Alt du må vite om møtet mellom Trump og Putin

1 hour ago 3


Det historiske møtet mellom USAs og Russlands president endte uten en avtale - hva nå?

 Julia Demaree Nikhinson / AP / NTB Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP / NTB
Oppdatert lørdag 16. august kl. 02:56

1 Hva er toppmøtet i Alaska?

Toppmøtet i Alaska var et møte mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin.

Det fant sted på en amerikansk militærbase i Anchorage, Alaska, og handlet hovedsakelig om krigen i Ukraina og mulighetene for fred.

Dette er første gang Putin besøker et vestlig land siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, og hans første besøk til USA siden 2007.

2 Hva skjedde?

Donald Trump og Vladimir Putin ankom begge Anchorage, Alaska rundt klokken 21 norsk tid fredag kveld.

De to presidentene gikk synkront ned flytrappene og hilste på hverandre på rullebanen. Så stilte de til fotoseanse og satte seg i Trumps bil.

Deretter startet samtalene dem imellom sammen med to personer fra hver av delegasjonene.

Det var ventet at møtet skulle vare seks-syv timer. Etter tre timer i møte stilte presidentene til pressekonferanse, eller rettere sagt en presseseanse, da det ikke var mulighet for reporterne til stede å stille spørsmål.

Vladimir Putin tok ordet først. Det mener USA-ekspert Eirik Løkke var en viktig anerkjennelse av Putin.

Den russiske presidenten sa at samtalene var konstruktive og det gjentok Donald Trump.

Begge sa de var enige om mye, men nevnte ikke hva. Men det ble ingen avtale om våpenhvile, som Trump ønsket.

– Vi er ikke helt i mål ennå, men vi har gjort fremskritt. Det er ingen avtale før det er en avtale, sa den amerikanske presidenten.

Etter seansen på rundt 12 minutter, satte begge presidentene seg igjen på hver sitt fly.

3 Hvorfor møttes Trump og Putin?

Trump og Putin møttes for å diskutere en mulig løsning på krigen i Ukraina.

Trump har sagt at han ønsker en våpenhvile og en slutt på krigen. På flyet på vei til Alaska sa han at han helst ville ha en våpenhvile i løpet av dagen.

Putin, på sin side, ønsket å unngå flere sanksjoner og kanskje oppnå økonomisk samarbeid med USA.

4 Hvorfor var møtet i Alaska?

Alaska ble valgt som møtested av både praktiske og symbolske grunner. Putin kan ikke reise til 125 land som har signert Roma-vedtektene, fordi Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre mot ham for krigsforbrytelser.

Møtet ble holdt på militærbasen Join Base Almendorf-Richardson i Alaska fordi den oppfyller strenge sikkerhetskrav. Basen er også en viktig del av USAs militære beredskap i Arktis og har historisk vært sentral i forsvaret mot Russland under den kalde krigen.

Alaska ligger bare fem kilometer fra Russland, atskilt av Beringstredet. Staten var en russisk koloni i over 65 år før USA kjøpte den for 7,2 millioner dollar i 1867.

– Symbolikken i Alaska ville minne om hvordan det var mulig for USA og Russland å ha varme, vennlige og samarbeidende relasjoner, sier David Foglesong, historieprofessor ved Rutgers University, til Time.

5 Hvem deltok på møtet?

I tillegg til Trump og Putin deltok flere høytstående personer fra begge land. Fra USA er utenriksminister Marco Rubio og spesialutsending Steve Witkoff med, mens Russland har med utenriksminister Sergej Lavrov og rådgiver Jurij Usjakov.

Begge delegasjonene inkluderte også økonomiske og militære rådgivere.

Men hva med Zelenskyj? Han som tross alt leder landet som er utsatt for en angrepskrig. Zelenskyj ble ikke invitert som følge av at Putin ikke ville ha ham til stede.

 Sergei Bobylev / AP / NTBFoto: Sergei Bobylev / AP / NTB

6 Hva var de viktigste temaene på møtet?

Partene har ikke delt mye med offentligheten om hva som faktisk skulle diskuteres. Men det meste tyder på at de viktigste temaene var:

  • En mulig våpenhvile i Ukraina.
  • Diskusjoner om territorielle grenser mellom Ukraina og Russland.
  • Økonomisk samarbeid, inkludert handel med sjeldne mineraler og olje.
  • Forlengelse av atomavtalen mellom USA og Russland.

Om partene endte med å diskutere alt dette, er enda uvisst.

