Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_7c6374ff7a91851a9a3e9e1970348c07, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Camilla (26) trodde hun var på vei ut av spyfobien - NorwayToday

Camilla (26) trodde hun var på vei ut av spyfobien

2 hours ago 1

Influencer Camilla Haugen har slitt med spyfobi hele livet.
Fobien har påvirket både hennes og familiens hverdag betydelig.
Hun jobber daglig med å utfordre angsten, men erkjenner at det fortsatt er en lang vei å gå.
Flere søker nå hjelp for emetofobi, ifølge psykolog Kjelsvik ved Modum Bad.

I fjor skrev VG om influencer Camilla Haugen (26) fra Enebakk som i flere år har gått rundt med en pose i vesken i tilfelle hun må kaste opp.

Etter 11 år med så sterk spyfobi at hun ikke har turt å reise, bestemte hun seg i fjor sommer for å møte frykten og dro til Syden.

Hun trosset angsten for matbuffeter, trange flydoer delt med masse fremmede, urent vann og bakterier på alle overflater, og dro.

– Jeg var så stolt etter den turen, sier strikkedesigner Camilla som har over 70.000 følgere i sosiale medier.

Full av mestringsfølelse bestilte hun og kjæresten derfor en ny tur til Spania senere samme år.

– Det gikk ikke helt som jeg håpet.

På fagspråket kalles det emetofobi. En intens frykt for å kaste opp eller se andre gjøre det. Frykten kan føre til panikkanfall og sterk angst.

Munnen tørker, pulsen øker, mange sliter med å puste, blir svimmel og uvel, og kan få en sterk trang til å flykte.

Kvinner rammes oftere enn menn. Ni prosent av befolkningen antas å slite med denne fobien, viser studier.

– Mange bruker mye krefter på å følge med på risiko og passe på at de ikke havner i situasjoner der de selv eller andre kan spy. Det er veldig slitsomt og kan gå hardt utover hverdagen, sier psykolog Baldur Kjelsvik ved Angstavdelingen ved Modum bad.

Camilla har slitt siden barneskolen.

– Spyangsten har påvirket hele familien. Det ble så ille at jeg ikke klarte å gå på skolen.

Moren måtte ta ut ulønnet permisjon i mange måneder for å sitte i korridoren utenfor klasserommet, som trygghet.

I mange år har hun latt være å spise ute fordi hun er redd for å bli matforgiftet. Hvis venner nevner at de har hatt omgangssyke får hun helt panikk. Hun har unngått å reise kollektivt, dra på hytteturer, bursdager og kafébesøk.

Selv om hun kan telle på en hånd hvor mange ganger hun faktisk har kastet opp.

Mange frykter usikkerheten mer enn selve oppkastet, sier Kjelsvik.

– De er redde for kvalmen, usikkerheten, følelsen av å miste kontroll.

Problemet er at man begynner å tolke normale signaler som tegn på at noe er galt. Man prøver å beskytte seg og unngå potensielt «farlige» situasjoner som kollektivtransport, restaurantbuffeter og fulle folk.

– Det gir lettelse der og da, men hindrer hjernen i å lære at faren kanskje ikke var så stor som man trodde. Jakten på sikkerhet og kontroll blir det som opprettholder angsten.

Camilla spiser helst hjemme på grunn av bakteriefrykt og foretrekker å lage maten selv, men koldtbord er triggende. Her fra et selskap rundt juletider i fjor. – Jeg synes det er ubehagelig at andre skal plukke på samme bestikk.

Influenceren fra Enebakk husker nesten ingenting av reisen til Marbella.

Allerede før de kom seg av gårde var hun ganske dårlig.

– Jeg var gruet meg så fælt at kroppen var utslitt av reisenerver, angst og dobesøk. Jeg var sikkert på do ti ganger i løpet av natten.

Syk i fire måneder

På ferien tok hun masse forholdsregler, styrte unna restauranter og lagde det meste av maten i leiligheten de lånte. Likevel ble hun syk.

– Frykten min for omgangssyke har blitt forsterket, sier Camilla Haugen.

