Bastian får ikke erstatning: – Ingen tar ansvar

6 hours ago 3

Bastian Walaker Sundling har fått avslag på erstatning etter en unødvendig hjerneoperasjon.
Norsk pasientskadeerstatning konkluderer med at det ikke var svikt i behandlingen.
Sundling selv og Radium-overlege Alexander Fosså reagerer kraftig på avslaget.

I september fortalte VG historien til Bastian Walaker Sundling (34).

Samme året han skulle bli pappa, i 2024, fikk han påvist hjernekreft og svulsten i hodet ble operert ut.

Senere, sterkt svekket etter operasjonen, fikk Sundling vite at operasjonen var unødvendig.

Han hadde nemlig en helt annen kreftform enn legene fryktet.

Den unge advokaten hadde lymfekreft i hjernen, som kjennetegnes ved at den ikke skal opereres. Men det visste ikke røntgenlegene eller kirurgene før operasjonen.

Nå har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) konkludert med at Sundling ikke har rett til erstatning.

– Jeg er skuffet! Det er vondt å kjenne at man ikke blir trodd, jeg føler meg trampet på mens jeg ligger nede, sier han.

VG har fått tilgang til hele vedtaket og alle vedlegg.

– Det er slitsomt å stå i dette. Jeg har blitt dårlig og handikappet av en unødvendig operasjon, og nå skal jeg ikke bli trodd og må ta denne kampen. Hvis jeg som advokat ikke klarer det, er det ikke så mange som klarer det, sier han.

34-åringen sliter med fatigue og flere nevrologiske senskader etter operasjonen og kreftbehandlingen – styringsvansker, nedsatt styrke, finmotorikk og talevansker.

Kona må ta seg av Frida (14 md.) alle netter.

Men skaden er ikke «tilstrekkelig stor og uventet etter pasientskadeloven», står det i avslaget.

Sundling har bestemt seg for å klage på vedtaket.

– Kan du forstå at legene handlet ut ifra god tro om at dette var noe annet?

– Ja, og det er helt greit det, men når konsekvensene er så store, er man nesten nødt til å ta seg tid til å sjekke om det kan være noe annet.

Sundling etter operasjonen for snart to år siden.

Han mener legene burde ventet på prøvesvar, og er uenig i at han fikk god nok informasjon om hva som skulle skje – og konsekvensene – i forkant av hjerneoperasjonen.

– Jeg er ikke bitter eller sint. Alle kan gjøre feil. Det er menneskelig. Men jeg er lei meg for at ingen tar ansvar. Og jeg er lei meg for at vi ikke får rettferdighet.

NPEs vurdering

Grunnlaget for NPEs vurdering er «situasjonen slik den var på behandlingstidspunktet».

De peker blant på at det var flere radiologiske funn som pekte i retning av en hjernesvulst av typen gliom, og som ikke passet med lymfom.

«Det var nødvendig å operere deg for å avklare hva slags svulst du hadde, og for å fjerne mest mulig av svulsten hvis man fant grunnlag for det. Ut fra alderen din, de radiologiske funnene og den nevrokirurgiske vurderingen mener vi det var riktig å mistenke gliom og ha det som arbeidsdiagnose før inngrepet. Lymfom i lillehjernen forekommer ekstremt sjeldent i din alder, og primære hjernesvulster som for eksempel gliomer er langt vanligere», står det i avslaget.

Sundling og kona mener at planen var prøvetaking av svulst og fjerning av det prøvene viste var strengt nødvendig, og heller reoperasjon, enn å fjerne for mye. NPEs sakkyndigrapport legger til grunn at ekteparet var godt informert om at det var planlagt å fjerne hele svulsten.

Ifølge kirurgene og røntgenlegenes tolkning av MR-bildene, var svulsten mest sannsynlig ondartet og svært aggressiv, har VG tidligere skrevet.

Det var derfor riktig å fortsette operasjonen med mål om å fjerne så mye som mulig av svulstvevet, konkluderer NPE.

Svulstvevet de fant hos Sundling, lignet mer på en slik ondartet og aggressiv hjernesvulst, enn det han faktisk hadde – lymfomvev.

«Vi kan derfor ikke se at man burde ha endret den opprinnelige planen og stoppet inngrepet etter å ha tatt frysesnitt», står det i avslaget.

