Den viktigste politiske figuren i det 21. århundret

U.S. president Donald Trump looks on, in the Oval Office at the White House in Washington, D.C., U.S., August 14, 2025. REUTERS/Kevin Lamarque Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Trump forsvinner, MAGA vil leve videre.

Dette er en kommentar

Vi er fortsatt bare et halvår inn i den andre presidentperioden til Donald J. Trump, men allerede virker verden uten ham som et disig sommerminne fra barndommen.

Vi er blitt vant til at verdens mektigste mann dominerer nyhetsstrømmen, kaster seg ut i mer eller mindre sammenhengende tirader i sosiale medier og snur opp ned på alle regler og forventninger til hvordan en president skal være.

Det ville hatt en viss absurd underholdningsverdi om ikke konsekvensene var så enorme.

Trump er personifiseringen av vår tids usikkerhet. Det er ikke dermed sagt at han alene har skapt den.

HISTORIKER. Den skotske historikeren og filosofen Thomas Carlyle (f. 1795) er kjent for sin teori om historiens store menn. Blant eksemplene er profeten Muhammed, poeter som Dante og sterke menn som Napoleon. Foto: AP / NTB

Det engelskmennene kaller The Great Man Theory regnes som håpløst utdatert blant progressive historikere. Ideen, som ble popularisert av den viktorianske skotten Thomas Carlyle, er at store personligheter er selve historiens kjerne. En Cæsar eller Napoleon, eller fra vår nære fortid en Churchill eller Gandhi – disse er ikke bare resultater av underliggende strukturer, men avgjørende for selve historiens gang.

Kontrasten er både en marxistisk historieskriving som legger vekt på de økonomiske forholdene – industrialiseringen er viktigere enn individet – og en type folkehistorie som vil beskrive hva som skjedde utenfor salongene og de mektiges korridorer.

Skepsisen til store personligheters rolle i historien kan av og til bli parodisk. Man kan si mye om eiendomsforholdene og klassekonfliktene i Frankrike etter revolusjonen, men det er vanskelig å komme utenom kraften i Napoleons person.

Når det gjelder Trump, derimot, kan vi kanskje trenge en liten dose forståelse som ikke bare kretser rundt hans personlighet.

Under den nylig avholdte Arendalsuka, ble jeg minnet om dette etter å ha hørt og snakket med Trumps tidligere presserådgiver, Anthony Scaramucci.

IKKE LENGER MAGA. Anthony Scaramucci var presserådgiveren til Trump i litt over en uke, før han måtte gå av etter noen saftige pressekommentarer han visstnok trodde var på bakgrunn. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

De som kjenner til ham i Norge, gjør det trolig fra podkasten The Rest is Politics US som veldig amerikanske Scaramucci er vert for sammen med urengelske Katty Kay.

Som type minner han ikke så rent lite om Donald Trump selv, selv om Trump-familien har aner i Tyskland, mens Scaramucci er italiensk-amerikaner. Scaramucci har posete dress, joggesko og enorme mansjettknapper. At få ville gjettet at han har rundet seksti, skyldes en solid dose Botox og hårfarge, forteller han til panelet som er samlet i Reitan Retails lokaler (de har også betalt for å få ham til Norge).

Han er først og fremst selger og forretningsmann, men som Trump selv, har han en politisk teft.

– Trump er den viktigste politiske figuren i det 21. århundret, sier Scaramucci.

Han tar ikke feil.

Ifølge den tidligere rådgiveren er USAs president uhyre intelligent, velsignet med en fantastisk politisk intuisjon og samtidig en «løgner, juksemaker og drittsekk».

Scaramucci minner om at Trump ikke oppstår fra intet, men går inn i en lang tradisjon med amerikansk populisme.

Som enhver god populist, samler Trump ulike strømninger. En av dem er økonomisk: MAGA-bevegelsen er en reaksjon mot globaliseringen.

PÅ JOBB. Anthony Scaramucci som pressesekretær i Det hvite hus. Foto: JIM WATSON / AFP / NTB

Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen var startskuddet for en politisk og økonomisk globaliseringsbølge. Optimismen var enorm da president Bill Clinton slapp Kina inn i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 1999. Kina har siden den gang blitt verdens supermakt innen produksjon – ved hjelp av subsidier, aggressiv planlegging og en gunstig valuta, ifølge kritikerne.

Det har gitt oss billigere varer, men også skapt en ny, sterk konkurrent.

Håpet var at demokratisering ville følge i den økonomiske liberaliseringens kjølvann. Det motsatte skjedde. Samtidig som økonomien er liberalisert, har autoritære krefter styrket seg. Kina er ikke bare en økonomisk konkurrent, men en sikkerhetspolitisk motstander, som blant annet støtter Russlands krigsmaskin.

Anti-woke, innvandring og det kristne høyre er selvfølgelig avgjørende for å forstå Trump, men kjernen i hans økonomiske verdensbilde er motstand mot de siste tredve årenes globalisering.

Klokken tikker ubønnhørlig for enhver president. USAs kongressvalg er i april neste år. Etter det begynner kampen om hvem som skal etterfølge Trump. Allerede da vil presidentens makt bli svekket, mener Scaramucci.

Han mener også at J.D. Vance ikke har noen mulighet til å bli valgt fordi Trump «ødelegger alt i hans bane». Bare spør tidligere visepresident Mike Pence hvordan det går med hans karriere, sier Scaramucci lakonisk.

Jeg tror han tar feil i akkurat det, men tiden vil vise.

Uansett vil ikke MAGA bli borte.

Bevegelsen «vokser seg sterk på folks sinne», og mange er fortsatt sinte. Selv om snart 80 år gamle Trump, den store mannen i historien, forsvinner ut, vil det økonomiske bakteppet som bidro til å skape ham, være der fortsatt.

Trump har skadet globaliseringen, han har ikke avskaffet den.