De viktigste tallene før lønnsoppgjøret

Fem ting du lurer på om rapporten som avgjør hvor høy lønnsvekst du får.

Fredag får vi vite hva som blir utgangspunktet for lønnsoppgjøret i år, altså hva medlemmene i TBU tror prisveksten vil ende opp på. Det vil bli et viktig tall for innbyggerne i Norge. Her ved oversiktsbilde i Storo-krysset og øvre Torshov i Oslo. Foto: Kyrre Lien / VG

Lønnsoppgjøret er også i år ventet å gi reallønnsvekst.

På fredag går et slags startskudd for årets oppgjøret, når Teknisk beregningsutvalgTeknisk beregningsutvalgUtvalget består av representanter for partene i arbeidslivet, Statistisk sentralbyrå, Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet. (TBU) legger frem lønnstatistikk og prisvekstanslag som partene i arbeidslivet tar med seg inn i lønnsforhandlingene.

På den måten kan partene forholde seg til det samme tallgrunnlaget når de forhandler om årets oppgjør.

Her er fem spørsmål du kanskje har om TBU, med svarhjelp fra sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets:

Hvilke tall kommer egentlig TBU med?

Utvalget beregner hva lønnsveksten ble i 2024. De gir samtidig en analyse av dagens status, og anslår hva prisveksten vil bli i 2025.

TBU vil også redegjøre for internasjonal økonomi, den makroøkonomiske utviklingen i Norge, arbeidsmarkedet og utviklingen i konkurranseevnen.

Lønnsveksten i 2024 er foreløpig beregnet til 5,7 prosent, viste tall fra SSB i forrige uke. Dette er årslønnsveksten, som måler hele året samlet sett mot året før.

Hvorfor er det et viktig tallslipp?

– Det er fordi der ligger diskusjonsgrunnlaget, sier Haugland.

Når partene i arbeidslivet til våren skal sette seg og diskutere hva som vil være en passende lønnsvekst for 2025, så må de også ha en felles forståelse av hvordan situasjonen i dag er for norsk økonomi.

– Dette er bakteppet for næringslivet og bedriftene som da til syvende og sist skal betale lønnsveksten. Og for lønnsmottagerne som skal skape verdiene.

Partene er da særlig opptatt av hvor mye TBU mener prisene vil øke i år.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets. Foto: Agnete Brun

Vanligvis vil arbeidstagerorganisasjonene gå ut med krav om at de i alle fall skal ha en økning i kjøpekraften.

Det betyr at lønnsveksten man er enig om, må være høyere enn den anslåtte konsumpriveksten.

– Så har man gjerne høyere krav, for eksempel «en betydelig økning i kjøpekraft».

Hender det at TBU bommer i anslagene om fremtidig prisvekst?

Ja, det hender.

– Det skjer med TBU, og det skjer også med Statistisk Sentralbyrå, med DNB Markets og det skjer med Norges Bank. Vi kjenner ikke fasit på forhånd, sier Haugland.

Hun minner om at det har vært usedvanlig store utslag i inflasjonen i kjølvannet av pandemien. Det har blitt merkbart for lommeboka til de fleste.

I fjor hadde utvalgets anslag på prisveksten vært klart under det inflasjonen faktisk endte på i tre år på rad. Ingen av de årene ga reallønnsvekst her til lands. I 2022 bommet utvalget med hele 2,5 prosentpoeng på den faktiske prisveksten.

– En kan se for seg at når en går inn i forhandlingene nå, så vil arbeidstagerorganisasjonenes representanter sørge for å ta litt høyde for at prisveksten kan ende opp høyere, etter flere år med slike overraskelser.

– Men det er ikke en formell del av lønnsdannelsen. Så LO vil sikkert protestere på at man går inn med en sånn mentalitet. Men i praksis tror jeg det er sånn.

DNB Markets tror vi får en reallønnsvekstreallønnsvekstFor at arbeidstagere skal få mer å rutte med, må lønningene stige mer enn prisene. Når lønnsveksten er høyere enn prisveksten, får man reallønnsvekst, eller det vi også kaller økt kjøpekraft. på nærmere 2 prosent i år, og at lønnsveksten ender opp på 4,4 prosent. Haugland minner om at dette kun er anslag.

Kan TBU-tallene i februar tenkes påvirke rentesettingen til Norges Bank?

– Jeg tror det blir vanskelig for Norges Bank bruke en TBU-rapport. Eksempelvis, dersom ansalget på inflasjonen mot formodning skulle legge seg høyt, så blir det vanskelig å bake inn dette formelt, sier Haugland.

SB-direktør Geir Axelsen, som leder det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret (TBU), legger frem en foreløpig rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2022. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Samtidig tror hun uansett at lønnsvekstestimatet vil bli løftet i den nye rapporten, fordi tallene for 2024 tyder på et høyere underliggende press på lønningene enn Norges Bank hadde sett for seg.

– Men hvis TBU-rapporten skulle slå til med et veldig høyt inflasjonsestimat, høyere enn Norges Bank, så vil det ikke være til hinder for at sentralbanken tenker at kanskje de også har grunn til å løfte lønnsvekstanslaget for 2025.

Hva er det aller viktigste å ta med seg fra TBUs tall?

– Inflasjonen, svarer Haugland kontant.

Som vi har vært gjennom, vil TBUs anslag for prisveksten i år være utgangspunktet for partene i lønnsoppgjøret. Og hvis du nå skulle være urolig for at et høyt anslag fra TBU, kan få Norges Bank til å bli en brems for boliglånsrenten, kan du puste ut.

– Det mars-kuttet fra Norges Bank virker rimelig sikkert. Det skal veldig masse til for at de ikke leverer det kuttet, ikke minst med den kraftige signaliseringen de hadde i slutten av januar, sier Haugland.

TBU kommer også med et oppdatert anslag i mars. Da vil de eventuelt legge små justeringer til februar-tallene. Så kan lønnsoppgjøret begynne.

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, i motsetning til hovedoppgjør, som fant sted i fjor. Disse veksler annethvert år.

I mellomoppgjør forhandles det bare om lønn, mens i hovedoppgjør forhandles det også om større spørsmål og hele tariffavtalen, inkludert pensjon og arbeidstid.

Det blir veldig sjelden streik i frontfagsoppgjøret. I 2023 endte likevel mellomoppgjøret mellom LO og NHO i en fire dagers streik.