Dette ser stygt ut

6 hours ago 4


Over lang tid har både aktivister og partier på venstresiden krevd at Oljefondet skal trekke alle investeringer ut av Israel. Det ble nedstemt i Stortinget før sommeren.

Oljefondet må ha klare regler som står seg over tid, og som sikrer avstand mellom politikere og de som står for investeringene. Regelverket er strengt, og slår fast at det ikke skal investeres i selskaper som medvirker til brudd på menneskerettigheter og folkeretten.

Det burde da holde?

Men nå ser det ut som kritikerne av Oljefondets investeringer i Israel har hatt rett: Det er grunn til å stille spørsmål ved om regelverket er godt nok, og om det blir fulgt.

 Amanda Pedersen Giske / NTBOljefondsjef Nicolai Tangen lanserte bok i dag, men ble møtt med spørsmål om fondets investeringer i selskaper som tjener penger på den israelske krigføringen på Gaza. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Aftenposten dokumenterte mandag at Oljefondet kjøpte seg opp i selskapet Bet Shemesh – etter at det var klart at Israel begikk brudd på folkeretten. Det har vært en god økonomisk investering: Selskapet, som vedlikeholder israelske kampfly, har tjent godt på Israels krigføring på Gaza.

VG/E24 fulgte tirsdag opp med en sak om droneselskapet Next Vision, som selv sier de tjener gode penger på krigen.

Avkastningen har vært pen.

Eller, stygg.

Sjef for Oljefondet, Nicolai Tangen, peker på at det ikke har vært noen røde flagg ved Bet Shemesh Engines Holdings. Selskapet har heller ikke vært på noen eksklusjonsliste.

Formelt har derfor Oljefondet gjort alt etter boken: Bare jaktet mest mulig penger til fremtidige generasjoner.

 Amir Cohen / Reuters / NTBØdelagte bygninger nord i Gaza. Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

Men man kan jo lure på hvem som heiser flaggene på selskaper når vedlikehold av kampfly som bomber Gaza gir grønt flagg. Det burde i alle fall stått et stort spørsmålstegn ved selskapet.

Det kan se ut som om terskelen for å ekskludere selskaper fra oljefondets investeringer er for høy, eller at vurderingene i Etikkrådet ikke skjer hyppig nok.

Nicolai Tangen peker på politikerne, som har sagt at det er ok å investere i Israel. Han har på den ene siden rett: Retningslinjene var nettopp oppe til behandling i Stortinget, og flertallet mente de står seg.

Men det blir for enkelt. Oljefondet er ikke uten ansvar. «Vi er jo ikke inne der bevisst for å forsøke å dra nytte av den situasjonen som er der,» uttalte Tangen til TV2. Men fondet har altså kjøpt seg opp i selskaper som øker inntjeningen nettopp på grunn av krigføringen.

 Siv DolmenRødt-leder Marie Sneve krever ekstraordinært møte i Stortinget for å få svar fra regjeringen om Oljefondets investeringer. Foto: Siv Dolmen

Oljefondet kan selv anbefale Etikkrådet å utelukke selskaper. Gitt den politiske debatten som har vært om nettopp Israel, Gaza og norske investeringer, burde det vært svært høy aktsomhet.

Man må ha bodd under en stein for å ikke ha fått med seg at enhver investering i et israelsk selskap, slik krigen har utviklet seg, må gjøres med omhu.

I utgangspunktet er det et fornuftig system: Oljefondets forvaltere skal skaffe mest mulig penger. Etikkrådet setter grensene for hvilke selskaper de kan investere i. Og det er Finansdepartementet som setter reglene etikkrådet forvalter.

Det kan ikke være opp til den enkelte fondsforvalter å gjøre de etiske avveiningene. Retningslinjene bør heller ikke skifte hver gang Norge får en ny regjering: Forvaltningen av Oljefondet må være forutsigbar og langsiktig.

Men vi har alle et eierskap i dette fondet. Vi må kunne ha full tillit til at investeringene er etisk forsvarlige.

 Ole Berg-Rusten / NTBStatsminister Jonas Gahr Støre i Politisk kvarter på NRK tirsdag. Han har blitt presset fra begge sider for hvordan regjeringen håndterer Israels krigføring på Gaza. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Regjeringen har over lang tid blitt presset fra begge sider for sin håndtering av Israels krigføring på Gaza.

Fra venstresiden har kravene om at regjeringen må gjøre mer vært høylytte hele veien: Boikott, sanksjoner og krav om å slå fast at det skjer et folkemord på Gaza.

Fra høyresiden har kritikken vært at den har brukt for mye tid på Midtøsten, og at anerkjennelsen av Palestina kom for tidlig.

Nå er ikke lenger motstanden de fikk for anerkjennelsen av Palestina like sterk. En rekke større, viktigere land har kommet etter: Frankrike, Storbritannia, Canada.

Støre har på en måte fått rett. Så grufull situasjonen på Gaza har blitt, er det bedre å ha gjort mer for tidlig enn mindre for seint. De siste dagene har regjeringen sett seg tjent med å løfte saken. Støre har ønsket å snakke om Midtøsten i valgkampen.

Og så kom sakene om Oljefondet, og finansministeren måtte holde pressekonferanse.

Plutselig står Gaza-aktivister og høyresiden sammen om å presse regjeringen. LO krever at Oljefondet selger seg ut av israelske selskaper som tjener på krigen. Erna Solberg sier følgende til VG: «Dersom disse investeringene er i tråd med retningslinjene, mener vi det er behov for å vurdere retningslinjene på nytt og krever svar fra regjeringen».

Dette skjer på Støres vakt, på finansminister Jens Stoltenbergs vakt. En vanskelig sak har brått blitt verre.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article