– Jeg blir så forbanna. Nå må Stoltenberg og regjeringen bare gjennomføre det vedtaket til Stortinget, tordner Svend Ingvar Hoel Larsen.
Han driver anleggsbedriften Larsen Maskin og Transport i Hammerfest, og viser til den siste «bomben» i den allerede betente drivstoff-striden:
Finansminister Jens Stoltenbergs advarsel om at flere kutt i drivstoffavgiftene høyst sannsynlig er ulovlige – og at næringslivet kan sitte igjen med regningen.
Dette er saken
- I mars ble det vedtatt å kutte drivstoffavgiftene i Norge.
- Vedtaket skapte bråk: Høyresiden fikk flertall sammen med Senterpartiet og overkjørte Ap-regjeringen for å gi midlertidig billigere bensin og diesel.
- Første kutt kom 1. april. Da ble blant annet veibruksavgiften fjernet, noe som ga lavere pumpepris.
- Neste runde er planlagt 1. mai. Da blir det billigere diesel for næringslivet, blant annet gjennom kutt i avgifter på anleggsdiesel, autodiesel og drivstoff til innenriks sjøfart.
- Men fredag kom en advarsel fra Stoltenberg: De nye kuttene er «høyst sannsynlig» i strid med EØS-reglene.
- I verste fall kan bedrifter måtte betale tilbake det de sparer.
- Stoltenberg sier at regjeringen likevel vil innføre kuttene 1. mai, fordi de må følge vedtaket i Stortinget.
I motsetning til finansministeren tror han ikke at ESA vil bry seg med drivstoffavgifter i Norge.
– ESA har mer enn nok med å se på Norgespris her i landet, til at de kommer hit og leter etter feil fordi vi får rabattert diesel, sier Larsen.
Daglig leder i Larsen Maskin og Transport. Foto: Runar Dalar Fredriksen, Anleggsmaskin
For hans bedrift med 35 ansatte og litt over 20 maskiner er det helt avgjørende at de får de drivstoffavgiftskuttene fra 1. mai, og at de ikke risikerer å måtte betale de tilbake.
– Med den driften vi har i dag er det snakk om en driftskostnad på nærmere 200.000 kroner i måneden, sier han.
– En vanlig anleggsmaskin bruker 10 til 15 liter diesel i timen. Hvis du regner bortfallet av CO₂-avgiftskutt på rundt 3,13 kroner, blir det mye penger for hver time hver av maskinene er i drift.
Avgiftskuttet som er planlagt fra 1. mai vil i mange tilfeller være livsnødvendig for bedrifter i en bransje som har vært rammet av høy prisvekst de siste årene.
100 prosent prisøkning
– Det gjelder ikke bare oss. Alle entreprenørene jeg snakker med er opptatt av hvor dyrt det har blitt å drive maskinene. I enkelte kontrakter er det nesten bedre at maskinene står stille enn at de går, sier han.
Ifølge Larsen har prisen på anleggsdiesel steget med over 100 prosent i løpet av de tre–fire siste årene.
– Det er ikke lenge siden vi betalte syv kroner literen for anleggsdiesel. Så økte det til rundt 12. Nå er vi oppe i 16 kroner, og noen steder over 20 kroner i pumpepris, sier han.
Larsen ser mørkt på det hvis bransjen ikke kan få de forespeilede kuttene fra 1. mai:
– Det blir veldig alvorlig. Da blir det permitteringer og nedskalering. I verste fall går noen konkurs.
– Kritisk problemstilling
Knut Gravråk, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, forteller at situasjonen skaper mye usikkerhet blant deres medlemmer.
Han har likevel vanskelig for å se for seg at de vil bli møtt med krav om tilbakebetaling som følge av en ESA-avgjørelse.
– Vi antar at dette kan bli mer utfordrende for anleggsbransjen, som bruker anleggsdiesel. Der er det er foreslått langt større kutt i CO₂-avgiften, sier han.
Adm. dir Norges Lastebileierforbund
Bekymringen er likevel reell, understreker Gravråk:
– Det vil få store konsekvenser for medlemmene dersom det i ettertid skulle bli vurdert som ulovlig statsstøtte, og hele eller deler av avgiftskuttet må tilbakebetales.
– Når en lastebil bruker mellom 3,5 og 4 liter per mil og gjerne kjører opp mot 100 000 kilometer i året, snakker vi om betydelige beløp. For en liten bedrift kan et tilbakebetalingskrav bli svært krevende.
– For oss er dette derfor en kritisk problemstilling dersom det skulle ende på den måten, sier Knut Gravråk.
– Kjempeutfordring
Anders Krog i familiebedriften Anders Krog Transport i Sarpsborg bekrefter at dette er en kjempeutfordring.
– Vi er en liten bedrift, bare sønnen min og jeg, så vi er ikke store. Men vi prøver å leve av det likevel.
For den lille familiebedriften utgjør kuttet i dieselavgift rundt 30 000 kroner i år.
– Det vil si en mulig utgift på 30 000 kroner som vi ikke vet om kommer senere i år. Det er ikke rom for å sette av penger til å dekke dette dersom vi må betale tilbake avgiftskuttet til høsten.
– Alt er så dyrt nå, så vi er avhengige av denne støtten for å få det til å gå rundt, sier han.
– Vil dere gå konkurs uten?
– Vi går ikke konkurs, men det går utover økonomien vår og muligheten til å drive godt, siden marginene i bransjen er små.
Krog forteller at noen oppdragsgivere er forståelsesfulle og gir kompensasjon for deres økte utgifter. Men det gjelder bare i privatmarkedet.
– Stat og kommune er dårligst til å kompensere for de økte dieselkostnadene vi har, og det er en stor utfordring. Har du signert en kontrakt, er du forpliktet til å følge kontrakten, selv om driftsutgiftene øker.
Han vet hva som hadde hjulpet veldig:
– Hvis staten hadde gått foran og gitt en klar beskjed om at vi, som en rik stat, må kompensere for økte kostnader.

4 hours ago
4









English (US)