Arthur «Oluf» Arntzen er død

Kulturhøvdingen gikk bort i dag, fredag 19. desember. Det opplyser familien til VG.

– Jeg kan bekrefte at vår kjære gode pappa sovnet stille inn i morgetimene i dag, skriver datter Cathrine Arntzen i en SMS til VG.

Arthurs sønn Kjetil Arntzen forteller på telefon til VG at det har vært en spesiell dag.

– Vi er triste, men det var en fin og verdig avslutning han fikk med alle oss rundt seg. Det var på en måte greit at han fikk slippe nå. Han har hatt mange plager.

Oluf

Arthur Arntzen.

Arntzen sovnet inn på Otium sykehjem, der han har bodd i to år.

Kona Randi, barn og barnebarn var sammen med ham til det siste.

– Vi vil takke alle de fantastiske pleierne på sykehjemmet. Pappa har hatt det trygt, og mamma besøkte ham hver dag. Vi hadde en fin stund i går kveld, alle sammen, da han var litt mer klar, forteller sønnen.

– Vi fikk sagt hvor glad vi var i ham, og jeg tror han fikk det med seg. Det føltes godt for oss.

– Hele Norge føler at de kjenner din far, men hva vil dere nærmeste huske ham best for?

– Pappa var en av de rauseste personene som vi har opplevd. Han betydde noe for alle på alle plan, og hadde en kapasitet som ingen andre.

Kjetil Arntzen forteller at de forsto at faren begynte å bli dement for mange år siden da han begynte å fortelle de samme vitsene om og om igjen.

– Men det var likevel like morsomt hver gang, sier sønnen og humrer litt.

Se bilder fra Arntzens liv her (sveip):

Arntzen er aller best kjent for revy- og TV-figuren «Oluf» og sin nordnorske humor, men han spilte også på flere strenger – som forfatter, dramaturg, journalist og musiker.

Da VG i papiravisen ved en feiltagelse meldte Arntzen død i 2021, tok han det med humør.

– VG har beklaget at æ ikke e dau, uttalte en flirende Arntzen til iTromsø.

Men nå er en epoke unektelig over.

Han ble født 10. mai 1937 i Tromsø, og det er der han har hatt sin base. Da Arntzen i 2017 rundet 80 år, ble han hedret med å få en egen gate oppkalt etter seg – Arthur Arntzens vei.

Tromsøs politikere gikk enstemmig inn for forslaget.

– Det er en stor ære. Jeg er voldsomt stolt og ydmyk. Større enn dette kan det jo ikke bli. Jeg er veldig glad, uttalte Arntzen til VG.

SIGNATURROLLE: Arthur Arntzen som Oluf i 2007. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / VG

Veien som bærer navnet til Arntzen er i dag innfartsveien til Tromsdalen fra nord, på fastlandssiden av Tromsø.

Fikk demens

VG skrev i 2018 om at Arntzen var rammet av demens. Han møtte da VG sammen med datteren, Cathrine, som tidligere på året hadde startet prosessen med å ta opptak av samtaler med sin far.

Der snakket hun med Arntzen om hvordan det var å leve med hukommelsessvikt, og hva ved livet som var blitt annerledes.

– Enkelte dager husker jeg ingenting, svarte han.

Arntzen var da fortsatt blid og kjapp i replikken. Latteren satt løst. Daglig møtte han en gjeng med gamle kamerater til kaffebordet ved lunsjtider på Hotel With i Tromsø.

VGs reporter skrev den gangen at han fremdeles kunne ane en «Oluf» der inne, selv om figuren hadde ligget på is i over ti år.

PÅ SLOTTET: Arthur Arntzen ble utnevnt til ridder av kong Harald i 1999. Her med kongen og dronningen. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Hvordan vil du huske Arthur Arntzen? Del minner i kommentarfeltet under artikkelen.

Trange oppvekstkår

I selvbiografien «Småkarer under frostmåne» fra 2015, som Arntzen skrev sammen med Arvid Hanssen, fortalte den folkekjære humoristen om en oppvekst i materiell fattigdom, men likevel preget av humor og varme.

– Jeg vokste opp i fattige kår, av og til i den reneste armod. Jeg har alltid båret de minnene med meg gjennom livet; hvordan vi ikke hadde klær til 17.-maifeiringen, av og til ikke mat engang, sa Arntzen til VG Helg da han fylte 75 år.

Takket høyere makter

Da han fem år senere rundet 80, rettet han en takk til Vårherre for at han utstyrte mennesket med latter.

– Det er bare vi som har fått den. Han må ha hatt en mening med det, om han ikke har skapt oss i fylla. Og det tviler jeg på. Nei, latteren er en gudegave, sa Arntzen.

LATTER: Arthur Arntzen i munter passiar med Dan Børge Akerø i 2012. Foto: Lise Åserud / NTB

Arntzen ga ut den første boken om komediefiguren Oluf i 1967. Oluf Raillkattli var en frittalende småbruker fra Tromsdalen, som kommenterte fenomener i samtiden – velkjent også for loslua med øreklaffer.

Han ble en svært kjær skikkelse på NRKs flater.

Arntzen er gjennom karrieren blitt hedret med en svært lang rekke utmerkelser: Agenda Nord-Norges ærespris, «Århundrets humorist», «Tidenes TV-type», Troms fylkes- og Tromsø bys kulturpriser, Solidaritetsprisen, Folkehelseprisen, Trivselsprisen, Noregs Mållags hederspris, Jens Book Jenssen-prisen, Komiprisen og Leonard-statuetten.

Han har i tillegg vunnet Spellemannprisen og er kåret både til Årets Tromsøværing og Årets Nordlending.

Arthur Arntzene fikk sin egen byste utenfor kulturhuset i Tromsø i 1997. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / VG

Ikke minst utnevnte kong Harald ham til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1999.

Arntzen og kona Randi fikk fire barn sammen. De første var tvillinggutter, men den ene døde noen dager etter fødselen.

– Jeg kjenner på de såre følelsene når jeg steller graven, uttalte Arntzen til Se og Hør i 2007.

Les også: Arthur Arntzen: – VG har beklaga at æ ikke e dau