Budsjettbråk overalt

I BUDSJETTTRØBBEL: Fra venstre statsministrene Jonas Gahr Støre og Keir Starmer (Storbritannia). Lengst til høyre presidentene Emmanuel Macron (Frankrike) og Alexander Stubb (Finland). Her under G20-møtet i Sør-Afrika i november. Foto: Leon Neal / Reuters

Norge er i budsjetttrøbbel. Det er også svært mange andre. Og det vil bare bli verre i årene som venter.

Dette er en kommentar

Norske budsjetter svømmer i oljepenger. Samtlige rødgrønne partier pekte på statsminister Støre i valgkampen.

Likevel havarerte altså budsjettforhandlingene. Nasjonen er kastet ut i en politisk kaosuke.

Tuttifrutti-partiene sliter med prinsipper rundt olje, klima og Israel. Det er likevel ikke umulig at en regjeringskrise kan unngås.

Uansett har vi fått et forvarsel for resten av denne stortingsperioden. Dette blir ruglete år. Og snart blir det også tøffere å enes om fordelingen av kronene.

Oljefondet er stort, men ikke uendelig. Det er ment å vare i generasjoner. Samtidig vokser utgiftene raskere enn inntektene. Hvert år fremover må staten ifølge Riksrevisjonen finne syv milliarder kroner mer.

Da må politikerne prioritere tøffere. Oljepengebruken kan ikke som nå ese ut ved hver eneste korsvei. I hvert eneste budsjett.

Dersom gullkortet trekkes igjen og igjen, får vi også etter hvert et budsjettgap.

Da kan «budsjettdrama» bli en vel så stor snakkis som «maskorama», og det kan komme til å vare.

Hos svært mange av våre nærmeste handelspartnere er umulige budsjettfloker alt en del av den politiske hverdagen.

Utenlandske politikere har gjerne mer enn nok med å få regnestykkene til å gå opp. Til å få staten til å gå rundt.

USAs problemer ble satt på spissen i høst. Kongressen klarte ikke å vedta et nytt budsjett som kunne finansiere staten. Mange offentlige tjenester stoppet opp.

Først for et par uker siden var den lengste nedstengningen i USAs historie over. Og enigheten er bare midlertidig. Kanskje kommer snart nye rekorder. Ved utgangen av januar løper neste budsjettfrist ut.

I Storbritannia leverer budsjettene dette tiåret større sjokk enn lørdagsprogrammene på TV.

Mange har sikkert alt glemt Lizz Truss. Hun sikret seg plassen som britenes kortest sittende statsminister ved å levere et uansvarlig budsjett. Da gikk britiske statsrenter til himmels – og pundet i kjelleren.

Den nåværende regjeringen har ennå ikke utløst finansielt ragnarok. Men også den er dypt upopulær. I fjor kom de største skatteøkningene siden 90-tallet.

Finansministeren lovet det var et engangstilfelle. Men forrige uke kom budsjettforslaget for neste år – med nesten like store skatteøkninger som i fjor.

Ramaskrik om løftebrudd gjaller over øyriket – og har vel snart nesten nådd Rogaland.

UTKAST: Finansminister Jens Stoltenberg la frem et forslag til statsbudsjett i oktober. Hva vi ender med, er ikke gitt. Foto: Gøran Bohlin / VG

I Frankrike er også skatteøkninger en hodepine.

Statsminister Sébastien Lecornu presser nå på for å få et svært så forsinket budsjett for 2026 gjennom parlamentet. Et overveldende flertall stritter foreløpig mot.

Statsministeren er selv gjeninnsatt. På to år har fem franske regjeringsledere fått sparken av en fortvilet president Macron.

De styrende møter enorm motstand både i folket og hos parlamentarikerne. Å få vedtatt ansvarlige budsjettpakker eller større pensjonsreformer fremstår nær umulig.

Også i verdens tredje største økonomi har årets nye regjering rukket å bli godt upopulær. Blant annet på barbering av velferdsgoder.

I tyske Bundestag var forrige ukes debatt om pengebruk og pensjonsreform opphetet. Et budsjett for neste år ble likevel vedtatt.

Men bråket fortsetter. En parlamentariker hevder Tyskland for første gang er blitt en «finansiell hoffnarr». Kuttene er nemlig ikke tilstrekkelige for Brussel. For første gang sliter selv disiplinerte tyskere med EUs budsjettkrav .

Neste år kan underskuddet bli større enn 3 prosent av økonomien. Bare unntaksbestemmelser knyttet til opprustning vil da kunne hindre en formell refs fra EU.

Bak politisk fragmentering, upopulære regjeringer og hardt kritiserte budsjettforslag ligger slapp vekst og en økende skvis mellom inntekter og utgifter.

Selv her hjemme kjenner vi på det.

Norge og Europa blir stadig eldre. Hele det demokratiske Europa må ruste opp for å møte aggressoren Russland. Forsvar og eldrebølge binder opp store summer i tiår fremover.

Da må pengebruken på svært mye annet ned.

Norge og Tyskland har samtidig bedre tid enn mange andre.

Vår finansminister har 21.000 milliarder kroner i baklommen. Og Tysklands statsgjeld er liten. Særlig sett opp mot gjeldshengemyren de fleste større økonomier vasser i.

Storbritannia, Frankrike, Italia, Japan og USA er blant landene som nå står midt i låneballongen. Gjeldsbetaling er i seg selv blitt en gedigen budsjettpost. USA alene vil i 2026 bruke et halvt norsk oljefond på å dekke lånerentene.

Verden har samtidig stått i luksusfellen lenge. Gjeldsbøren må ikke nødvendigvis utløse et regelrett finansielt ragnarok med det første. Land kan låne mer lenge, så sant lånene innfris ved forfall.

Men verdens renteinvestorer er på vakt. De gjeldstyngede landene er sårbare dersom det oppstår en akutt frykt for at statsfinansene forverres.

Ved hver eneste fremtidige budsjettkrise kan lokale finansmarkeder reagere. Børser, statsgjeldsrenter og valutakurser er utsatt.

Slik sett sitter Norge fortsatt på den grønne gren. I år er det først og fremst prinsipper som skaper budsjettkaos. I fremtiden vil også milliardene tynge mer.