– Etter at vi kom hjem fra ferien var jeg dårlig i over fire måneder, med daglige magesmerter. Jeg var oppblåst og energiløs.

Før jul tok hun en SIBO-test og fikk utslag. SIBO er en tilstand med bakteriell overvekst i tynntarmen, ifølge NHI.

Legen mente stresset rundt reisen kan ha vært en medvirkende faktor.

VG har sett journalen til Camilla.

I lange perioder klarte hun knapt å få i seg næring.

– Jeg turte nesten ikke bevege meg utenfor hjemmet i frykt for å måtte på do.

Sykdomsperioden gjorde at tankene rundt kropp, mage og sykdom fikk enda større plass.

– Jeg kunne oppleve angst bare jeg satt hjemme i min egen sofa.

Hun isolerte seg mer og mer.

– Det har gått i feil retning for meg, dessverre, sier hun.

– Noe av det verste man kan gjøre når man sliter med angst er å mate angsten ved å isolere seg.

Slik blir du bedre

I metakognitiv terapi og eksponeringsterapi bruker man mindre tid på å analysere trusselen og mer tid på å endre måten man forholder seg til tankene på. Målet er ikke å fjerne alle bekymringer, men å slutte å overvåke, gruble og kontrollere hele tiden. Da får hjernen mulighet til å oppdage at den ikke trenger å være på vakt hele døgnet.

Fokus på hvordan man forholder seg til sitt indre stress og opplevelser.
Målet er ikke å endre selve tankene («Hva hvis jeg kaster opp?»), men å endre hvordan man forholder seg til tankene og følelsene som oppstår.
Først kartlegges sikkerhetsstrategier man bruker (unngå mat, buss, skole, ha med vann, klesskift, overvåke kroppen etter tegn på kvalme etc.)
Så trener man på å bryte denne sirkelen, øve på ikke å analysere.
Gradvis lærer man at følelser og bekymringer kan få være i fred uten å måtte kontrollere dem.

Kilde: Baldur Kjelsvik, psykolog, Angstavdelingen ved Modum Bad, Angstklinikken, forskningsbasert manual

Flere søker hjelp for emetofobi enn tidligere, sier Kjelsvik ved Modum Bad.

– Det kan skyldes at flere faktisk strever med det, men kan vel så gjerne handle om at det er blitt mer åpenhet rundt angst, sier han.

For influencer og firebarnsmoren Sara Emilie Tandberg har frykten for omgangssyke og at noen skal kaste opp blitt veldig begrensende.

– Jeg har bare ikke villet innrømme for meg selv i hvor ekstrem grad den preger livet mitt. Og familiens, sa hun til VG tidligere i sommer.

Noen er mer sårbare for angst enn andre.

– Slike fobier oppstår som regel i et samspill mellom arv og læring. Deretter kan egne erfaringer, historier fra andre eller ting man ser i media gjøre at oppmerksomheten låser seg til en bestemt fare, forklarer Kjelsvik

I behandling jobber man med å redusere behovet for kontroll og trygging.

– Målet er ikke å bli kvitt ubehag, men å tåle det – og å erfare at det ikke er farlig.

Små seire

Camilla kan ikke huske et liv uten spyfobi. Til tross for ulike behandlinger, har hun ikke blitt bedre. Selv om hun beskriver de siste årene som et tilbakeslag, ser hun også fremskritt.

I dag tør hun ting som før var utenkelige, og setter seg små mål hver uke:

Spise ute. Spise mat andre har laget. Dra på kjøpesenteret. Gå ut av huset selv om hun er litt kvalm eller har vondt i magen.

– Jeg jobber hver dag med å utfordre angsten for at angsten ikke skal få styre livet mitt.

Mye er bra, sier Camilla Haugen. Hun og kjæresten har flyttet sammen i ny leilighet med hunden Walter.

Hun kjenner fortsatt på frykt når folk forteller at de har vært syke, når det går omgangssyke i barnehager, eller når hun må bruke offentlige toaletter.

– Jeg kaster mat som egentlig kunne vært spist fordi jeg synes den lukter litt rart.