Statsbudsjettet er en plan for Norges inntekter og utgifter det kommende året.
Klokken 10 presenterte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) regjeringens forslag.
– Vi er forberedt på at det kan bli krevende forhandlinger, sa han i sin tale til Stortinget.
Det er første gang på 24 år at Arbeiderpartiet legger frem et budsjettforslag alene. Deres tidligere regjeringspartner, Senterpartiet, refser planene.
– Budskapet er at de må gå til Høyre. Det er Høyre som mener det samme som dem, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.
Stoltenberg mener på sin side at budsjettforslaget innebærer en satsing på distriktene.
– Jeg er trygg på at vi kommer til å finne en løsning på rødgrønn side i det politiske landskapet. Jeg tar på alvor hva Senterpartiet sier og hva alle de partiene vi skal forhandle med sier, sier han til NRK.
– Vedum sier dere først bør vende dere til Høyre. Er det aktuelt?
– Vi kommer til å vende oss til de partiene som har pekt på Jonas Gahr Støre som statsminister. Det har vært klart siden valgresultatet forelå, sier Stoltenberg.
Høyre mener Vedum selv har et ansvar for å sikre budsjett med Arbeiderpartiet:
– Vedum gjorde det helt klart i valgkampen at han pekte på Støre som statsminister, sier finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup.
Det er mye å bære på for Høyres finanspolitiske talsperson, Nikolai Astrup.
Foto: Ismail Burak Akkan / NRKHan er imidlertid klar på at Høyre ønsker mest mulig gjennomslag – og vil jobbe for det i ulike konstellasjoner.
– Et budsjett for å trygge landet
På forhånd har regjeringen blant annet lovet milliarder til Forsvaret, skattelotteri for unge og mer penger til norgespris.
Allerede klokken 08 ble budsjettforslagets nøkkeltall offentliggjort.
– Norsk økonomi går godt på tross av usikkerhet i verdensøkonomien, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.
Dette er nøkkeltallene
- Vil bruke 2,8 prosent av Oljefondet
Andelen tilsvarer drøyt 580 milliarder kroner.
Det er en økning fra oljepengebruken på 534,2 milliarder kroner i år målt i løpende priser – altså de faktiske prisene som ikke er justert etter inflasjon.
2,8 prosent er i tråd med handlingsregelen, som fastsetter hvor mye penger regjeringen kan bruke fra Oljefondet. Handlingsregelen setter grensen på 3 prosent.
- Anslår fall i prisvekst
Regjeringen anslår at prisveksten faller fra 2,8 til 2,2 prosent i 2026.
Det er konsumprisindeksen (KPI) som måler utviklingen av priser på varer og tjenester i Norge. I 2024 var tallet på 3,1.
- Lavere kjerneinflasjon
Kjerneinflasjonen er et begrep på inflasjon justert for avgiftsendringer og energivarer.
I statsbudsjettet anslår regjeringen at dette tallet vil falle fra 2,9 til 2,5 prosent.
Kjerneinflasjon er et tall Norges Bank er særlig opptatt av når de bestemmer renten, hvor de styrer mot et inflasjonsmål på 2 prosent.
- Økonomisk aktivitet går opp
Det ventes noe økning i fastlandsøkonomien, fra 2 prosent i 2025 til 2,1 prosent i 2026.
Fastlandsøkonomi er det vanligste målet på økonomisk aktivitet i Norge, sett bort fra olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart.
- Arbeidsledighet (nesten) på stedet hvil
Regjeringen venter at arbeidsledigheten blir på 2,1 prosent både i 2025 og 2026.
I 2024 var tallet på 2 prosent.
– Aktiviteten vokser raskere enn foregående år, arbeidsledigheten holder seg på et lavt nivå, prisveksten anslås å komme gradvis ned og det er utsikter til fortsatt høy reallønnsvekst, står det videre.
Slik reagerer de andre partiene:
Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
Ingrid Liland (MDG)
– Det er jo litt komisk å kalle dette trygg styring. For trygge arbeidsplasser og verdiskaping i fremtiden trenger vi en utfasingsplan for olje og gass, en storsatsing på kollektivtransport og at det ikke lenger er gratis å ødelegge natur.
Hun mener budsjettforslaget er «mer av det samme gamle».
– De kutter kraftig i støtten til energieffektivisering, elbilfordeler og penger til grønn industri.
Ole Berg-Rusten / NTB
Marie Sneve Martinussen (R)
– Det trengs kraftigere tak mot Forskjells-Norge fra stortingsflertallet. Vi må sikre en ny giv for minstepensjonister, uføre og arbeidsfolk. Vi må styrke velferden med bedre kommuneøkonomi, bemanning og tannhelse, sier Rødt-lederen.
