Putin stenger internettet: – Ideen er å skille Russland fra omverdenen

3 hours ago 3

Flere russere protesterer mot myndighetenes innskrenking av internett.
Putin hevder begrensningene er nødvendig for å forhindre terrorangrep.
Store nedstengninger og blokkeringer av populære tjenester som WhatsApp og Telegram rammer befolkningen hardt.

Utenfor presidentadministrasjonen i Moskva står flere titalls russere i kø for å levere inn en klage til president Vladimir Putin. De krever en slutt på myndighetenes innskrenking av internettilgangen.

Yulia, som eier et cateringselskap, er en av dem som har tatt turen til Kreml. Hun er redd, men desperat.

– Vi mister penger hver gang det er internettblokkering, eller blokkering av Telegram og WhatsApp. Forretningen min er helt avhengig av internett. Uten internettilgang vil den ikke eksistere i denne formen, sier hun til BBCs Moskva-korrespondent, Steve Rosenberg.

Steve Rosenberg

BBC-korrespondent

Russiske myndigheter har de siste månedene strammet inn kontrollen over landets digitale rom. Tilgangen til globale meldingsapper er begrenset, og det er rapportert om utbredte forstyrrelser, til og med nedstengninger, i mobilt internett.

Putin har nå erkjent situasjonen, og beskriver den som relatert til «operativt arbeid for å forhindre terrorangrep». Han har instruert tjenestemenn om å tillate «uavbrutt drift» av viktige internettjenester.

Samtidig hevder myndighetene at begrensningene av kommunikasjon er i offentlighetens interesse.

Digitalt jernteppe

Nylig gikk den russiske kjendisbloggeren Viktorija Bonja viralt med en video der hun kritiserte internett-nedstengningene og andre kontroverser i Russland. Videoen fikk flere titalls millioner visninger.

– Det er en enorm, tykk vegg mellom deg og oss vanlige folk, sa hun i en henvendelse til Putin.

Massive nedstengninger av mobilinternett har blitt hverdagskost over hele Russland det siste året.

Myndighetenes begrunnelse er trusselen fra ukrainske droner, men nedstengningene rammer regioner langt fra frontlinjen – Omsk, Tjumen, Arkhangelsk og til og med sentrale Moskva i mars.

I hovedstaden var mobilnettet nede i nesten tre uker, ifølge The Bell. Nedstengningene ble ikke beordret av Digitaliseringsdepartementet, men av FSB, ifølge avisen.

– Glir tilbake til fortiden

I Rostov-na-Donu beskrev en ung kvinne til Mediazona i januar hvordan nedstengningene stadig flyttes tidligere på dagen. Før startet de gjerne klokken syv-åtte om kvelden. Nå kan de slå inn allerede klokken fire på ettermiddagen. Da blir drosjer utilgjengelige, bussapper slutter å fungere og meldinger kommer ikke fram.

I Brjansk postet en tenåring en TikTok-video der han roper ut i mørket: «Gi oss tilbake internettet vårt!»

Til Mediazona fortalte han at forbindelsen i september nesten var helt borte.

– Det føles som om vi går bakover, sier aktivisten Julija Grekova til BBC.

– Vi glir tilbake til fortiden.

BBC-korrespondenten beskriver utviklingen som et digitalt «jernteppe». Det er en karakteristikk som spaltist Andrej Kolesnikov i opposisjonsavisen Novaja Gazeta kjenner seg igjen i.

– Ideen er å skille Russland fra omverdenen, sier han til BBC på grunn av troen på at «denne verden er giftig for russernes hjerner».

Nye meningsmålinger tyder på at Putins popularitet i Russland har falt til sitt laveste nivå siden fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022, ifølge den britiske rikskringkasteren.

– Folk begynner å forstå at det er en direkte sammenheng mellom hverdagsproblemene deres – helsevesenet, matprisene, internettproblemene – og Vladimir Putins politikk, sier tidligere parlamentsmedlem Boris Nadezjdin til BBC.

– Det er en ny situasjon i Russland.

Kun statsgodkjente tjenester fungerer

Under nedstengningene fungerer bare statsgodkjente nettsider og apper. Listen ble opprettet i september 2025 med 57 nettsider, men har siden vokst til over 500, ifølge Vedomosti.

Blant tjenestene som fortsatt er tilgjengelige er statlige nyhetsbyråer, store banker, regjeringsportalen Gosuslugi, sosiale nettverk som VKontakte og den statsstøttede meldingstjenesten MAX.

Torsdag kommenterte Putin internettforstyrrelsene som har skapt problemer for russere, men hevdet at sikkerhetshensyn må veie tyngst.

– Når det pågår operativt arbeid for å forhindre terrorangrep, kan bred informasjon på forhånd skade det operative arbeidet, fordi kriminelle også hører og ser alt, sa Putin.

Han la til at tjenester som betalingssystemer og legetimebestilling må fungere selv når det innføres generelle restriksjoner.

Tvunget over på statskontrollert meldingstjeneste

Russiske myndigheter har systematisk strammet grepet om WhatsApp og Telegram. I august 2025 begynte Roskomnadzor å blokkere taleanrop i de to meldingstjenestene, og i desember truet tilsynet med å blokkere WhatsApp helt.

Meta, som eier WhatsApp og selv er stemplet som en «ekstremistorganisasjon» i Russland, har anklaget russiske myndigheter for å ville frata over 100 millioner mennesker retten til privat, kryptert kommunikasjon.

Samtidig løfter myndighetene frem den statsstøttede meldingstjenesten MAX, som bygger på den russiske VK-plattformen. Etter et presidentdekret fra Vladimir Putin i juni 2025 har MAX blitt systematisk rullet ut i det russiske samfunnet.

Ifølge Mediazona blir både studenter og skoleelever presset og truet dersom de nekter å installere appen. Mistilliten til MAX er utbredt, tilsynelatende også blant personer som står tett på maktapparatet.

– Alle anser det å installere MAX på telefonen som det samme som å gi enheten til FSB, sa en kilde nær regjeringen til Faridaily.

En teknisk analyse publisert på det russiske teknologiforumet Habr viste dessuten at MAX sender trafikk til tredjepartsservere og sjekker om brukeren har VPN aktivert på enheten.

Kamp mot VPN-tjenester

Russland fører en omfattende kampanje mot VPN-tjenester på flere fronter. Ifølge Apple Censorship-prosjektet har Apple fjernet 761 VPN-apper fra den russiske App Store etter krav fra Roskomnadzor.

I slutten av mars satte digitaliseringsminister Maksut Sjadajev i praksis en frist til 15. april for nye restriksjoner, ifølge RBC, Forbes og Kommersant.

Teleoperatører ble pålagt å innføre avgifter for kunder som bruker mer enn 15 gigabyte internasjonal mobiltrafikk i måneden – et tiltak som i praksis rammer VPN-brukere.

Samtidig fikk store internettselskaper som Yandex, VK, Sberbank og Ozon beskjed om å blokkere brukere som oppdages å bruke VPN. Selskaper som ikke etterkommer pålegget, risikerer å miste både rettigheter og plassen på myndighetenes hviteliste.

Read Entire Article