Derfor er influensa-viruset spesielt i år

Viruset som har smittet nordmenn så langt denne sesongen, stammer fra Hongkong-syken i 1968.

Slik så viruset H3N2 ut under mikroskopet i 2021. Siden da har det mutert uvanlig mye. (Foto: CDC / Science Photo Library, Public Domain)

Viruset som har sparket i gang influensasesongen ekstra tidlig i år, har allerede fått mange skrekkoppslag.

Men hva er det som skiller det fra andre influensavirus?

Viruset er ikke helt nytt. Det er egentlig en gammel kjenning, forteller Karoline Bragstad.

Hun er seksjonssjefen ved seksjon for influensa og andre luftveisvirus ved Folkehelseinstituttet.

– Det er en fjern, fjern, fjern slektning fra 1968-pandemien, sier Bragstad.

En pandemi som ble kalt Hongkongsyken.

Spesielt yngre har lite immunitet

I Norge har ikke denne typen virus, kalt H3N2, dominert ordentlig siden influensasesongen i 2016/2017.

– Vi har hatt litt av dette viruset gjennom flere sesonger nå, men ikke nok til at det har drevet fram store utbrudd i Norge. Så det er relativt få i Norge som har vært smittet med det de siste årene, sier Bragstad.

Derfor har mange av oss, spesielt yngre, mindre immunitet mot høstens influensa.

Ifølge rapporten for uke 49 fra Folkehelseinstituttet øker nå antallet smittede fort. I hele landet har nå 23 prosent av alle som blir testet for luftveisinfeksjoner, influensa.

På Østlandet er influensa årsaken hos hver tredje person som blir testet. 

Karoline Bragstad er seksjonssjef og forsker ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Eldrid Borgan / forskning.no)

Fjern slektning av Hongkongsyken

De siste vintersesongene har de fleste som ble smittet av influensa, fått en annen versjon av viruset.

Nemlig H1N1-viruset, som er et litt nyere bekjentskap.

– H1N1-viruset er en lillebror, eller en fjern slektning, av svineinfluensa, forteller Bragstad.

Viruset smittet fra gris til menneske og sparket i gang den relativt milde pandemien i 2009. 

Da fortrengte det en annen versjon av H1N1-viruset som hadde aner tilbake til spanskesyken i 1918.

Slik gjentar historien seg for influensa, forteller Bragstad.

– Alle influensavirusene som smitter mennesker nå, har vært pandemier en gang.

Blir sjelden kvitt dem

Da har gjerne et influensavirus først hoppet fra dyr til mennesker. 

Ofte fra fugl. Eller fra gris. Eller en kombinasjon av begge.

Og når de nye virusene først har begynt å spre seg blant mennesker, blir vi sjelden kvitt dem, forteller Bragstad.

Derfor sirkulerer alltid flere typer influensa mellom oss til enhver tid.

I sommerhalvåret herjer sykdommen på den sørlige halvkule. Mens i vinterhalvåret forflytter den seg nordover.

En underskog av muterte slektninger

Og på veien endrer de seg.

– Virus muterer hele tiden, sier Bragstad.

Du kan se for deg et stamtre hvor moderviruset har forgrenet seg til en underskog av muterte slektninger.

Derfor synes hun at det blir litt misvisende å snakke om høstens influensavirus som som et mutert virus, eller enda verre som en «mutasjon». Som om det var noe uvanlig.

Sprer seg som ild i tørt gress

Samtidig har den fjerne slektningen av Honkongsyken som dominerer nå, mutert mer enn vanlig.

Og det på en måte som gjør at immunforsvaret ikke like lett kjenner igjen denne fienden.

– Viruset har flere mutasjoner som har endret seg litt vekk fra det som vi har hatt tidligere av den type H3N2-virus, sier Bragstad.

Med lite beskyttelse i befolkningen sprer influensa seg som ild i tørt gress.

– Vi ser i dataene nå at tallene peker rett opp. Så nå tror jeg enda mer enn før at vi får en topp rett før jul, sier Bragstad.

Viruset dominerer også i mange andre europeiske land, skriver det europeiske smittevernbyrået ECDC på nettsidene sine.

Byrået peker samtidig mot asiatiske land som har vært gjennom epidemier med det samme viruset. 

Disse landene har ikke opplevd at viruset har vært farligere enn vanlig.

Nøytraliserer virus

Men flere enn vanlig kan bli syke. Så hvor godt vil vaksinen beskytte?

H3N2-viruset som smitter folk nå, har beveget seg litt bort fra varianten som finnes i vaksinen.

Allikevel vil den gi en del beskyttelse, ifølge Bragstad. 

Tester på laboratoriet ved Folkehelseinstituttet ser lovende ut.

– Heldigvis ser det ut til at vaksinen kan nøytralisere virus ganske godt til tross for endringene, sier Bragstad.

Mange eldre, men få barn tar vaksinen

Derfor anbefaler både Folkehelseinstituttet og Det europeiske smittevernbyrået at alle i risikogruppene tar vaksinen så fort som mulig.

Siden covid-19-pandemien har andelen eldre som tar denne sprøyten, økt.

Under 2023/2024-sesongen vaksinerte hele 64,5 prosent av eldre over 65 år seg mot influensa, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet.

Ofte blir det en ny bølge med smitte senere i vinter. Da kan en av de andre typene influensa være ansvarlig.

I år inneholder vaksinen tre forskjellige typer influensavirus.

Dyrkes frem i hønseegg

Grunnen til at vaksinene noen ganger bommer litt, er at det er tidkrevende å lage denne typen vaksiner.

Enorme mengder virus skal dyrkes frem i hønseegg. Så skal de inaktiveres, kuttes opp i små biter og renses. Før de tilsettes i en vaksinedose.

Folkehelseinstituttet overvåker hvilke virus som dominerer her i Norge og rapporterer det inn til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Allerede i februar må WHO bestemme seg for hvilke virus som skal være med i sprøyten vi får her i nord.

Da kan virusene utvikle seg i mange retninger over sommeren. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev