Den kommende motvinden

10 hours ago 3

Kan datasentre bli den neste vindturbinen på land?

PROTEST I RØD STAT. Demonstranter i Salt Lake City, Utah, protesterer mot datasenterutbygging. Utah er en bunnsolid republikansk stat.

Dette er en kommentar

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Det skjer over hele USA, fra øst til vest, nord til sør og – viktigst av alt – fra republikanere til demokrater, mener protestgruppen Data Center Watch. Faktisk er det en av de få sakene som kan forene Maga-republikanere og progressive liberalere: motstand mot utbygging av datasentre.

Begreper som «ny industriell revolusjon» henger løst når det snakkes om kunstig intelligens. På Wall Street er stemningen ekstatisk. Trump-administrasjonen vil vinne tek-kappløpet, mens lokale politikere vil ha investeringer og arbeidsplasser.

Det er bare et problem – folk.

De protesterer. De mener datasentre bygger ned naturen og presser energiprisene i været. De mener politikerne ruller ut den røde løperen, mens det blir lite igjen i form av arbeidsplasser og skatteinntekter.

Dessuten er mange dypt skeptiske til de store teknologiselskapene.

PROTEST. Fra samme protest i Salt Lake City, Utah.

Ingen seriøse personer betviler behovet for datasentre.

Det er ikke lagringsfasiliteter for kattevideoer, men sentral infrastruktur. Hvis du ikke vil ha datasentre, vil du ikke ha moderne teknologi.

Men med kunstig intelligens har behovet eksplodert.

For supermaktene USA og Kina er det en konkurranse om hvem som skal lede an i utviklingen. En av nøklene er kraft. Massevis av kraft.

VELKOMMEN. Kommunedirektør Lars Norman Andersen og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung legger ned grunnsten for Aker Nscales datasenter i Bjerkvik utenfor Narvik.

Norge er et attraktivt land for datasentre. Vi har stabilt styresett, kjølig klima (mye av kraften går med til nedkjøling) og – akkurat nå – god tilgang på kraft, og et «førstemann-til-mølla-prinsipp».

Over hele landet har kommuner veivet med armene for å få oppmerksomhet og etableringer, fra Google i Skien til samarbeidet mellom Aker, Nscale, OpenAI og Nvidia i Narvik (se listen over køen i rammen nedenfor).

Bare siden 1. februar er det kommet forespørsler om hele 5.000 megawatt kapasitet i nettet til datasentre, fortalte energiminister Terje Lien Aasland nylig.

Det betyr at datasentre på bare to måneder ønsket å legge beslag på 14 prosent av kapasiteten i systemet, skrev E24 i april.

–⁠ En enorm etterspørselsvekst. Enorm! Vi er nødt til å få kontroll på det, på en eller annen måte, sa statsråden.

IEA, det internasjonale energibyrået, har anslått at om fire år vil kraftforbruket fra datasentre være dobbelt så høyt som i dag – og det vil fortsette å øke.

VIND. Trønder Energis vindkraftpark i Åfjord kommune.

Et slikt massivt kraftbehov over hele verden vil kunne by opp prisen på energi.

Det er illustrerende at Norges eneste kommersielle virksomhet som vil drive med kjernekraft – Norsk kjernekraft AS – ikke vil selge strømmen til deg og meg, men forutsetter at datasentre vil etablere seg og betale langt over markedspris.

Å sette opp datasentre kan gå fort. Å bygge ut ny kraft går tregt. Uhorvelig tregt.

Mange har pekt på at datasentre var en suksess for den svenske byen Luleå. Men når det skal etableres så mange sentre over hele landet, vil ikke alle bli «hubber» med tilknyttede kompetansemiljøer og forskning. Det betyr også at ringvirkningene kan bli langt mindre enn mange håpefulle lokalpolitikere tror.

Den dynamikken vi ser i USA, har vi sett før i Norge.

I 2019 kokte debatten om vindturbiner på land over, selv om prosjektene i høyeste grad var lønnsomme. Det skyldtes en allianse som strakte seg fra venstre til høyre, fra klassisk naturvern til skepsis til alt som luktet av et grønt skifte.

Datasentre bygges ut i raskt tempo.

Motvinden kan komme like brått.

Undertegnede var næringsminister 2018–20 og hadde da også et delansvar for politikken for datasentre.

Read Entire Article