7 Hva er utfordringene med å oppnå en avtale?

Det ble jo ingen avtale. Og det kan være flere utfordringer med det:

  • Russland krever kontroll over ukrainske områder, noe Ukraina nekter å godta.
  • Ukraina og Europa frykter at en avtale kan gi Russland fordeler og oppmuntre til mer aggresjon.
  • Putin har ikke vist tegn til å ville avslutte krigen, og russiske angrep pågår fortsatt.
  • Trump har foreslått løsninger som «landbytte», noe som er svært kontroversielt og avvist av Ukraina.

8 Hva sier Ukraina om møtet?

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var ikke invitert til møtet, og har så langt ikke kommentert møtet offentlig, men han har tidligere kritisert Russland for fortsatt å angripe Ukraina samtidig som forhandlingene pågår.

Han har sagt at Russland ikke viser noen vilje til fred og at Ukraina ikke vil godta en avtale som innebærer å gi fra seg land.

 Jordan Pettitt / Pa Photos / NTBZelenskyj måtte nøye seg med et besøk til London og britenes statsminister Keir Starmer denne uken, da Putin ikke ønsket å møte ham i Alaska. Foto: Jordan Pettitt / Pa Photos / NTB

9 Hva vil en mulig suksess i Alaska se ut som?

Nå ble det ikke noen avtale, men både Putin og Trump sa de var enige om flere punktet. Hva? Det vet vi ikke enda.

Dette er de mulige scenarioene for Alaska-toppmøtet, sett med USA, Russland og Ukrainas øyne:

  • Våpenhvile

Trump, som sikter mot Nobels fredspris, har sagt at hans hovedprioritet er å få slutt på blodbadet. Derfor vil han trolig forsøke å få Putin til å godkjenne en våpenhvile.

Ukraina har sagt at de kun vil delta i forhandlinger hvis det er våpenhvile, og at denne varer en viss tid – og faktisk respekteres av Russland.

Russiske styrker har gjort fremstøt på slagmarken i Ukraina i sommer, og det er usikkert om Putin vil se seg tjent med en våpenhvile nå.

 ROMAN PILIPEY / AFP / NTBFoto: ROMAN PILIPEY / AFP / NTB
  • «Bytte av territorier»

Russland krever full kontroll over fem ukrainske regioner i sørøst før de stanser offensiven. Flere frykter at Putin ikke vil stanse der, og at hans egentlige mål er å gjenopprette det russiske imperiet.

Ukraina nekter å gi fra seg land, også Krim-halvøya, som har vært annektert av Russland siden 2014.

Så når Trump tidligere har foreslått at en fredsavtale kan innebære noe «land swapping» – at Russland skal få deler av Ukraina, også områder de ikke har vunnet over militært – er det krevende å se for seg hvordan dette skal kunne skje i praksis.

Frykten hos Ukraina og i Nato-alliansen er at Putin og Trump skal tegne kartet over Ukraina på nytt der inne på militærbasen. Zelenskyj vil selvsagt ikke godkjenne dette, men samtidig er presset fra USA enormt – som fortsatt er en stor våpenleverandør til Ukraina (nå indirekte via kjøp av europeiske land).

  • Fryse dagens frontlinjer

USA har foreslått å fryse krigen på nåværende linjer, i bytte mot å oppheve de fleste sanksjoner mot Russland.

Dette er noe Ukraina og Europa kan være villige til, som en start på fredsforhandlinger – noe som i praksis innebærer å la Russland fortsette å kontrollere deler av Ukraina. Men det kan samtidig være Ukrainas beste deal per nå, ettersom russerne rykker frem i sin sommeroffensiv.

Men Russland har sagt nei til dette.

Russland okkuperer i dag nesten 20 prosent av Ukraina.

  • Big business

Putin har som nevnt med seg en delegasjon bestående av forretningsfolk. Flere mener det kan tyde på at Putin vil prøve å lokke Trump med noen godbiter – og drive et diplomati preget av transaksjoner.

De vet for eksempel begge to at Ukraina har dyrebare, sjeldne mineraler. Disse befinner seg i hovedsak i Donbas-regionen, nettopp i de områdene Russland vil gjøre russisk.

Trump forsøkte i vår å få med Ukraina på en mineralavtale der USA fikk deler av fortjenesten, men Ukraina sa nei fordi Russland ikke kunne tilby sikkerhetsgarantier for fred.

Noe annet Putin trolig vil forsøke i Alaska, er å forlenge atomavtalen mellom USA og Russland som går ut i februar 2026. Å unngå atomkrig mellom de to atommaktene er viktig for begge, men Putin vet at avtalen ikke inkluderer flere nyere typer atomvåpen Russland har utviklet de siste årene.

 SERGEY BOBYLEV / AFP / NTBFoto: SERGEY BOBYLEV / AFP / NTB
Read Entire Article