Christian (17) har nedsatt hørsel: – Sosiale medier kan føre til utenforskap

– Scrolling og sosiale medier kan føre til utenforskap, tror jeg. Absolutt, sier Christian Gundersen (17).

Hele 96 prosent av ungdommer i alderen 13 til 19 år bruker sosiale medier hver dag, ifølge tall fra SSB.

Men ikke alt innhold er tilgjengelig for alle.

Gundersen har nedsatt hørsel og bruker høreapparat.

Selv bruker han mest tid på YouTube, hvor automatisk teksting er tilgjengelig, og Snapchat, hvor han skriver med venner.

Christian Gundersen kan koble høreapparatet sitt til telefonen.

Nå mener Gundersen at flere må lære mer om universell utforming.

Dette er et lovverk som skal sørge for at ting og tang som brukes i hverdagen kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

– Alle har retten til å få med seg budskapet og bli inkludert. Uansett om det gjelder dårlig syn, dårlig hørsel eller noe annet.

– Avhengige

Svaksynte Alva Bjerrehorn (12) er med i årets sesong av Team Pølsa på NRK.

Der fikk seerne bli kjent med en lagspiller som aller helst vil hjelpe andre.

I serien forteller hun at hun har følt seg mye alene fordi andre scroller på TikTok.

– De andre ser på telefonen sin, snakker om sosiale medier og TikTok-danser og alt som jeg ikke kan være med på, sa hun.

Sammen med foreldrene, har Alva bestemt at hun ikke ønsker å ha sosiale medier, uavhengig av synsnedsettelsen.

– Det er kjedelig at folk er så avhengige av telefonen sin at de må snakke om det de ser der hele tiden. Dette er noe folk sliter med uansett om de har en funksjonsnedsettelse eller ikke, sier Alva.

Sjekker trender

– Her er et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres.

Det sier førsteamanuensis Terje Gjøsæter, som underviser i universell utforming av IKT på Universitetet i Agder.

NRK har gitt han en mobil og ber han scrolle.

Vi finner frem en video av TikTok-trenden «Italian brainrot», som gikk viralt i fjor.

Se videoen under for å se om Gjøsæter mener trenden er universelt utformet.

Nyttig for alle

– Universell utforming er nødvendig for noen, men nyttig for alle, sier Gjøsæter.

– I mange situasjoner så vil de fleste av oss ha god nytte av universell utforming. For eksempel hvis du er ute i sterkt sollys og skal lese noe på en litt svak mobilskjerm. Da er god kontrast viktig.

Kontraster er bare et av eksemplene på hvordan universell utforming kan bidra til å gjøre innhold mer tilgjengelig for alle.

Test selv på sveipen under:

Hva som faktisk står i teksten er også viktig.

Å kalle noe en «hack», uten å si hva det går ut på, hjelper lite hvis den som har fått opp innholdet i feeden ikke kan se videoen eller bildet.

Sjekk selv her:

Må ansvarliggjøres

Gjøsæter sier flere av plattformene for sosiale medier legger til rette for at andre kan lage innhold universelt utformet.

Men ikke alle er like gode til å følge opp dette selv.

– Det som er den store utfordringen med sosiale medier, er at selv om plattformen kan være universelt utformet, så er vi jo også avhengig av at de som lager innholdet også er oppmerksomme på det, sier han.

Han nevner eksempler på undertekster på video for de som ikke kan høre, og en beskrivelse av det som foregår i videoen for de som ikke ser den.

– Det er den som legger ut innholdet som selv er ansvarlig.

Gjøsæter sier universell utforming er viktig for at alle skal føle seg inkludert.

– Hvis en vennegjeng har sett en trend eller en video fra en stor influenser og det sitter en person som ikke aner hva de snakker om, så vil det bidra til utenforskap.