Antibiotika mot skadelig sopp kan spres med plast i naturen

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Forskere er bekymret: Soppen kan bli resistent mot antibiotika og plantevernmidler.

Forskere har undersøkt om plastavfall kan fungere som en bærer for helseskadelige muggsopper og bakterier, samt som en transportør av azoler. (Foto: Erik Joner)

Hvert år dør mer enn to millioner mennesker over hele verden av muggsoppinfeksjoner. Behandlingen av slike infeksjoner baserer seg i stor grad på bruk av azoler. Det er en type soppdrepende middel. 

Disse midlene brukes imidlertid ikke bare til medisinske formål. De brukes også innen matlagring, kosmetikk, trebeskyttelse, for å kontrollere soppsykdommer i landbruket. De brukes til og med for å holde gresset grønt på golfbaner.

Denne omfattende bruken har ført til at sopp i økende grad utvikler resistens mot azoler. Det reduserer mulighetene for effektiv behandling av soppsykdommer hos både mennesker, planter og dyr.

I et eget forskningsprosjekt undersøker forskere om plastavfall kan fungere som en bærer for helseskadelige muggsopper og bakterier, samt som en transportør av azoler.

Forskere ved NIBIO har ansvaret for å kartlegge forekomsten av azoler og andre uønskede stoffer på plastprøvene.

Frivillige meldte seg til innsamling av plastprøver

Veterinærinstituttet leder prosjektet. Forskerne der etterlyste frivillige til å samle inn plastprøver fra naturen i ulike miljøer og områder. 

Totalt 320 personer meldte seg. De sendte inn 369 prøver fra hele landet. Det var fra skog, mark, åker og fjell. 

Prøvene inneholdt alt fra landbruksplast til matemballasje og plastposer. Takket være disse folka mottok prosjektet plastprøver fra alle Norges fylker.

Totalt 320 personer meldte seg og sendte inn 369 prøver med plastavfall fra hele landet, inkludert fra skog, mark, åker og fjell. Prøvene inneholdt alt fra landbruksplast til matemballasje og plastposer. (Foto: Sven Roar Odenmarck)

Prøvene ble veid og kategorisert etter geografisk opphav, hva slags miljø de ble plukket i og bruksområde. 

Deretter ble det valgt ut 120 representative prøver. De skal analyseres for både bakterier, mugg, forekomst av azoler og den kjemiske sammensetningen av selve plasten.

Overraskende funn

NIBIO-forskerne har gjort kjemiske analyser av plastavfallet. De har påvist både plantevernmidler og andre forurensninger – inkludert azoler. Det overrasket forskerne.

– Vi forventet egentlig ikke å finne stort i plastprøvene som ble samlet inn, sier forsker Marit Almvik.

Sjefsingeniør Sven Roar Odenmarck og forsker Marit Almvik ved NIBIO påviste plantevernmidler og andre type forurensninger i 35 av de 120 prøvene og påviste soppmidler i 14 av prøvene. (Foto: Siri Elise Dybdal)

Hun forklarer at plastbitene trolig bare ville blitt eksponert for plantevernmidler dersom de befant seg i eller nær en åker. Det var også en stor mulighet for at regnet ville vaske bort plantevernmidlene fra plasten innen prøvetaking. 

– Men til vår overraskelse gjorde vi mange funn i prøvene. Vi påviste plantevernmidler og andre type forurensninger i 35 av de 120 prøvene. Azoler ble påvist i 14 av prøvene, forteller forskeren. 

Kan spres

De påviste azolene er aktive stoffer i plantevernmidler, sprøytemidler mot parasitter og andre sprøytemidler som brukes i Norge. 

Azoler i form av industrielle kjemikalier med et bredt bruksområde ble også funnet på noen prøver. Det er slike som metylbenzotriazol og benzisotiazolinon. Det er ennå uklart om også slike azoler kan føre til resistens mot antibiotika.

– Vår konklusjon er at azoler og visse typer plantevernmidler bindes hardere til plast enn antatt. En del av prøvene ble samlet i skogsområder. De viser at forurensningene kan spres fra jordbruksområder til naturlige skogsområder, sier Almvik.

Les mer om forskningsprosjektet Jekyll og Mr. Hyde.