Det var blandet kost for tollutsatte varer, ifølge makroøkonom.
Publisert:
Oppdatert nå nettopp
Saken oppdateres.
PrisvekstenPrisvekstenKPI-inflasjon (konsumprisindeksen) og PCE-inflasjon måler begge prisendringer for forbrukere i USA. PCE-inflasjonen er bredere i omfang og tar hensyn til prisendringer i hele produksjonen av økonomien, så vel som endringer i kostnadene til forbrukerne. for juli kom inn på 2,7 prosent, like under 2,8 prosent som var ventet i en Bloomberg-undersøkelse blant økonomer.
Den amerikanske kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenPrisveksten (KPI) uten mat og energipriser. steg til 3,1 prosent, fra ventede 3,0 prosent. Til sammenligning var kjerneinflasjonen var på 2,9 prosent ved forrige måling i juni
De amerikanske indeksene stiger noe i førhandelen på Wall Street like etter tallslippet.
– Rentene reagerer først ned, og tyder på at markedet kanskje ventet enda verre inflasjonstall enn hva resultatet ble i tillegg til at totalinflasjonen var litt lavere enn ventet. Men samlet ikke store bevegelser, skriver makroøkonom i Handelsbanken, Karine Alsvik Nelson i en oppdatering.
– Ganske blandet kost
Prisveksten på brukte biler er blant gruppene som øker mest med en prisvekst på 4,8 prosent, mot minus 0,7 prosent i juni.
– Ser vi på importvarer som er utsatt for tollsatser så var det ganske blandet kost, med lavere prisvekst for møbler og husholdningsvarer, sier Nelson Alsvik.
Etter at prisveksten begynte å stige kraftig i USA i kjølvannet av pandemien, har vi lagt bak oss flere år med jevnt fall i prisveksten.
Denne sommeren har man sett til tegn til at prisveksten er i ferd med å stige igjen, blant annet i forbindelse med tolløkningene til USAs president Donald Trump.
Les på E24+
Vinner Trump frem med sin økonomiske politikk?
Droppet rentekutt
I juli droppet Federal Reserve rentekuttet president Trump presser på for, og holdt renteintervallet innenfor 4,25 til 4,50 prosent, hvor renten har ligget i ro siden desember.
Det neste møtet til den amerikanske sentralbanken er i september.
– Ikke done deal med kutt i september etter dette, selv om det er en overveiende sannsynlighet, skriver Alsvik Nelson etter dagens inflasjonstall.
Ved forrige rentemøte var ikke beslutningen enstemmig. To medlemmer av sentralbankens rentekomité ønsket kutt i styringsrenten. Dette var første gang siden 1993.
Dette skjer i en periode preget av politisk press fra Trump, som gjentatte ganger har krevd betydelige rentekutt og til tider truet med å avsette sentralbanksjef Jerome Powell.
Svakere vekst
Mange økonomer har varslet om at tollsatsene vil øke inflasjonen i USA fordi bedrifter som selger importerte varer, vil øke prisene ut til forbrukerne.
Ved møtet i juni skrev Fed at amerikansk økonomi vokser i «solid» takt, mens sist måned ble veksten beskrevet som noe mer moderat.
Dette er noen av indikatorene på at veksten i amerikansk økonomi er svakere:
- Det ble skapt 73.000 nye jobber utenfor landbruket i juli, langt under det som var ventet.
- Den såkalte ISM-indeksen for tjenestesektoren endte på nivåer som ligger nærme det man ser under resesjoner.
I tillegg bidrar innvandringspolitikken til Trump-regjeringen til at det blir en mindre tilbudsside i arbeidsmarkedet, som tilsier økte lønninger og prisvekst.
Dollaren har også svekket seg hittil i år, noe som gjør at importvarer fra USA blir dyrere.
Sentralbanken har selv signalisert at de ser for seg to rentekutt i år, en prognose de holdt fast ved på rentemøtet i juni. Powell tonet derimot ned retorikken rundt rentekutt noe i etterkant av juli-møtet.
Per nå priser verktøyet CME FedWatch inn en 84,5 prosent sjanse for rentekutt 17. september.