Den vanvittige hetsen mot en gründer

DEBATT. Gründer, samfunnsøkonom og næringslivsmann Karl Munthe-Kaas. Foto: Annika Byrde / NTB

Moderate stemmer i norsk næringsliv burde skamme seg. Hvorfor sitter de stille og ser på hetsen mot Oda gründer Karl Alveng Munthe-Kaas?

Dette er en kronikk

Se for deg at du starter et selskap. Du prøver å utfordre en av landets mektigste bransjer – dagligvarehandelen.

Med tro på ideen får du investorer og ansatte med på laget. Kundene liker konseptet, og du begynner å vokse i en voldsom fart. 

Du får et teknologisk gjennombrudd i verdensklasse, og da tar selskapet virkelig av: verdsatt til ti milliarder, en norsk enhjørning – i en annen bransje enn fisk, sjøfart og olje, hvor vi tradisjonelt har blitt store.

Store utenlandske investorer kommer inn og ønsker en kraftig ekspansjon. Dere satser hardt internasjonalt. 

Så kommer tilbakeslaget.

Kapitalmarkedene snur. Nye hovedeiere tar over. De ønsker en annen internasjonal strategi, og endrer kurs. Verdier forvitrer. Gründeren og topplederen blir sparket. Samtidig har han vært avgjørende for en virksomhet som fortsatt eksisterer i Norge, og som har skapt tusenvis av arbeidsplasser. Alle som har sett en gul Oda-bil vet det. Det er et selskap som har forandret norsk virkelighet.
Er du da en «taper»?

Likevel er det nettopp dette Karl Alveng Munthe-Kaas blir forsøkt fremstilt som.

Først virker det uforståelig. Men ser man nærmere, er det ikke så rart. For han gjorde «feilen» å bruke sin erfaring til å si sin mening. Politisk.

Alle partier hevder de vil heie på gründere, innovasjon og verdiskaping. Men det viser seg at entusiasmen kommer med en uskreven klausul: Du får bare applaus så lenge du ikke utfordrer den klamme enigheten som råder blant høyresidens influencere om formuesskatten – en fortelling som står svakt både i forskning og virkelighet.

Hetsen er ikke bare stygg. Det er en form for sosial disiplinering som burde få alle moderate stemmer i næringslivet til å reagere.

Hvor er NHO? Hvor er de store næringslivsaktørene når en norsk gründer blir hetset for å si det han mener? Hvorfor sitter de stille? Hvor er invitasjonen til NHO-podkasten, som ellers ukritisk hyller gründere langt mindre suksessrike enn Munthe-Kaas?

I stedet florerer LinkedIn-tråder og Facebook-poster med stadig mer giftig mobbestemning.

I enhver annen sammenheng ville han blitt feiret og invitert til alle konferanser og podkaster i landet.

Mon tro hvordan det ville gått om han bare hadde løyet, og sagt at formuesskatten var grunnen til at ikke Oda tok helt av? 

Gründer og entreprenør Karl Munthe-Kaas møtte arbeidsminister Tonje Brenna og finansminister Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets kontorer på Youngstorget for å snakke om formuesskatt. Foto: Siv Dolmen

Se på kontrasten: Øystein Stray Spetalen. En dag støtter han KrF, et parti han tidligere mente burde bli «utradert». Neste dag kaller han Munthe-Kaas en taper.

Spetalen har nok bidratt til å prise noen aksjer riktig, men utover å akkumulere egen formue og lage uendelig mengder bråk i offentligheten – hva har han egentlig skapt?

Kanskje burde han være mer forsiktig med å mobbe en gründer som faktisk har bygd noe?

Eller Venstres Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant for Venstre, som hang ham ut for at aksjekursen i Oda de siste par årene har falt, og at Oda i sin vekstfase ikke tjente penger. Før han slettet kommentaren på LinkedIn. Modig.

Det mest absurde med hele fadesen er at Munthe Kaas blir hengt ut for hele poenget han selv bringer frem, som er at gründere i en situasjon som i Oda sjeldent blir nødt til å betale formuesskatt i vekstfasen.

Her er han ikke alene. Les forskeforum om hva som skjer med landets fremste skatteforskere. De har ingen personlig vinning av å fortelle om hva de har jobbet med i tiår. Og de kan jo ingenting. Det er bare professor ved NHH eller NTNU. Men de får altså hatmeldinger for å drive ordinær forskningsformidling. Det samme får finansredaktøren i kommunistavisen Dagens Næringsliv. Som kom i skade for å påpeke at skatt på formue i Norge er lav. Som den er.

Men til disse menneskene nytter det ikke med fakta og forskning. Formuesskatt-debatten er blitt en slags blanding av psykose og identitetsmarkør.

Den stemningen som preger debatten om skatt og fordeling er først og fremst pinlig, men også ganske farlig.

Det er derfor moderate stemmer i næringslivet burde reagere. De som ønsker en saklig og depolarisert debatt om skatt burde ta til orde for meningsmangfold.

Det ville vært politisk klokt. For skatt er noe vi burde ha en bred politisk samtale om. Det er derfor det er bra hvis vi faktisk kan få et bredt skatteforlik og en skattekommisjon opp å gå etter valget.

Men dessuten videre: hva signaliserer dette til unge mennesker som drømmer om å starte noe? Budskapet blir: Du kan lykkes – men bare hvis du holder munn. Du må smile pent, takke investorene, og like Spetalen.

For tar du ordet, risikerer du å bli dratt ned i gjørmen.

Det er ikke bare pinlig. Det er en demokratisk fallitterklæring. Fra noen av de mest ressurssterke i landet. 

Det er kort og godt en skam.