Ap-politiker om helseberedskapen: – Nato som bestemmer, ikke politikerne

Sist uke var helseministeren Jan Christian Vestre på valgkampturné i Finnmark.

Her ble han utfordret av NRK på hva som ligger i at Troms og Finnmark av regjeringen er pekt ut som tiltakssone for beredskap.

På spørsmål om den mest folkerike kommunen Alta vil få et akutt-tilbud, svarte ministeren at Helse Nord skal utrede behovene i lys av Forsvarets behov.

– Vi har bedt om en forpliktende og tidfestet plan for å øke aktiviteten ved Klinikk Alta. Det er definitivt også i et beredskapsperspektiv, sa Vestre.

Han påpekte at alle deler av beredskapen i nord skal styrkes. Deriblant de stedene man allerede har helsetjenester.

– Men vi må selvfølgelig også se på om det er nye oppgaver og nye funksjoner, som det i lys av den sikkerhetspolitiske utfordringa vi nå står overfor, er naturlig at ligger der.

Ballo savner slagkraft

Olav Gunnar Ballo i Finnmark legeforening mener uttalelsene til Vestre er vage.

– Jeg savner slagkraft og handlekraft.

– Hadde han vist handlekraft, hadde han sagt at det har vært galskap å rive ned dagkirurgien i Alta. Det har vært god samfunnsøkonomi å ha den her, og det har styrket beredskapen, sier Ballo.

Fagfolk advarte mot at å legge ned dagkirurgien i Alta ville være en gavepakke til Aleris, som ikke holder hus i Finnmark. De fikk også rett.

Ballo mener Alta har en nøkkelrolle når beredskapen skal bygges opp. Ikke minst fordi de to akuttsykehusene ligger utsatt til på hver sin kant av fylket, mener legeforeningen.

– Og det har man ikke tatt hensyn til.

Mener helsefaglige råd oversees

Vestre sier til NRK at helsefaglige vurderinger også skal legges til grunn når beredskapen skal styrkes.

Ballo er langt fra overbevist om at dette vil skje. Han viser til det som skjer i den pågående omorganiseringen av Finnmarkssykehuset, som direktør Hope har satt i gang.

– Problemet er jo at man overhodet ikke har lagt de helsefaglige vurderingene til grunn. Ole Hope som direktør for Finnmarkssykehuset, er jo i fullstendig konflikt med helsepersonell, sier Ballo.

Ballo minner om at dette har Finnmark legeforening advart mot de siste årene.

– Finnmark legeforening er jo en representant for det helsefaglige. Vi representerer jo over 90 prosent av alle legene i Finnmark. Men vi vet jo at det er ikke noen leger som støtter det som har vært gjort til nå. Det er jo helt i strid med det helsefaglige.

Stusser på timingen

Irene Ojala i Pasientfokus hilser budskapet om styrket helseberedskap velkommen, men stusser på timingen.

– En måned før valget, så kommer de og sier det. Dette er saker vi har jobba med helt siden ryktene begynte å gå tidlig 2023 om at dagkirurgien i Alta kunne bli borte, sier Ojala.

Ojala sier de har jobbet tett på nå avdøde Toralf Enge, som var en av de som var med på oppbyggingen av dagkirurgien.

De har også behandlet saken på Stortinget.

– Og vi har snakka med helseministeren over bordet om dette og sagt at dette ikke bare er at Alta-tilbud, men noe hele Finnmark skulle nyte godt ut av, sier lederen for Pasientfokus.

Ojala stilte liste til stortingsvalget i 2021 fordi hun ønsket bedre helsetjenester til hele Finnmark, og fordi hun ønsker akutt- og fødetilbud til Alta.

For Ojala gir det håp for utredningen til Vestre at forsvarets behov skal legges til grunn.

– Ja. Forsvaret har jo ganske klare føringer.

Samtidig har hun ikke tillit til Helse Nord og mener det beste ville vært å ha en uavhengig utredning.

Mener Nato bestemmer

Leder i Alta arbeiderparti, Bente Haug, mener helseministeren ikke kan være tydeligere på nåværende tidspunkt. Hun sier at dette er noe Forsvaret, og også Nato, må få si sitt om.

Haug sier at som Nato-medlem må Norge oppfylle syv grunnprinsipper.

– Et av de prinsippene er at man må være i stand til å håndtere masseskader. Som vil være et resultat av et eventuelt krigsangrep. Og da må man kunne dokumentere og ruste opp, så man imøtekommer Natos krav, sier hun.

– Slik det er i dag oppfyller ikke Finnmark disse kravene.

Haug mener en oppbygging i Alta basert på forsvarets behov, også vil gagne befolkningen i fredstid.

– Både norsk forsvar og Nato er avhengig av det sivile helsevesenet. Ikke bare i akutt krigssituasjon, men også for å ivareta vanlige helsemessige behov som både soldater og andre knytta til Forsvaret vil ha, sier Haug.

Hun sier at det er det ene perspektivet.

– Det andre er, som legeforeninga sier, at man bygger beredskap i fredstid. Den må være aktiv, og den må være fungerende.

– Tror du at Helse Nord kan se bort ifra forsvarets ønsker og beskjeder?

– Nei. Helse Nord kan ikke se bort ifra det som er direktivene som de vil få via Helsedepartementet.

Haug mener derfor at oppbyggingen av helseberedskapen i Finnmark og i Alta vil skje uavhengig av hvilket parti som styrer landet etter valget.

– Dette er en sak som jeg tenker at enhver sittende regjering i Norge må følge opp, også etter valget. Det er ikke sånn at dette blir avviklet hvis det blir regjeringsskifte, sier Haug.