Datasenter-grep: – Dramatisk

Regjeringen varslet nylig et grep som gjør det mindre gunstig for kommuner som har kraftproduksjon å etablere datasentre lokalt.

Grepet har skapt frustrasjon hos kommuner som nå kan gå glipp av millioninntekter.

I Tydal har de hatt datasenter siden 2022, som for tiden bygges om til et AI-senterAI = kunstig intelligens.

Ordfører Jens Arne Kvello (Sp) forteller at ut fra dagens prisnivå ligger de an til å tape 18–20 millioner kroner i året på regjeringens grep. Dette av et årsbudsjett på 240 millioner kroner.

– Det er dramatisk. Det er åtte til ni prosent av budsjettet, sier ordføreren.

Les også

Dette betyr rentehevingen for deg

Han forteller at de nå jobber for å få omgjort vedtaket både gjennom egen advokat og gjennom Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

– Datasenter vil etablere seg uavhengig av konsesjonskraften, de vil få den kraften de trenger uansett. Det er kun vi som vertskommune som taper penger her. Vi tviler på om det er lovlig å gjøre en slik reguleringsendring – da er det nesten ingen som vil bygge ut fornybar energi, sier Kvello.

Jens Arne Kvello

Ordfører Tydal (Sp).

Dette er regjeringens grep

Norge har i lang tid hatt en ordning hvor kraftkommuner får inntil ti prosent av kraften som produseres lokalt til svært gunstig pris.

Denne konsesjonskraften kan de selge på det åpne markedet. Jo mer kraft kommunen bruker lokalt til såkalt «alminnelig forbruk», jo større blir «potten» på ti prosent.

Dette har gitt kommunene gode grunner til å etablere datasentre lokalt. Datasentre har i motsetning til annen industri og treforedling vært regnet som «alminnelig forbruk».

Men dette var ikke meningen med lovverket, mener regjeringen. I forrige uke varslet den at datasentre ikke lenger skal regnes som «alminnelig forbruk».

Dette gjør at datasentrene tas ut av regnestykket for vanlig kraftforbruk i kommunene, som danner grunnlag for hvor mye konsesjonskraft kommunen får.

– Ikke intensjonen

– Vi ønsker å beskytte konsesjonskraftordningen. Det mener jeg er en historisk kontrakt mellom storsamfunnet og kommunene som har stilt kraften sin til disposisjon, sier energiminister Terje Aasland til E24.

– Intensjonen var aldri at ordningen med konsesjonskraft skulle omfatte stort industrielt forbruk som datasentre. Derfor har også tradisjonell kraftkrevende industri vært holdt utenfor ordningen. Det mener jeg er riktig å klargjøre nå, når vi ser hvor stort trykk det er på etablering av datasentre.

– Har du forståelse for at noen ordførere er skuffet?

– Jeg forstår at det kan være reaksjoner på dette, sier Aasland.

– Men jeg er opptatt av å beholde og trygge konsesjonsordningen i møte med økt forbruksvekst, spesielt fra datasentre som ønsker seg stor kapasitet i årene som kommer. Vi har gjort dette for å beskytte ordningen og opprettholde legitimiteten i den.

Les også

Enorme kraftønsker til datasentre: – Nødt til å få kontroll

– En nesestyver

I Fyresdal kommune i Telemark er selskapet EdgeConneX i gang med å bygge et datasenter. Dette var beregnet å gi kommunen 30 millioner mer i årlige inntekter ved salg av kraft. Det kan de nå se langt etter.

– Det er et betydelig tap på mellom 20 og 30 millioner kroner. Vi har kalkulert med disse inntektene, sier ordfører Erik Skjervagen (Ap).

Kommunens budsjett er på 240 millioner kroner. De ekstra inntektene kommunen kunne fått, er dermed mye penger for en kommune som Fyresdal, understreker ordføreren. Han presiserer at anslaget tar utgangspunkt i dagens kraftpriser.

– Det var en liten nesestyver dette her. Det er synd man sjonglerer med vedtatte systemer og forandrer på forutsetningene slik at det blir uforutsigbart.

GIR ARBEIDSPLASSER Ordfører i Fyresdal, Erik Skjervagen (Ap), ser uansett fram til de ekstra arbeidsplassene et datasenter kan gi. Foto: Privat

– Gullkantet for oss uansett

Skjervagen tror nok de ville satset på å bygge datasenter i kommunen uansett, men legger ikke skjul på at frafall av de ekstra kraftinntektene gjør det noe mindre attraktivt.

– Det var en ekstra motivasjon for å få det til, men denne etableringer er gullkantet for oss uansett, sier Skjervagen.

Datasenteret vil for Fyresdal gi 300 ekstra arbeidsplasser, etter byggeperioden er ferdig, anslår ordføreren. Datasenteret vil også gi ekstra inntekter i form av eiendomsskatt.

Ordfører Skjervagen er klar på at selv om endringen fra minister Aasland fører til bortfall av inntekter, har de ikke forskuttert disse. Det vil dermed ikke føre til konkrete kutt.

Vil lage overgangsordning

Energiministeren mener det er vanskelig å si eksakt hvor mange datasentre som er etablert for at kommuner skal få ut mer konsesjonskraft.

– Men for å hegne om at det er alminnelig forsyning som skal danne grunnlag for konsesjonskraftsystemet, mener jeg det er riktig å klargjøre dette, sier Aasland.

Han understreker at grepet ikke skyldes motvilje mot å etablere datasentre.

Regjeringen skal lage en overgangsordning for kommuner som allerede mottar konsesjonskraft knyttet til datasenter som er i drift.

– Dere skal lage en overgangsordning?

– Den holder vi på å renskrive nå, slik at kommunene skal se på den. Det blir noen år med overgangsordning, hvor man gradvis innfaser dette, sier han.