Sundling har klaget på at han ikke fikk informasjon om at operasjonen kunne gi varige mén, og mener han ikke samtykket til å ta ut hele svulsten uten å ta prøver først, men NPEs vurdering er at skaden heller ikke skyldes informasjonssvikt.

NPEs samlede vurdering er at det ikke var svikt i behandlingen, og at den var i tråd med god medisinsk praksis.

NPE: – Veldig trist

– Det er veldig trist når unge mennesker har blitt alvorlig syke og plutselig havner i en helt annen livssituasjon. Det er ingen tvil om at det er en stor påkjenning og belastende å oppleve noe slikt, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i NPE til VG.

– På samme tid må vi vurdere saken ut ifra lovens kriterier.

Hun understreker at de ikke skal vurdere om behandlingen var optimal, men om skadene skyldes en feilbehandling.

– Vi tar alle saker på alvor og bruker ressurser på utredning. Det har vi også gjort her, hvor sakkyndig radiolog og nevrokirurg har vurdert behandlingen. I denne saken har vi kommet frem til at skaden ikke oppsto på grunn av feilbehandling.

Hun legger til at alle medisinske behandlinger innebærer en viss risiko for skade eller komplikasjoner.

– Tar det på største alvor

– Vi har forståelse for at pasientens forløp, og avslaget på erstatning, oppleves som svært belastende, sier avdelingsleder Frode Kolstad ved nevrokirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS).

Frode Kolstad

Leder av nevrokirurgisk avdeling på OUS

– Vi vil understreke at vi tar de erfaringene som kommer frem i denne saken på største alvor. De vil inngå i vårt systematiske arbeid med å forbedre utredning, behandling og informasjon til pasienter i tilsvarende situasjoner.

Han har tidligere forklart at han ikke ser på Bastian som feiloperert.

– For det var en veldig god behandling og operasjon. Av og til blir vi dessverre litt overrasket, og vi er enig i at strategien og behandlingen hadde vært annerledes dersom utredningen ga mistanke om lymfom tidlig i prosessen, sa han i september.

Støtter Sundling: – Overraskende

– Summen av ikke optimalt blir til slutt skadelig, sier overlege ved Radiumhospitalet Alexander Fosså til VG.

Han var med på å behandle Sundling for lymfekreft etter hjerneoperasjonen, og har tidligere sagt at han aldri skulle vært operert.

– Avslaget er overraskende av flere grunner, mener han, og utdyper det han reagerer mest på:

– NPEs sakkyndige viser til journalen, som ble skrevet da kirurgen var ferdig med operasjonen, og de hadde funnet ut at det mest sannsynlig var noe annet enn vanlig kreft i hjernen. Legejournalen blir da fasiten. Jeg trodde pasientskadeerstatningen også skulle ta hensyn til pasientens versjon av dette. Vi vet ingenting om hva Bastian fikk vite eller spørre om i forkant, sier Fosså.

– Pasientskadeerstatning er ingen straffeprosess mot en lege. Det er vel mer et plaster på såret for pasienter når vi vet at feil kan skje. Det ble alvorlig for denne mannen, og det ville vært ydmykt og klokt å gi ham erstatning, sier han videre.

NPE svarer slik på kritikken:

– På bakgrunn av de sakkyndiges uttalelser mener vi at legene gjorde det beste for pasienten ut ifra det de visste der og da. Behandlingen skal ikke vurderes basert på etterpåklokskap, sier avdelingsdirektør Gulaker.

– Vi mener en nevrokirurg har riktig spesialitet til å vurdere behandlingen. Vi fastholder derfor at det er riktig å legge vekt på vurderingene fra de to uavhengige sakkyndige spesialistene vi har benyttet i saken, og kan ikke legge avgjørende vekt på kreftlege Fossås uttalelse.

Mange tusen varsler

Helsetilsynet mottok i perioden 2020–2024, varsler om 5688 alvorlig hendelser i helsevesenet.

Av varslene er 427 relatert til kirurgi, opplyser Helsetilsynet til VG, og av disse er 49 prosent registrert som dødsfall, og 32 prosent alvorlig skade. Seks prosent er forhold som kunne ha ført til svært alvorlig skade.

Kilde: Helsetilsynet