende å holde en 40 minutters forelesning, mens jeg samtidig var i full beredskap og forsøkte å se alt som skjedde blant publikum, forteller hun. 

Konferansen ble fulgt på Teams av forskere over hele Europa. Aktivistene klarte å hacke seg inn på sendingen, dempet forskernes mikrofoner og druknet diskusjonene med fiendtlige meldinger, ifølge L'Express. 

Klimaet rundt long covid har vært hardt i Frankrike. Aktivistene hevder at long covid kun har biologiske årsaker og at forskerne bør fokusere på tester og medisiner. 

«Den biomedisinske modellen – én sykdom, én årsak, én behandling – er svært effektiv ved enkelte sykdommer. Det er derfor den er så populær blant både pasienter og leger», sa arrangør og professor Cédric Lemogne, som er psykiater ved Hôtel-Dieu-sykehuset i Paris. «Tilnærmingen vi anbefaler, appellerer ikke like mye, men det er den eneste som har vist resultater til dags dato.»

Friskere pasienter

På konferansen ble flere behandlingsopplegg lagt fram, blant annet av finske Liira. Hun fortalte at i et opplegg som inkluderte atferdsterapi, ble en tredjedel av pasientene friske etter 12 måneder, mens en tredjedel ble friskere. 

Også Silje Reme snakket om hvordan sykdom kan sette seg fast i hjernen og om terapi som omskolerer hjernen og skal gjøre pasienter friske, kjent blant annet fra VGTV-programmet Harald og sytepavene. 

– Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger og flere invitasjoner. Blant annet ble jeg invitert tilbake til Paris for å snakke på en konferanse for 800 indremedisinere, sier Reme. 

Tar hendelsen på alvor

Hun varslet sin arbeidsgiver om hendelsen på konferansen i Paris. 

– Dette er veldig alvorlig. Det er uakseptabelt at forskning blir hindret av ulike grupperinger. Vi følger opp og tar vare på våre ansatte etter slike hendelser, sier Bjørn Lau, instituttleder på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er Remes nærmeste sjef. 

– Saken er til behandling både her på instituttet og ved ledelsen på fakultetet og sentralt på Universitetet. Vi har også tidligere måttet gjøre tiltak knyttet til forskere på dette feltet og vil fortsette med ulike tiltak, uten at jeg vil gå nærmere inn på hva det er, sier Lau. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev