Av jord er du kommet – til silikonbryst skal du bli

– Alt vi gjør her, skal foregå med verdighet og respekt.

Det sier Hilde Fuglesang, som er gravplassarbeider på Bragernes kirkegård. I dag står vanning av 400 graver på planen. Det tar hele arbeidsdagen.

Men etter snart 25 år som gravplassarbeider har Hilde bitt seg merke i noe.

For kroppen går gjennom mye i løpet av et langt liv. Mange har plomber i tennene etter tannfylling. Noen har et par skruer i skulderen etter et brudd. Og andre har en metallhofte etter et uhell (eller «dårlige» gener).

– Og så har vi jo også en ny erfaring. For noen påfører og sprøyter inn ulike ting i kroppen sin. Man gjør ting med utseendet som man egentlig ikke vet følgene av hva som skjer når det kommer ned i jorda.

Det Hilde sikter til er silikon brystimplantater, restylan, fillers og Botox. For å nevne noe.

Og en dag skal jo vi mennesker, utrolig nok, dø – eller gå over på den andre siden, gjenfødes, bli et spøkelse – alt ettersom.

Da er det mange som velger å gravlegges.

Hva skjer da med det «unaturlige» vi har puttet i kroppen vår?

Vi blir som kjent gravlagt «six feet under»

Etter hvert gir kista hen, og sprekker opp

Og til slutt kollapser den

Kroppen vår kommer i kontakt med jorda

Og vi blir til jord

Karoline Forberg / NRK

Men, med et lite avtrykk (for noen)

Mange nordmenn har unaturlige ting i kroppen

Enten man gjør kosmetiske endringer med kroppen eller ei, er det et stort antall nordmenn som har unaturlige ting i kroppen.

Kremasjonsstatistikken for Norge i 2024 viser at 49 prosent av befolkningen gravlegges.

Altså gravlegges omkring halvparten av den norske befolkningen, og et stort antall nordmenn har metaller, silikon eller botoxfillers i kroppen.

Gjør kirken noe med restene ved gravlegging?

– Vi gjør ingenting med kroppen. Ved kistegravlegging, så føres alt ned i bakken. Det er ikke noe som blir fjerna på forhånd, sier gravplassarbeideren Hilde.

Noen ganger finner de rester fra en gammel grav når de skal gjenbruke en gravplass. Da legger de restene under den nye kista. Rester er ofte knokler, biter fra kista og metallbiter.

– Hva skjer om dere finner en metallhofte, da?

– Vi legger den ned igjen. Det er ikke sånn at det blir plukket opp og kasta noe sted. Det handler om å vise verdighet og respekt, sier Hilde.

– Ville dere gjort det samme om dere fant et par silikon brystimplantater og?

– Det har jeg aldri opplevd før. Jeg har aldri tenkt på den problemstillingen. Men det hadde vi sikkert, humrer hun.

Kunne det være en praksis som kun gjennomføres i Drammen?

Åneida, for Hovedorganisasjonen KA, som er den norske kirkes arbeidsorganisasjon, forteller at ingen gravplassmyndighet fjerner silikon-brystimplantatene, eller andre rester, før eller etter gravlegging. Så vidt dem bekjent.

– Over hele Norge er det slik at hvis man for eksempel har silikonbryster og velger å gravlegges, så er sannsynligheten stor for at ... At det vil finnes et avtrykk av deg der, sier Martin Stærk fra Hovedorganisasjonen KA.

Han forteller at dette ikke er en problemstilling som foreløpig blir tatt opp hos dem.

– Men det kan jo hende det bør det. På et tidspunkt.

Stærk opplyser at stadig flere ønsker å kremeres. Noe som igjen fører til at det kan bli en mindre etablert problemstilling etter hvert. Men per nå, er det stor sannsynlighet for at det ligger både en og to silikon implantater og hofteproteser på alles lokale gravplass.

– For det er jo en helt utenkelig situasjon at man skal begynne å operere disse silikon implantatene ut av lik, sier Stærk.

Silikonets nedbrytningstid

Ved kremering smelter silikonet og asken sorteres. Men ved kistegravlegging blir situasjonen en annen. Rester vil ligge igjen.

Plastisk kirurg i Drammen, Margit Hammerstad, opplever at tidligere pasienter etterspør litt annerledes operasjoner når de når en viss alder.

– Det er mange som tenker over denne problematikken. Jeg har fått flere kunder som faktisk ønsker å få dem fjernet når de når en viss alder, sier Hammerstad.

I april i fjor undersøkte Aftenposten hva slags stoffer silikon implantatene inneholder. Kort fortalt avslørte Aftenposten at ingen med sikkerhet vet alt som er i implantatene. Derfor ser også nedbrytningstiden ut til å være et mysterium.

Hehe, ja i teorien!

Biologen Dag O. Hessen har først et langt og komplisert svar om hva som skjer med det «unaturlige» i kroppen vår.

– Teorien om at både nedbrytningen går langsommere, og kanskje også at restproduktet blir giftig på grunn av tilsetningsstoffer vi har i oss, enten det er medisiner, Botox, restylan eller gammeldagse plomber i tennene. Det er jo en plausibel teori, vil jeg si.

Deretter blir Hessen med på å sette det hele mer på spissen.

– Så i teorien kan det hende vi kommer til et punkt der kirkegårdene er fulle av silikon brystimplantater?

– Ja, i teorien kan det skje, ler Hessen, og understreker at det er satt helt, helt på spissen.

– Nå håper jeg ikke vi kommer dit at de fleste har silikon. Men rent teoretisk kan jo kirkegården bli betraktet som et sted for risikoavfall.

Hessen forteller at visse plaststoffer kan ta mange titalls, til og med hundrevis av år, å bryte ned.

– Silikongel fra implantater brytes svært langsomt ned, og er dermed et reelt miljøproblem, selv om det ikke er akkurat giftig.

Hva med metaller og medisiner?

Noen ting er verre enn silikon brystimplantater i jorda.

– Metaller blir der jo nesten for evig, fortsetter Hessen.

Det brukes blant annet i tannfylling, proteser og skruer etter brudd.

Og nå som vi stadig blir eldre, er det også flere som blir syke. Hessen understreker at cellegift og andre legemidler åpenbart kan ha negative effekter på jordsmonnet.

– Dersom kirkegårder en gang i framtida skal bli til landbruksområder, er dette noe man bør tenke på.

– Vil avfallet vi legger fra oss i jorda påvirke overflaten?

– At det har noen effekt på overflaten, det kan jeg vanskelig tro. Dette begraves som kjent «six feet under».

Summa summarum

Altså har silikon brystimplantater en ukjent, men lang nedbrytningstid. Hofteproteser og plomber forblir nesten evig i jorda. Og gravplassarbeidere må legge restene tilbake om de snubler over det.

Ifølge Hessen: Et miljøproblem definitivt, men i praksis utgjør det mest sannsynlig ingen fare for oss mennesker. Så lenge gravplassen forblir en gravplass.

Så uansett om det er hundrevis av silikon brystimplantater eller ørten hofteproteser «six feet under» eller ei, vil i det minste vakre blomster fortsatt kunne berike kirkegården, på tross av avfallene under.