Barn som spiser usunn snacks er mer urolige. ­– Vi er nødt til å snakke mer om det, sier professor

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Fireåringer som spiser mye snacks, viser flere tegn på angst, sinne og konsentrasjonsvansker.

Foreldrene i studien har rapportert hvor ofte barna spiste ulike matvarer. Samtidig ble barnas atferd kartlagt med et spørreskjema som måler to typer vansker. (Foto: Unsplash)

Allerede ved fireårsalderen ser forskere ved Universitetet i Agder (UiA) klare sammenhenger mellom hva barn spiser og den mentale helsen deres.

Barn som spiser mye frukt og grønt viser færre tegn på angst og uro. De som spiser mye søtt og salt, viser mer utagerende atferd.

– Det er en så tydelig sammenheng mellom hva vi spiser og hvordan vi har det i både kropp og sinn, at vi er nødt til å snakke mer om det, sier professor Nina Cecilie Øverby på UiA.

Sammen med kollegene Christine Helle og Elisabet Rudjord Hillesund har hun undersøkt kostholdet og atferden til 363 norske fireåringer.

Sammenhengen er tydelig, mener forskerne (fra venstre) Elisabet Rudjord Hillesund, Christine Helle og Nina Cecilie Øverby, alle ved UiA. (Foto: UiA)

Mer frukt, færre vansker

– Studier av sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse finnes det en del av, men de fleste handler om ungdom og voksne. For så små barn som dette har kunnskapsgrunnlaget vært tynt, sier Hillesund.

Foreldrene i studien har rapportert hvor ofte barna spiste ulike matvarer. Samtidig ble barnas atferd kartlagt med et spørreskjema som måler to typer vansker:

Internaliserende atferd som angst, tristhet og tilbaketrukkenhet, og eksternaliserende atferd som sinne, uro og konsentrasjonsvansker.

– Jo oftere barna spiste frukt og grønnsaker, jo lavere skåret de på begge typer atferdsproblemer, sier Helle.

Barna som spiste mye søte og salte snacks, viste flere tegn til utagerende atferd.

– Effekten av usunn mat var faktisk sterkere enn den beskyttende effekten av frukt og grønt, sier Hillesund.

Forklaringen kan også ligge i selve måltidet, mener professor Nina Cecilie Øverby. (Foto: UiA)

Det er flere forklaringer

Hvorfor henger kosthold og psykisk helse sammen allerede i barnehagealder? Forskerne peker på flere mulige forklaringer.

På den ene siden inneholder frukt og grønnsaker næringsstoffer som antioksidanter, folat og mineraler. 

Disse kan være med å beskytte hjernen mot betennelse og oksidativt stress. 

Søtsaker og fett kan på sin side påvirke hjernens plastisitet negativt i områder som er viktige for psykisk helse.

Men forklaringen kan også ligge i selve måltidet.

– Grønnsaker er gjerne noe vi spiser til middag. Felles familiemåltider er viktig for kvaliteten på kostholdet, men også for livskvalitet og trivsel, sier Øverby.

Forskerne har et øyeblikksbilde

Studien er en tverrsnittstudie. Det vil si at forskerne har et øyeblikksbilde, og ikke kan si sikkert hva som er årsak og hva som er virkning.

– Det går an å tenke seg at det er mer fristende for foreldre å gi søtsaker til et krevende barn, enten det er for å trøste eller for å gi etter for mas, sier Hillesund.

Forskerne mener likevel at det er mest sannsynlig at det er kostholdet som påvirker barna. 

De har justert for flere faktorer som ellers kunne forklart sammenhengen, blant annet familiens økonomi og foreldrenes utdanning.

– Mors psykiske helse er en viktig faktor for hvordan barna har det med seg selv, men det har vi også tatt høyde for, sier Helle.

Forskning tyder på at vansker som etablerer seg tidlig, ofte følger barnet videre, påpeker forsker Christine Helle. (Foto: UiA)

Mat som forebygging

Psykiske vansker er en stor helseutfordring i samfunnet. Blant tenåringer i Norge har rundt én av fem jenter og én av ti gutter et høyt nivå av psykiske plager. 

Forskning tyder på at vansker som etablerer seg tidlig, ofte følger barnet videre.

– Det er viktig å komme inn tidlig og forebygge dette, sier Helle.

Forskerne mener resultatene støtter opp under folkehelsearbeidet som allerede gjøres, men peker også på at det burde gjøres mer. 

Kostholder er viktig for vår mentale helse her og nå

De løfter frem måltider i barnehagen, kostholdsveiledning på helsestasjoner, støtte til foreldre og opplæring av lærere.

– Når vi snakker om godt kosthold, er det gjerne i sammenheng med at vi skal unngå hjerte- og karsykdommer når vi er seksti. Men kostholdet har betydning for vår mentale helse her og nå, sier Øverby.

Barn skal være sosiale, utvikle seg, lære og fungere sammen med andre. Vi vil ikke at det de spiser skal stå i veien for dette, påpeker hun.

Referanse:

Nina Cecilie Øverby mfl.: Associations Between Aspects of Diet and Internalizing and Externalizing Behaviors in Children Aged 4 Years. Nutrients, 2026.