– Blant annet foreslås et kraftig kutt i engangsstønaden for nybakte foreldre som står uten inntekt. Dette er smålig og usosialt, mener hun.
Gorm Kallestad / NTB
Kirsti Bergstø (SV)
– Dette er ikke trygg styring. Ap hadde mulighet til å gjøre noe med de store utfordringene i vår tid, men leverer et ambisjonsløst forslag, som ikke gir folk bedre råd, ikke reduserer ulikheten, eller tar miljø på alvor, mener SV-lederen.
– Nå går det godt i norsk økonomi, men det går ikke bra for alle. Da må politikken brukes til å ta nødvendige grep for å omfordele mer og utvide velferden.
William Jobling / NRK
Bjørn Arild Gram (Sp)
Sp mener Ap bommer på folks utfordringer:
– Dette er uholdbart. Vi må vurdere om vi i det hele tatt skal sette oss til forhandlingsbordet med stillingen 0-2 i disfavør av tjenester nært folk, næringslivet og alle som har hatt med studiegjeldsletting i regnskapet når de har pakket flyttelasset eller tatt opp lån, sier Gram.
Terje Pedersen / NTB
Nikolai Astrup (H)
– Det ser ut til at regjeringen bruker mye penger, i kjent stil fra tidligere år. Norge har store muligheter, men også store utfordringer.
Astrup er spesielt opptatt av tre områder: øke verdiskapingen, kutte skatter og slå ned på kriminalitet.
– Nå gjenstår spørsmålet om dette statsbudsjettet bidrar til det.
Lise Åserud / NTB
Hans Andreas Limi (Frp)
– Det blir krevende forhandlinger i Stortinget. Det er fire partier som har forskjellige prioriteringer.
– Nå er det viktig å prioritere det som er aller viktigst for landet, og for vanlige folk. Vi burde brukt en del av handlingsrommet til å redusere skatter og avgifter. Og så må vi satse på justis, fordi vi har en økende kriminalitet i Norge.
Ole Berg-Rusten / NTB
Abid Raja (V)
– Når regjeringa nok en gang setter ny norsk rekord i oljepengebruk, vitner det om ei regjering som verken klarer å prioritere eller å føre en ansvarlig økonomisk politikk.
Han kaller det politisk latskap, og frykter at budsjettet vil være dårlig nytt for renta framover.
– Jeg frykter dessuten økt oljepengebruk etter en budsjettavtale med «tuttifrutti»-gjengen.
Tom-Richard Hanssen Olsen / NRK
Jørgen H. Kristiansen (KrF)
– Dette er et frontalangrep på familiene.
Han sier han er sjokkert over forslag til kutt i foreldrefradraget
Finansminister Stoltenberg møtte pressen på vei til Stortinget grytidlig onsdag morgen:
– Det er ikke noe annet dokument som er viktigere for folks økonomi enn statsbudsjettet. Jeg føler ydmykhet og respekt for det som skal gjøres i dag, sa han.
Stoltenberg beskrev samtidig budsjettet som «ansvarlig».
Økonomiprofessor: – Ikke bra for renta
Arbeiderpartiet kan ikke vedta statsbudsjettet alene. De er avhengige av både Senterpartiet, SV, Rødt og MDG for å danne flertall i det nye Stortinget.
Denne gang er det knyttet ekstra stor spenning til hvordan veien dit blir.
De rødgrønne kravene spriker nemlig i alle retninger – særlig når det gjelder skatt, olje og klima.
Det er først når partiene blir enige, at det endelige statsbudsjettet kan vedtas.
Da kan oljepengebruken bli enda høyere, tror økonomiprofessor Ola Grytten.
– De andre partiene kommer til å ha budsjettkrav som koster penger, sier han til NRK.
Ola Grytten
- Økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole (NHH).
– Jeg ser ikke for meg at regjeringen klarer å få dette budsjettet gjennom uten å bruke mer oljepenger. Det er ikke bra for inflasjonen og renta, sier Grytten.
Også sjeføkonom Kjersti Haugland tror forhandlinger kan bety mer oljepenger.
– Det er åpenbart en risiko for at det kan skje, sier hun.
Kjersti Haugland
- Sjeføkonom i DNB Carnegie.
Oljepengebruken som budsjettet nå legger opp til, er likevel som forventet, mener Haugland.
– Det er i tråd med både våre forventninger og det Norges Bank ventet. Disse tallene kommer ikke til å endre det sentralbanken tenker om renta, sier hun til NRK.
Publisert 15.10.2025, kl. 07.44 Oppdatert 15.10.2025, kl. 12.55
English (US) ·