Mange forbinder Cuba med kritthvite strender, palmer, overdådige historiske bygninger og gamle amerikanske biler. Det er et turistbilde som er i ferd med å blekne kraftig.
Mange forbinder den karibiske øya med et ferieparadis, men nå kan det blir vanskeligere og vanskeligere å feriere på øya.
Foto: Norlys Perez / REUTERS,NTBFor innbyggerne betyr den karibiske kommunismen et hverdagsliv der de mangler det meste. Nå er det så å si tomt for drivstoff. De som klarer å få tak i bensin må fort betale 300 dollar for en full tank. Det er mer enn det en vanlig kubaner tjener på et helt år.
Hestekrefter må til mange steder på Cuba. Her fra Trinidad.
Foto: Marit Kolberg / NRKStrømmen blir kuttet med jevne mellomrom og i butikkene er det stor mangel på varer.
– USA har et historisk stort press på Cuba akkurat nå. Det er ikke noe tvil om at det Trump-administrasjonen ønsker å få til på Cuba, er regimeendring.
Det sier sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, Ståle Wig. Han har bodd på Cuba og holder jevnlig kontakt med cubanere.
Fra krig til krise
Cuba var en spansk koloni som havnet under amerikansk kontroll etter en krig på slutten av 1800-tallet.
Cuba er den største øya i Karibia og er hjem til over 10 millioner mennesker.
Selv om landet på papiret var selvstendig, hadde USA stor politisk og økonomisk innflytelse. Forskjellen mellom fattig og rik var stor. Inntekten fra sukkerproduksjon gikk til rike landeiere eller forsvant ut av landet.
Hovedstaden Havanna ble etter hvert en by der mafiaen styrte over kasinoer og luksuriøse hoteller.
Castros revolusjon
President Fulgencio Batista, som først var demokratisk valgt, men som senere tok makten ved et militærkupp, ble til slutt selv styrtet.
Fidel Castro og den revolusjonære bevegelsen styrtet Batista i 1959. Deretter beveget Cuba seg raskt mot en mer sosialistisk og kommunistisk politikk.
– Alle bedrifter, fra store romfabrikker og ned til kiosker på hjørnet ble nasjonalisert. Alle ble kollektivisert og statsansatt, forteller Wig.
Det gjaldt både amerikanske og cubanske bedrifter, og Castro knyttet etter hvert tette bånd til Sovjetunionen.
Fidel Castro og Sovjetunionens president Nikita Khrusjtsjov.
Foto: TASS,NTBPinlig i Grisebukta
19. april 1961 gikk en CIA-støttet opprørshær bestående av eksilcubanere som forsøkte å invadere landet i land i Grisebukta, Bahía de los Cochinos. 1500 mann skulle styrte Castro.
Men cubanske styrker fikk raskt overtaket og beseiret dem i løpet av to døgn. Angrepet var finansiert og støttet av USA, og forholdet mellom de to landene ble enda dårligere.
Sigar med sprengstoff og gift i dykkerdrakt
CIA kom med flere planer for hvordan man kunne få fjernet den cubanske lederen.
Mange av planene er blitt kjent gjennom undersøkelser fra den såkalte Church-komiteen. Det ble vurdert å gi Castro sigarer tilsatt giftstoffer. En mer spektakulær idé var å lage en sigar som eksploderte når den ble tent. En annen mulighet var å gi ham en dykkerdrakt infisert med bakterier eller gift, siden han var glad i dykking.
Men Fidel Castro døde til slutt av alderdom i 2016.
På randen av atomkrig?
Cuba ble for mange satt på kartet i 1962 da Sovjetunionen begynte å bygge militære anlegg på øya. Amerikanske spionfly oppdaget sovjetiske atomraketter på øya.
Etter flere dager med svært høy spenning ble partene enige om at Sovjet skulle fjerne rakettene mot at USA lovet å ikke invadere Cuba.
John F. Kennedy var USAs president under Cubakrisen.
Foto: AP,NTBMistet viktig støtte
Men en ny krise inntraff da Sovjetunionen falt i 1991. Vennene i øst hadde forsynt Cuba med olje og andre viktige matvarer.
Ifølge rapporter fra denne tiden, som senere har blitt døpt «Den spesielle perioden» reduserte gjennomsnitts-cubaneren kroppsvekten med mer enn 5 kilo.
Da dukket det etter hvert en ny sponsor opp. Denne gangen var det oljelandet Venezuela som kom til unnsetning.
Trusler fra Trump
Under presidentene Bill Clinton og Barack Obama ble forholdet mellom USA og Cuba noe bedre.
Men siden har det gått fra vondt til verre for cubanerne. Med president Nicolás Maduro ute av bildet, forsvant støtten av Venezuela.
– USA har hatt et dårlig forhold til Cuba siden tidlig på 1960-tallet, og nå har Cuba mistet sin viktigste allierte i regionen, sier Ståle Wig.
Økonomisk vanstyre og amerikansk blokade har kastet landet ut i en kjempekrise. President Donald Trump skjerpet de amerikanske sanksjonene i januar.
Og han har uttalt at han kommer til å få æren av å «ta» Cuba, at han kan gjøre hva han vil med landet.
Kubanere har begynt å nå smerteterskelen. Forrige uke brøt det ut protester mot oljemangelen og hyppige strømbrudd, her fra nabolaget Lawton i Havanna.
Foto: YAMIL LAGE / AFP,NTBTømt for ressurser
I begynnelsen av mai gikk landet tomt for diesel og raffinert olje. Nå er det lite igjen av velferdsstaten på Cuba, forteller Ståle Wig.
– Sykehusene er underbemannet og har ikke medisiner. Barna får skolegang én eller to ganger i uka, og de har knapt lærere.
Han mener cubanske myndigheter har historisk lav oppslutning i egen befolkning nå og påpeker at Cuba er blitt et land med veldig lite ressurser.






PROEST OG STRØMBRUDD: I Cuba øker bekymringer for at oljemangel og politisk uro skal føre landet inn i kaos.
Associated PressDen ideologiske kommunismen er det lite igjen av i dag, sier Wig.
– Myndighetene gjør business med store næringslivsinteresser, enten det er Russland, andre land eller multinasjonale hotellselskaper. De driver en form for statskapitalisme, monopolkapitalisme, helt uten ideologiske skrupler, sier han.
Wig sier det er generaler, partitopper og deres barn og barnebarn som har begynt å ta kontroll over de store verdiene i økonomien.
Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast:
Publisert 26.05.2026, kl. 23.23

















English (US)