Det knaker i tilliten

Foto: Jon Elswick / AP / NTB

Epstein-filene går inn i en større strømning.

Dette er en kommentar

For ikke så lenge siden var det en del ting svært mange nordmenn tok for gitt: Det fantes en global verdensorden som USA sikret. FN var bra. Norge var et lite land med høy tillit, og norske eliter var nærmere folket enn de fleste andre steder.

Norge og våre representanter var en kraft for det gode i verden. Vi var fredsnasjonen og hadde til og med en flott fredspris. Det fremste bildet på monarkiet var Kong Olav som tok trikken eller kongen på idrettsarrangementer.

Nå sprekker det opp på område etter område.

Den internasjonale orden vi kjente, ligger for døden. USA skal sette Amerika først. FN er i full krise.

Over hele Vesten har det siste tiåret vært preget av økt mistillit til det etablerte systemet.

Norge skal liksom være annerledeslandet.

Vi var et folk av bønder og fiskere som avskaffet adelen i det øyeblikket vi skaffet oss en egen grunnlov. Bildet av oss selv – på godt og vondt – har vært nisseluelandet: Den litt naive, men i bunn og grunn gode nordmannen.

Norske politikere gikk på ski eller deltok på dugnad i helgene. Når vi laget fred i verden, gjorde vi det på den norske måten.

Sprekkene er kommet gjennom flere år.

I politikken har det vært skandaler knyttet til både aksjer og økonomiske goder. Rettssaken til Stein Lier-Hansen, som går for retten nå, viser at også den hyllede norske modellen lar seg utnytte. Blant samfunnselitene er det lett å se en annen vei eller i det minste la være å stille de kritiske spørsmålene.

Epstein-saken føyer seg inn i den store strømmen.

MØTE. Steve Bannon, Terje Rød-Larsen og Børge Brende. Bildet er fra de frigitte Epstein-filene.

Kjernen i saken er en dømt seksforbryter som allikevel klarte å karre seg tilbake til det gode selskap. Mange så en annen vei, andre ville kanskje ikke se. Varslene fra unge kvinner og mindreårige jenter var lett å overhøre i klirringen fra champagneglass og brølet fra privatfly.

Filene gir et innblikk i en del av den globale eliten, en verden av nettverk, kjennskap og vennskap hvor penger og kontakter gir makt, og hvor veldedighet, storpolitikk og hobbydiplomati går opp i en høyere enhet.

Det er viktig å understreke at de fleste med maktposisjoner, ikke er en del av disse sakene. Men hvis tilliten svekkes, rammer det hele systemet.

Epstein-filene forteller også en historie om kraften i penger og rikdom.

Vi kjenner ikke til alt rundt forholdet mellom Thorbjørn Jagland og Jeffrey Epstein, men det er noe illustrerende i bildet av arbeidergutten fra Buskerud som skal ha sendt e-poster om et mulig ferieopphold på milliardærens øy. Eller om en «felles investering» i en bolig i Norge.

Eller helten fra Oslo-prosessen, Terje Rød-Larsen, som med vidåpne øyne vasser inn i et økonomisk forhold med Epstein, og blant annet låner penger av ham.

Eller Børge Brende fra Trondheim, som så sent som i 2019, tilsynelatende uten betenkninger, avtaler middager og diskuterer om Davos-forumet kan erstatte FN. I en slags makaber ironi blir Epstein også et bindeledd til fienden av «globalistene», Maga-ideologen Steve Bannon.

Dette er ikke naivt. Det skjer ikke fordi nisseluen har sklidd ned over øynene. Den gamle nisseluen er slengt i en grøftekant.

At kongehuset og kronprinsessen også er en del av komplekset, gjør det enda mer alvorlig. Også våre kongelige er menneskelige. De kan gjøre feil. Men de representerer også en institusjon. Alltid. Uansett.

Som NRKs utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen påpeker, rammer Epstein-saken «direkte og indirekte de viktigste og mest prestisjetunge norske institusjonene: Det kongelige slott. Nobelkomiteen. Utenriksdepartementet.»

KONTAKT. Thorbjørn Jagland har vært statsminister, leder i Nobelkomiteen og generalsekretær i Europarådet. Foto: Thomas Fure / NTB

Verden var selvfølgelig aldri så rosenrød som jeg beskrev i innledningen. Men i bunn og grunn hadde og har de fleste nordmenn tillit til systemet – også til våre eliter.

Problemet med sakene som kommer strømmende nå, er at de kaster en skygge også bakover i tid. Mange vil med rette spørre om det er mer vi burde vite, mer som har vært skjult.

Derfor er det så viktig at statsminister Jonas Gahr Støre ikke har gjemt seg, men snakket åpent og klart.

Å være en del av eliten er et privilegium, men det følger også plikter med. En av disse pliktene er at det stilles høye krav til hva du gjør. Ingen trodde at den norske eliten spiste knekkebrød med brunost på hotellrommet, men det som kommer frem er noe annet.

Det er avsløringer som gjør at det knaker i sammenføyningene.

Alle de nevnte har på ulike måter beklager kontakten med Epstein og sagt at de har utvist dårlig dømmekraft.

Jeg satt i Erna Solbergs regjering da Børge Brende var utenriksminister 2013–17.